Helsestasjonen for ungdom har drop-in hver dag i sommer

I sommer kan du som er mellom 13 til 20 år komme innom Helsestasjonen hver dag


– mandag til fredag, fra klokka 9 til 14, fra 27. juni til og med 16. august

En helsesykepleier er tilstede hver dag. Er det noe du lurer på eller trenger noen å snakke med kan du stikke innom oss. Vi kan også hjelpe deg å bestille time til lege, skriver RØros kommune på sine nettsider.

De som jobber der har taushetsplikt. Tilbudet er gratis, og du trenger ikke bestille time.

Du finner Helsestasjonen på Øverhagaen 7 (Hovedinngangen til Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter)

Her er noe av det de kan hjelpe deg med

  • prevensjon og beskyttelse – du får også gratis kondomer der
  • seksuelt overførbare sykdommer – du kan teste deg og få behandling for klamydia, kjønnsvorter, herpes med mer.
  • spørsmål om seksualitet, seksuell legning, forelskelse
  • graviditet
  • psykisk og fysisk helse
  • generelle ungdomsvansker
  • spiseforstyrrelser
  • rusproblematikk
  • å vokse opp i to kulturer
  • mobbing, trøbbel hjemme, på skole eller med venner

Hvis du er syk og trenger oppfølging, bør du gå til fastlegen.

Ber om innspill fra hele det samiske samfunnet

Sametinget sender rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen ut på høring for å innhente synspunkter fra det samiske samfunnet. Hensikten er å innhente innspill og meninger angående rapportens innhold og de foreslåtte tiltakene, samt å få innsikt i hvilke forsonende tiltak som eventuelt mangler.

Rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen, som ble overlevert Stortinget 1. juni i år, markerer en viktig milepæl i arbeidet med å anerkjenne og adressere historisk urettferdighet og overgrep mot det samiske folk. 

– Det er viktig for Sametinget å vite hva det samiske folket tenker om rapporten. Er den dekkende for sannheten om fornorskningen? Er det noen temaer eller områder som mangler i rapporten? Vi er opptatt av at det samiske samfunnet får anledning til å uttrykke sine synspunkter og bidra til den videre forsoningsprosessen, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR) i en pressemelding fra Sametinget.

Sametinget ønsker bred deltakelse fra det samiske samfunnet, inkludert samiske organisasjoner, institusjoner, enkeltpersoner og andre relevante interessenter.

Nasjonalt kulturløft
Høringen vil bidra til at Sametingets plenum får et bredere grunnlag til å diskutere og vurdere rapporten, som skal behandles som en egen plenumssak.

I rapporten er de forsonende tiltakene sortert under fem pilarer; kunnskap og formidling, språk, kultur, forebygging av konflikter, og implementering av regelverk. På høringas nettside vil man finne tiltakene samlet. 

– Blant tiltakene foreslått finner vi blant annet nasjonal satsning på gjennomgående språkopplæring fra barnehage til voksenopplæring, et nasjonalt kulturløft, og en gjennomgang av om vedtak som er gjort i minoritetspolitikken faktisk er igangsatt i praksis i Norge, sier sametingsråd Balto. 

Sametinget oppfordrer alle med interesse for samiske spørsmål og forsoning til å delta aktivt i høringen. Høringsinnspill sendes via et digitalt skjema på Sametingets nettsider. Det er også mulig å sende inn sine innspill via vanlig post, adressert til Sametinget.

– Vårt mål er å sikre at rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen står seg som en kraftfull og rettferdig dokumentasjon av fortidens urettferdigheter, samtidig som den legger grunnlaget for en forsonende prosess og en styrking av samiske rettigheter og samfunnet som helhet, avslutter sametingsråd Balto.

Mer informasjon om hvordan man kan delta er tilgjengelig på Sametingets nettsider www.samediggi.no. Høringsfrist er 30. september 2023.

Beredt til å forsvare kulturarven?

Vi trenger en plan for hvilke kulturminner som skal beskyttes, hvis det verste skulle skje og krigen kommer til Norge, skriver Riksantikvar Hanna Geiran i dette leserinnlegget.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegget er først publisert på Forsvarets Forum.

