UFO-søk i Djupsjøen – Hvis det er noe der så finner vi det

Denne uken undersøker et dedikert mannskap bunnen på Djupsjøen, på jakt etter spor av en mystisk flygende gjenstand som skal ha landet i sjøen i 1947. Det ble gjort flere søk på 60- og 70-tallet, men nå søkes det med båt, fly og moderne teknologiske redskaper.

UFO-forskere, filmcrew, og andre interesserte samlet seg ved Djupsjøen tirsdag. Fra lokalbefolkningen dukket det opp flere som har opplevd de opprinnelige søkene som ble foretatt på 60- og 70-tallet, og det ble en sosial dag mens filmselskapet UpNorth Film dokumenterte det som foregikk.

Les også: UFO-jakt i Djupsjøen kan bli TV-produksjon for strømmegigant

Kompetansen er enorm
Lederen for operasjonen, Rune Røstad, har samordnet det hele og er den opprinnelige initiativtakeren bak prosjektet. Røstad er en av karakterene som blir portrettert i dokumentarserien som utvikles av UpNorth Film.

– Vi har samlet info, vært på plassen og gjort nye utregninger for å finne ut hvor vi skal søke hen, sier Røstad. 

Uken startet med å kartlegge og sjekke grunnforholdene i sjøen. Med seg har de “Multi Beam” og “side scan”, for å kartlegge hva som finnes på bunnen. 

– Hvis det er noe her så finner vi det, sier Røstad, – Kompetansen som er her er enorm, både når det gjelder lokalkunnskap og annet. Vi har flydd inn folk fra Sverige og Oslo og er til sammen 17 stykker, med astrofysikere, UFO-forskere og mer.

Så langt er Røstad fornøyd med søket.

– Alt har gått av seg selv, så nå begynner vi å lure på hva som kan gå galt, fleiper Røstad, og sier at de har blitt svært godt mottatt av lokalbefolkningen. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Røstad med crew ved Djupsjøen tirsdag. Foto: Svend Agne Strømmevold
Pilot Frank Gunnes Mikkelsen og Rune Røstad under filminnspilling. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Spøkelsesraketter og hemmelige våpen
Bakgrunnen for søket er en observasjon gjort av Bernard Sollie med flere i 1947. På 60- og 70-tallet fikk hendelsen mye oppmerksomhet og det ble foretatt flere søk som fikk mye oppmerksomhet i nasjonale medier.

På 40-tallet ble lignende observasjoner av lysende, flygende gjenstander omtalt i mediene som “spøkelsesraketter”, og tidligere ble de ofte kalt “spøkelsesluftskip”.

Forfatter av boken “UFO – spökraketer, ljusglober och utomjordingar”, Clas Svahn, er blant UFO-forskerne som deltar i leteaksjonen ved Djupsjøen. 

– I 1946 syntes spøkelsesraketter over Norge, Sverige og Finland, først og fremst. Og da fantes det ingen tanker om flyvende tallerkener eller utenomjordiske, men det ble skrevet mange artikler i avisene om dem. Men at det skulle ha noe med andre planeter å gjøre ble ikke nevnt. Bare at det var noe ukjent, og trolig – tenkte man – hemmelige våpen, sier Svahn, og forteller at lignende flygende objekter skulle ha landet i mange svenske og norske sjøer i 1946. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kåre Wessel er tidsvitne fra søket som ble gjort på starten av 70-tallet. Her i samtale med UFO-forsker Clas Svahn. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Dokumenterer UFO-jakten
Med på søket er et filmcrew fra UpNorth Film, som er i gang med å utvikle en dokumentarserie som omhandler seks ulike personer og med hessdalsfenomenene i fokus. Produsent for serien er Christian Auné Falch.

– Jeg har vært Hessdalsentusiast på privaten i mange, mange år, sier Auné Falch, – Jeg har hatt mange bløte, kalde kvelder i Hessdalen, og om jeg ikke har truffet romvesen der, så har jeg i hvert fall truffet mange spennende, trivelige folk, mange karakterer, mye historie, mye lidenskap ,og alt det vi dokumentarister leter etter. 

For noen år siden begynte Auné Falch å se på muligheten for å lage en film knyttet til fenomenet i Hessdalen.

– Det er så snedig for vi har pleid å reise verden rundt for å lage film. Colombia, Vatikanet, Iran og så videre. Vi har reist verden rundt for å finne spennende  folk og spennende plasser, men så viser det seg at vi har alt som en god dokumentar krever rett i vår egen bakhage. 

Regissør Gunnar Hall Jensen og produsent Christian Auné Falch fra UpNorth Film. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Skal vurdere å øke kapasiteten i Brekken barnehage

Behovet for barnehageplasser i Brekken har økt. Nå skal det opp til vurdering å øke bemanningen med en fagarbeider/assistent. 

