Bransjen reagerer på skjenketider

Under årets Rørosmartnan var skjenkestart klokken 13.00 mens det tidligere har vært 11.00. Flere aktører i utelivet reagerte på at innskrenkede skjenketider hadde negativ påvirkning på omsetningen, og etter årets arrangement har bransjen hatt et møte om saken.

Den 27. april vedtok kommunestyret å revidere alkoholforskriftens punkt om skjenkestart under Rørosmartnan, og nå ligger saken på høring. 

I et høringsinnspill signert hotellsjef ved Bergstdens Hotel, Christoffer Laugen, ble møtet referert til.

I referatet skriver han at mange av martnan’s gjester kommer fordi dette er et arrangement som i tillegg til handel er et sted  der de også vil få med seg utelivet som Martnan har tilbudt i mange år. 

– Skuffelsen var stor hos mange  da de fikk beskjed om at det ikke var mulig å kjøpe seg et glass vin eller øl til lunsjen, kanskje spesielt  hos dagsturistene som har tatt seg fri og kommer for å oppleve Martnas livet en dag.

40-50 meter kø
I referatet står det at flere av  skjenkestedene opplever at gjester kommer og oppholder bord fram til kl 13.00, da uten omsetning på bordet før 13.00. 

– Det er allerede en utfordring med nok sitteplasser til matservering, og i år ble det enda mindre seter da flere valgte å ikke åpne sine serveringssteder før kl 13.00. 

På et av skjenkestedene skal det ifølge møtereferatet lørdag formiddag ha vært 40-50 meter kø 30 minutter før åpningstid. 

– Dette er et  veldig dårlig signalement til reisende som kommer til Røros denne uken. Dette går ut over  renomméet til Rørosmartnan som arrangement. Vil de tilreisende komme tilbake og hva fortelles  videre? 

I referatet spørres det om ikke kommunen heller bør bidra til å beholde rammevilkårene til Rørosmartnan som det  arrangementet det har blitt, og etter to år med avlyst Martnan på grunn av korona trenger arrangementet tillit. Dette opplever flere av skjenkestedene er svekket etter årets Martnan.  

Konsekvenser for serveringsstedene
– Mange av gjestene går skuffet ut fra serveringsstedene og rett på butikken eller polet for å kjøpe seg  alkoholholdig drikke, og dette konsumeres da i gatene og i de åpne bakgårdene, skrives i referatet, og det presiseres at på skjenkestedene konsumeres alkohol under kontrollerte former mens i gatene og bakgårdene er det ingen kontroll.

Dårligere tilbud for tilreisende
Det skrives videre at for mange er omsetningen denne uken grunnlaget for å holde ansatte i arbeid fram til sommersesongen starter, omsetningstapet kan i verstefall føre til at rørosinger ikke har disse  tilbudene resten av året da det ikke er økonomisk forsvarlig å holde åpent og folk i arbeid.  

– Flere av stedene som valgte å holde åpent timene før kl 13.00 har med dette økte kostnader med redusert inntekt og signaliserer at de ikke vil åpne før kl 13.00 til neste år. Dette fører til at alle tilreisende får et enda dårligere tilbud på matservering tidlig på dagen, skrives i referatet.

Demonstrerer foran Stortinget

Lørdag markerte 600 dager siden høyesterettsdommen som erklærte at vindkraftanlegget på Fosen krenker menneskerettighetene.

Aksjonister samlet seg nok en gang i Oslos gater for å protestere mot regjeringens håndtering av Fosen-dommen. Samerådet er misfornøyd og krever at menneskerettighetsbruddene opphører, og foreslår midlertidig stans i driften på Fosen. Varaordfører på Røros, Christian Elgaaen, demonstrerer foran Stortinget i Oslo under Fosen-demonstrasjonen og krever respekt for urfolksrettigheter og høyesterettsdommen.

– Menneskerettighetsbruddet må stoppe, og landet tilbakeføres. Urfolksrettigheter og høyesterettsdommen må respekteres, sier Christian Elgaaen.

Samerådet, som uttrykker sin misnøye og forventer at menneskerettighetsbruddene i forbindelse med vindkraftanlegget opphører. Som en midlertidig løsning foreslår Samerådet at driften på Fosen stanses for å beskytte urfolksrettigheter og etterleve høyesterettsdommen.

Statsminister Jonas Gahr Støre uttalte tidligere at regjeringen arbeider aktivt med å rette seg etter høyesterettsdommen og finne en løsning som er i tråd med menneskerettighetene. Han anerkjenner viktigheten av å respektere urfolksrettigheter og forsikrer om at regjeringen tar saken på alvor.