Menneskeliv er alltid viktigst. Likevel har mennesker og kulturminner én ting til felles: Når de er borte, er de borte for alltid. Derfor trenger våre kulturminner beskyttelse. NIKU-forsker Nina Jernæs stilte spørsmålet om «kulturminner ikke er viktige nok» i norsk beredskap, og hun håpet at Totalberedskapskommisjonen skulle bevise at påstanden var feil.

Ikke alle felt kan dekkes i en rapport om totalberedskap. Likevel er det viktig å planlegge for hendelser som kan true kulturarven og kulturminnene.

Om det verst tenkelige skjer, må samfunnet vite hvordan vi kan beskytte våre umistelige kulturminner. Tenk på den snart tusen år gamle Nidarosdomen, Urnes stavkirke, Bryggen i Bergen eller trehusene på Røros. Eller tenk på alle kulturminner som betyr noe i våre egne nærmiljø. I Ukraina ser vi også at ikke bare de store institusjonene rammes, men at også museer, teatre og gudshus angripes.

Vi trenger en plan for hvilke kulturminner som skal beskyttes, hvis det verste skulle skje og krigen kommer til Norge. Vi må også forberede oss på naturkatastrofer, og at vi kan tape viktige kulturminner og kulturmiljø som følge av klimaendringer.

En internasjonal utfordring

Kulturarv skaper tilhørighet og fellesskap, og i 2017 godkjente FNs sikkerhetsråd resolusjon 2347. Den understreket at kulturarven er uttrykk og representant for et samfunns identitet. Dessverre har kulturarv bevisst blitt brukt som både mål og virkemiddel i terror, krig og konflikt.

Dette kommer til uttrykk som ødeleggelser eller plyndring, eller ved at flukt og voldshandlinger svekker muligheten til å eie sin egen kulturarv. I vår samtid ser vi også at kulturarven blir et virkemiddel for å skrive om historien, slik at bestemte fortellinger eller «sannheter» kan bli en del av propaganda.

UNESCO-konvensjonen om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt (1954) og annen protokoll (1999) forplikter statspartene til å etablere preventive tiltak i fredstid for å beskytte kulturarven mot å bli skadet eller ødelagt i terror, krig og konflikt. Konvensjonen ble ferdigstilt i 1954, ratifisert av Norge i 1961, før den fikk en tilleggsprotokoll i 1999 etter erfaringene fra krigføringene på Balkan. Målet med konvensjonen er å hindre at kulturarv blir brukt som militært mål. Annen protokoll stadfester at bevisst skade på kulturarv er et brudd på folkeretten. Dette stiller store krav til vår beredskap for kulturarven.

Bedre beredskapsplaner i Norge

De samme beredskapsprinsippene som gjelder ellers i samfunnet, skal også gjelde for kulturminnene. Riksantikvarens mål er å bidra til at kommunikasjonen og samarbeidet om beredskap blir styrket på tvers av sektorer og nivåer. På denne måten vil ansvarlige sektorer sammen bidra til at ødeleggelse av kulturarven blir begrenset eller forhindret ved ekstreme hendelser som krig og konflikt eller naturkatastrofer.

Riksantikvaren vil bidra til å begrense eller hindre ødeleggelse av kulturarven dersom vi blir utsatt for et angrep. Dette krever at kulturarven er bedre integrert i beredskapsplaner på både kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Sektorprinsippet sier at sektorer og institusjoner tar sitt ansvar for kulturarven. Flere kulturinstitusjoner har beredskapsplaner, men ikke alle. De som finnes handler i hovedsak om trusler i fredstid som brann, tyveri og oversvømmelse. Riksantikvarens mål er å bidra til at så mange kulturinstitusjoner som mulig har gode beredskapsplaner som også tar for seg trusler fra terror, krig og vandalisme.

Verden er annerledes i dag enn den var før februar 2022. Kommisjonens NOU er et steg på veien mot et samfunn som tar beredskap på det største alvor. Vi mener at det betyr at også norsk kulturarv må tas på alvor i vår beredskap.