Saken skal opp i kommende formannskapsmøtet 15.06.

– Behovet for barnehageplasser i Brekken har økt de siste årene. Siden barnehageåret 20/21 fram til inneværende barnehageår, er kapasiteten økt fra 12 til 24 plasser. Etter hovedopptaket i år øker barnegruppa til 30 plasser, fordelt på 22 barn. Alle oppfyller aldersmessig rett til plass i barnehage. Sett ut fra helheten er det uproblematisk å øke antall plasser i barnehagen. 

30 barnehageplasser krever en minimumsbemanning på tre barnehagelærere og to fagarbeidere/assistenter. Med kompetansen i dagens personalgruppe, er det behov for å øke bemanningen med en fagarbeider/assistent.

Det er et midlertidig behov for å øke kapasiteten i Brekken Barnehage fra 24 ekvivalenter og opp til 32 i barnehageåret 2023/2024. Behovet for økt finansiering anslås til kr 500.000 i 2023 og kr 700.000 i 2024. 

Kommunedirektøren bes om å se på en finansiering av dette ved behandling av regnskapet for 2022 og saldering av tertialregnskap våren 2023, eventuelt kombinert med bruk av midler fra disposisjonsfond.

Grunnbemanning økes med ett årsverk. Denne økningen finansieres med at budsjett for barnehagene økes 300 000,- for 2023. Dette gir en helårseffekt på 650 000,- for 2024. For å kunne ta imot flere barn, er det behov for å kjøpe inn noe inventar og utstyr. Dette finansieres av økt brukerbetaling.

Spår styrtregn

Meteorologene på Twitter skriver at det vil bli flere runder med styrtregn i Sør-Norge fremover. Blant områdene som rammes er Røros. 

På bildet vises hvilke områder som kan få 20 mm regn i løpet av én time torsdag ettermiddag og kveld.

Meteorologene skriver videre at torden kan oppstå i forbindelse med bygene.

Bekymret for ruskjøring i Røros

Politiet har avholdt flere trafikkontroller i juni. Nå advarer politiet mot ruskjøring i Røros kommune – Politiet greier ikke å ta alle ruspåvirkede sjåfører, men med hyppige kontroller, prøver vi å øke sikkerheten for alle veifarende.

Politiet på Røros gjennomførte en trafikkontroll i 60 km/t-sone på Røros, torsdag 1.6.23 på kvelden.
Resultatet ble 1 forenklet forelegg for fart, 71 km/t, og en fører som ble anmeldt for ruskjøring.

Det ble også gjennomført en trafikkontroll i Røros sentrum fredag 9.6.23 på kvelden.
En person ble anmeldt for ruskjøring og kjøring uten gyldig førerkort.
Det ble samtidig gjort et beslag av narkotika.

Søndag 11.6.23 på kveldstid ble det gjennomført en trafikkontroll på FV30 i Ålen.
To forenklede forelegg for høy hastighet.
I tillegg fikk en ung sjåfør sitt førerkort beslaglagt for å ha kjørt i 116 km/t i 80 km/t-sonen.

Politiet antar at det i Norge kjøres ca 140.000 turer hver dag med rusede sjåfører.

– De er ruset på alkohol, narkotika og medisiner, skriver avsnittsleder Øyvind Unsgård i en pressemelding, og skriver videre at det hemmer kjøreferdighetene, og mange trafikkulykker kunne ha vært unngått dersom rusede sjåfører har blitt holdt borte fra veiene.

Politiet greier ikke å ta alle ruspåvirkede sjåfører, skriver Unsgård. 

– Men med hyppige kontroller, prøver vi å øke sikkerheten for alle veifarende. Vi ser stadig at kontroller varsles, slik at rusede sjåfører kan styre unna disse. Mange benytter seg av disse tjenestene som bidrar til at veiene blir et mindre trygt sted å ferdes etter.

Politiet får stadig meldinger om farlig kjøring i Røros-regionen, og det kjøres i høye hastigheter både med motorsykkel og personbiler.

– Vi vil fortsatt gjennomføre trafikkontroller for å forebygge alvorlige trafikkulykker i vårt distrikt.

Mattilsynet og politiet: Etterlat aldri hunden i varm bil

Sommer og høye temperaturer er forbundet med flere farer for våre firbente venner. Mattilsynet og politiet advarer særlig mot å etterlate hunden i varm bil i sommer.

Hvert år utsettes hunder i varme biler for overoppheting, noe som medfører store lidelser og i verste fall død.