Under Fosen-demonstrasjonen foran Stortinget i Oslo uttalte varaordfører Christian Elgaaen sterke ord om viktigheten av å stoppe menneskerettighetsbruddene og få landet tilbakeført. Elgaaen blir støttet av Rakel Skårslette Trondal, SVs gruppeleder på fylkestinget og førstekandidat i Trøndelag, som også deltok i demonstrasjonen. Elgaaen presiserte betydningen av å respektere urfolksrettigheter og opprettholde integriteten til høyesterettsdommen.

Hvordan synes du kommunen skal utvikle seg de neste seks årene? 

Nå har kommunestyret lagt Kommuneplanens samfunnsdel til høring, og vil gjerne ha innspill fra deg som innbygger.

Når vedtatt plan skal iverksettes ønsker kommunen å skape et folkelig engasjement for sammen å utvikle Røros kommune i ønsket retning. Det betyr at politikere og kommune jobber sammen med innbyggerne, tjenestemottakere, lag og foreninger for å nå målene. 

Hva er en kommuneplan?
Kommuneplanen er en plan for hvordan kommunen skal utvikle seg de neste seks årene. Den består av to deler: en arealdel som viser hvor vi for eksempel skal bygge nye hus, veier, parker og lekeplasser, og en samfunnsdel med mål og strategier som forteller hvilken retning vi vil samfunnet skal gå i. Kommunens økonomiplan med handlingsdel beskriver hvordan planen skal følges opp i etterkant. Det dere leser her er samfunnsdelen.  

Hva er det aller viktigste?
Kommunen har fire satsingsområder fram mot 2030: 

  • Fjellnaturen og verdensarven som vårt livsgrunnlag
    Handler om at vi må ta vare på naturen, verdensarven og bli mer klima- og miljøvennlige. 
  • Et pulserende hverdagsliv
    Handler om at alle skal ha det bra uansett hvem de er og i alle faser av livet.  
  • Med tradisjon for sirkulær verdiskaping
    Handler om at vi skal ha miljøvennlig, rettferdig og langsiktig økonomisk utvikling. 
  • Med hjerte for samarbeid
    Handler om at kommunen, næringsliv og innbyggere må samarbeide for at Røros skal være et godt sted bo i mange år framover. 

Bærekraftige satsingsområder
FNs 17 bærekraftsmål ligger som et fundament for planen og bidrar til at Rørossamfunnet kan være med å løse globale utfordringer med lokale krefter. For å skape bærekraftig utvikling må verden jobbe på tre områder: Klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Det er tett sammenheng mellom kommunens satsingsområder og dimensjonene i FN bærekraftmål.

Alle kan sende kommunen innspill til postmottak@roros.kommune.no innen 1. august 2023. Innspill kan også leveres til servicetorget i Bergmannsgata 23.

Søkerliste: Veileder NAV Røros, Os og Holtålen

Tolv personer har søkt. Se hvem som har søkt her. 

1 Konfidensiell 

2 Ingvill Øren 37 jobber i Røros som jobbkonsulent AFT og Fagleder AFT/VTA 

3 Olav Erlien 61 bor på Tolga 

4 Lisbet Høsøien Granrud 55 bor i Rendalen og jobber som lærer 

5 Marika Frida Myhr 26 bor i Røros og jobber som tilkallingsvikar 

6 Marita Bakås Gjersvold 43 bor på Alvdal og jobber som enhetsleder 

7 Leviken Kjeldsen 29 bor i Røros og jobber som miljøterapeut

8 Marijana Knežević 32 bor i Røros 

9 Hilde Kvamsås Grytbakk 49 bor i Holtålen og jobber som helsefagarbeider 

10 Hana Siposova 34 bor poå Os og jobber som nærmiljøkontakt 

11 Kjersti Ingeborg Sorken 32 bor i Røros og jobber som fag- og kontaktlærer lærer 

12 Konfidensiell

Prioriterer kommunene den muligheten kulturskolen er?

Ser og prioriterer kommunene den muligheten kulturskolen faktisk er? Hvordan oppnår vi målet om kulturskole for alle? Det er ikke bare god utdanning kulturskolen tilbyr. Den sikrer også inkludering og rettferdighet samt fremmer muligheten for læring for alle, skriver Ingvill Dalseg (H), Christian Elgaaen (SV) og Vegar Snøfugl ved Trondheim kulturskole. 

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I alle trønderske kommuner finnes kulturskoletilbud. Dette er lovpålagte tilbud, og er hjemlet i opplæringsloven. Likevel er bare tretten prosent av barn og unge i Norge elever i en kulturskole. Hvor mange står på venteliste i din kommune?

