– Fortsatt opplever folk urett og negative virkninger som har sine røtter i den lange historien med fornorskingspolitikk. Nå er det tid for et oppgjør med nasjonens urett overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner, sier kommisjonsleder Dagfinn Høybråten.
– Fortsatt opplever folk urett og negative virkninger som har sine røtter i den lange historien med fornorskingspolitikk. Nå er det tid for et oppgjør med nasjonens urett overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner, sier kommisjonsleder Dagfinn Høybråten i en pressemelding fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.
Kommisjonens omfattende rapport er et grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett, og kommisjonen foreslår tiltak på sentrale området i dette oppgjøret. Et mer forsonet samfunn bør være preget av språklig, kulturell og identitetsmessig likeverd, og for å få til dette trengs en bred mobilisering i hele sivilsamfunnet.
Fornorskingspolitikk og urett har dyptgående negative konsekvenser for gruppenes kultur, språk, helse og tradisjonelle næringer. Sannhets- og forsoningskommisjonens gransking viser at fornorskingen har rammet mye bredere, og vært mer inngripende på flere samfunnsområder enn tidligere kjent. Særlig barn og unge har blitt rammet av fornorskingstiltak gjennom hele fornorskingshistorien.
De samlede konsekvensene av fornorskingen påvirker muligheten til å fortsatt eksistere som etniske grupper. Tap av språk og kultur er både en konsekvens av fornorskingspolitikk og mangel på positive tiltak i nyere tid. Et eksempel på urett er manglende gjennomføring av vedtatt politikk i nyere tid myntet på å styrke minoriteters kultur. Dette er så utbredt at kommisjonen kaller det et implementeringsgap. Selv om fornorskingspolitikken offisielt har opphørt i Norge, viser granskningen at samfunnsprosesser som fører til fornorsking ikke har stoppet opp.
Personer som har delt sine historier med kommisjonen forteller at de opplever hyppige hatytringer og diskriminering.
– De lever med konflikter som svekker fellesskapsbånd mellom mennesker. Dette er et samfunnsproblem som det må gripes fatt i. Konfliktforebygging er grunnleggende i og for forsoning, presiserer kommisjonslederen.
Positive tiltak for å styrke gruppenes språk og kultur er avgjørende for å bøte på konsekvensene av fornorskingspolitikken, og for å skape kulturelt likeverd i Norge. Kommisjonen ser også at kunnskap om skogfinner, samer og kvener/norskfinner er mangelfull. Det er behov for å øke kunnskapen i befolkningen om dette.
– Kommisjonen foreslår en bred satsing på formidling da kunnskap er en forutsetning for en erkjennelse av at fornorskningspolitikk og urett har funnet sted, og at konsekvensene har betydning helt inn i vår egen tid. Store deler av den norske befolkningen har gått glipp av den rikdommen minoritetskulturene i landet bringer med seg, sier kommisjonsleder Dagfinn Høybråten.
Kommisjonens arkiv med grunnlagsmaterialet for granskingen, som blant annet inkluderer over 760 personlige historier, skal overleveres Arkivverket. Kommisjonen har gjort tilgjengelig åtte eksterne utredninger som har blitt utarbeidet for kommisjonen. Stortinget mottar 13 kunstverk knyttet til formidling av fornorsking og forsoning som blir stilt ut på Stortinget i forbindelse med overlevering av kommisjonens rapport.