– Det blir raskt veldig varmt i en parkert bil. Forlat derfor aldri hunden i bilen på en varm dag. Selv om bilen står i skyggen og det er 18 grader utendørs, stiger temperaturen fort til 38 grader inne i bilen. Hunder svetter ikke på samme måte som mennesker, og blir derfor raskt varme. Resultatet kan bli en alvorlig overoppheting av dyret selv om du bare er borte i kort tid, sier Ann Margaret Grøndahl, seksjonssjef i Mattilsynet, region Stor-Oslo.

Mattilsynets klare oppfordring til hundeiere er å nøye vurdere om det er nødvendig å ta med hunden på tur i sommervarmen, særlig hvis dyret er tenkt å sitte igjen i bilen. Som regel har hunden det bedre hjemme.

Tabellen viser hvor fort en parkert bil blir rene badstuen, selv om den står parkert i skyggen med lufting fra vinduene.

TidTemperatur uteSkygge/solTemperatur i bil
08.3014°CSkygge 19°C
09.3018°C Skygge 38°C 
10.3020°CBlandet 47°C 
11.3020°CSol 58°C 
12.0023°C Sol 62°C 
13.3022°CSol 85°C

Temperaturen stiger fort i en parkert bil. Denne tabellen viser hvor fort det kan utvikle seg til en alvorlig situasjon, og er ment som en illustrasjon. (Tidsforløp og temperatur vil variere med værforhold, hvor bilen står plassert, hvilken farge bilen har osv.) Kilde: The Animal Protection Institute.

Finn bilens eier

Politiets operasjonssentral mottar jevnlig meldinger om hunder innelåst i varm bil.

– Hvis du observerer en hund etterlat i bil som er urolig, peser mye, flytter mye på seg, står oppreist, graver, bjeffer og så videre, kan det være tegn på overoppheting, sier Ann Elisabeth Svanberg, miljøkrimkoordinator i Øst politidistrikt.

Politiet oppfordrer innbyggere som er bekymret for en hund om å forsøke og lokalisere bilens eier. Dette kan du gjøre via SMS til Statens vegvesen. Tast inn REGNR (mellomrom) og registreringsnummer, og send meldingen til 2282 (eksempel REGNR AJ29347). Får man opp et navn, kan du bruke nummeropplysningen og forsøke å kontakte eier på mobil.

Hvis du ikke får tak i bilens eier, må du kontakte politiet på telefon 02800. Politiet forsøker da å finne og varsle eier av bilen. I enkelte tilfeller må de knuse ruten for å få dyret ut.

Dersom dyret lider, og du verken oppnår kontakt med eier, politi eller Mattilsynet kan du selv ta deg inn i bilen for å hjelpe ut dyret. Men du må være overbevist om at dyret lider, og du må være forberedt på å forklare deg for politiet om hvorfor innbruddet var nødvendig.

Vær oppmerksom på hundens signaler

Mattilsynet har flere oppfordringer til hundeeiere i sommer. Å ta med hunden på tur på varm asfalt, stå i ferjekø eller være på stranda eller i luftegården uten mulighet for skygge, er ikke en god idé når temperaturen er på det høyeste.

– Mange hunder har tykk pels og dette påvirker dem i stor grad. Hunder har i liten grad svettekjertler og er avhengig av å pese for å kvitte seg med overskuddsvarme. Enkelte hunderaser er dessuten avlet for et ekstremt kort neseparti, og det kan påvirke avkjølingsmulighetene, sier Ann Margaret Grøndahl i Mattilsynet.

Generelt ber hun hundeeiere ta hensyn til hundens behov på varme sommerdager. Vær oppmerksom på signalene til hunden: Henger den etter på tur? Peser den kraftig? Tilpass aktiviteten til det hunden har det bra av!

Avkjøl hunden ved heteslag

Det er fort gjort at dyrene får heteslag i varmen. Sørg for at det alltid er vann tilgjengelig der dyrene er. Ta med en ekstra flaske vann og drikkeskål hvis du skal på en lengre tur.

Hvis kjæledyret skulle få heteslag, er det viktig å reagere raskt og avkjøle dyret med vann. Enten ved å dusje det, eller legge det i et badekar. Pass på at vannet ikke er for kaldt, det kan fremkalle sjokk. Ikke bruk is. Det er viktig at dyret får rask oppfølging av veterinær ved alvorlige tilfeller av overoppheting, da det kan ha behov for væsketilførsel eller medisiner.

Faktasak:  

Mattilsynets råd til hundeeiere i varmen:

  1. Forlat aldri hunden i bilen på en varm dag
  2. Ikke ta med hunden ut på tur i solen når det er svært varmt ute
  3. Man bør vurdere å holde pelsen kortklipt i den varme sesongen
  4. Ta med hunden til steder hvor den kan bade
  5. Ta med rikelig med vann både til drikke og til avkjøling
  6. Oppsøk/hold dere i skyggen på varme dager