Slik vi ser det er kulturskolen et godt verktøy for kommunene, i arbeidet med sosial bærekraft. Men vi ser to utfordringer:

  1. Ser og prioriterer kommunene den muligheten kulturskolen faktisk er?
  2. Hvordan oppnår vi målet om kulturskole for alle?

Sosial bærekraft fører til mindre ulikhet, likestilling mellom kjønn, god utdannelse, god helse og mulighet for medvirkning. Den kommunale kulturskolen bidrar til å nå disse målene.

Kulturskolen gir elevene et stødig fundament for god fysisk og psykisk helse. I kulturskolen legges det vekt på aktivitet, medvirkning, aksept, samarbeid, likeverd og toleranse. Kulturell praksis gir et godt grunnlag for å kunne uttrykke seg, og bygge selvfølelse.

Helse i fokus også i kulturskolene

God helse er fokus i flere trønderske kulturskoler. Eksempelvis har en rekke kommunale kulturskoler i dag tilbud om tilrettelagt instrumentopplæring, musikkterapi og tilbud for mennesker med sykdommens demens.

Kulturskolen bidrar til samhold og fellesskapsfølelse, opplevelse av mestring, trygghet og styrke. Gjennom kulturopplevelser trenes barn og unge i å håndtere både tanker og følelser. Kultur gir mening, aktivisering, tilhørighet og samhold.

Demokrati fremmes gjennom kulturskolen som en arena for fellesskap – et fellesskap som legger til rette for å uttrykke seg, føle egenverd og samarbeid med andre. Gjennom medborgerskap lærer barn og unge at deres stemme kan og skal bli hørt.

Sikrer inkludering og rettferdighet

I Verdal og Orkland finnes det kommunale kulturskoler som har satt fokus på medvirkning, og det jobbes utstrakt i fylket for å plassere barn og unges medvirkning i det kommunale planverket, gjennom støtte fra veiledningsprogrammet Fremtidens kulturskole.

Det er ikke bare god utdanning kulturskolen tilbyr. Den sikrer også inkludering og rettferdighet samt fremmer muligheten for læring for alle.

Kulturopplevelse er bra for læring på alle felt – også innenfor akademiske fag. Det er for eksempel kjent at musikkunnskap gir overføringsverdi i forståelse av faget matematikk.

Kulturskolen er en inkluderende arena. Det arbeides med tilrettelegging for barn og unge med funksjonsnedsettelser, barn fra andre kulturer – ja, alle barn og unge skal kunne delta på like premisser.

Kulturskolen er en arena for samspill med andre, og et sted hvor alle kan være en del av noe som er større enn seg selv. Gruppeundervisning innen visuell kunst, dans og teater, samspill innen musikktilbud og felles møtepunkt som kulturskoledager som Trondheim kulturskole arrangerer i juni hvert år.

Røros kulturskole har duedtie – samisk kunsthåndverk – som tilbud. Spennende er det at dette tilbudet appellerer godt til gutter i ungdomsskolen samt at deltakerne er likt fordelt mellom elever med norsk og samisk bakgrunn.

Kjerneområdet til kulturskolen er barn og unge i grunnskolen, og dette er i tråd med opplæringsloven. For å sikre dette, tilbyr kulturskolene både bredde-, kjerne- og fordypningsprogramtilbud. Breddetilbudet er for alle, og sikrer alle et kulturelt tilbud. I kjerneprogrammet gis undervisning for både nybegynnere og viderekomne. Fordypning-/talenttilbudet tilbys elever som har særlig interesse og forutsetninger for å arbeide med faget.

Utfordring til lokalpolitikere

Potensialet for den kommunale kulturskolen er stort. Vi vil utfordre alle lokalpolitikere til å tenke over følgende: Hvordan vil du bruke kulturskolen i din kommune? Og så håper vi mange innbyggere i trønderske kommuner kan bidra til å rette dette spørsmålet til «sine» lokalpolitikere.

Er du opptatt av morgendagens kulturskoletilbud og hvordan bruke kulturskolen i kommunens arbeid med sosial bærekraft? Da bør du benytte anledningen til å delta på Kulturskolekonferanse Trøndelag 2023.

Konferansen finner sted på Røros 28. og 29. august – i regi av Norsk kulturskoleråd Trøndelag. Mer informasjon om konferansen finner du på Norsk kulturskoleråd Trøndelags facebookside samt på kulturskoleradet.no. Kom til Røros og la deg inspirere, og dra hjem med nye ideer!