Tror ikke Falkberget var rasist

25. mai skal Falkbergetkjenner Åse Berg holde foredrag om “Falkberget og samene” på Aajege på Røros videregående skole. Falkberget skal ha uttalt seg diskriminerende mot samene i Nordlys i 1908. Berg bestrider at den kontroversielle uttalelsen er representativt for Falkbergets menneskesyn.

I et reisebrev til Nordlys den 25. juli 1908 kan man sitere Falkberget på blant annet: « (…) Dette folk står nok på et meget lavt kulturstandpunkt. (…) De er som de andre lapper, lavvoksne og hjulbente. Vakre er de ikke. Det er synd å si.»

Ikke representativt
Dette ble skrevet etter Falkberget hadde besøkt Boris Gleb, forklarer Berg, – Han hadde fått et stipend til å reise nordover til Kirkenes, der han besøkte Ellisif Wessel, som var en veldig radikal, «rød» dame. Hun var fotograf, og dokumenterte bl.a. samenes kultur og liv, og hun hadde vært mange ganger i Boris Gleb. Jeg vil nok tro at det var hun som anbefalte Falkberget å ta en tur dit.

Åse mener at sitatet fra Nordlys ikke er representativt for Falkbergets menneskesyn. Falkberget har med utgangspunkt i dette enkelte sitatet, flere ganger blitt fremstilt som en rasist. 

– Jeg ble veldig lei meg da jeg så det. Rett og slett fordi jeg spør meg om det er dette man skal forbinde med Falkberget, sier Berg, og legger til at i foredraget om Falkberget og samene, håper hun at hun vil vise at uttalelsen ikke sier noe om menneskesynet til forfatteren.

Var ikke rasist
Jeg kommer til å ta for meg reisebrevene i Nordlys og det tidlige forfatterskapet og snakke om den tiden det ble skrevet i, og så håper jeg å vise at han ikke var en rasist, sier Åse, og fortsetter:

– Jeg kommer til å gå gjennom litt av det han har skrevet i romanene sine, og ta for meg måten han skrev på.

Åse synes det blir feil av media å fokusere for mye på dette enkelte sitatet, og at det overskygger forfatteren og forfatterskapet. 


– Leser du bøkene hans så er det ikke det man sitter igjen med, fastslår Åse.

Miljøprisen 2023 går til Jorunn Sakrisvoll og Bjørg Sakrisvoll Sundt 

Et enstemmig formannskap vedtok torsdag 11. mai at Røros kommunes miljøpris 2023 skal gå til Jorunn Sakrisvoll og Bjørg Sakrisvoll Sundt for sitt arbeid med sibirstjernen.

Jorunn og Bjørg har over lang tid, og primært på frivillig basis, lagt ned en innsats som helt konkret har bidratt med bevaring og tilbakeføring av biologisk mangfold og verdifull natur, både nasjonalt og internasjonalt. Arbeidet de har gjort med sibirstjerne er et eksempel på norsk naturvern i praksis.  Dette skriver Røros kommune på sine nettsider.

– På vegne av kommunen vil jeg gratulere Jorunn Sakrisvoll og Bjørg Sakrisvoll Sundt med årets miljøpris. De får prisen for et langvarig og dedikerte engasjement for å bevare den utryddningstruede og freda arten sibirstjernen, sier ordfører Isak Busch. I 1975 talte Jorunn 4 sibirstjerner på Sakrisodden. I 2022 talte Bjørg 2223. Det kan vi takke prisvinnerne for, fortsetter Busch.  

Kommuneblomsten sibirstjernen sensasjonell 

Sibirstjerna er en av Norges absolutt mest sjeldne planter, og er også kommuneblomsten til Røros. Det eneste kjente voksested i Norge er Sakrisodden. Den ble første gang observert ved Aursunden i 1897 og funnet var beskrevet som svært sensasjonelt. Planten er konkurransesvak og vokste stort sett i åpne grusflekker i strandsonen der det var lite konkurranse fra andre planter.  

Fredet i 1915, men til liten nytte 

Etter at planten ble kjent var det mange ivrige botanikere som kom til Aursunden for å se med egne øyne, men dessverre også samle inn planten til sine samlinger. Det hjalp ikke at planten ble fredet i 1915. Samtidig ble Aursunden regulert både i 1895 og 1923, noe som førte til unaturlig store svingninger i vannstanden og planten fikk problemer med å overleve. På 1950‐tallet var det bare to kjente voksesteder igjen; Sakrisodden og Tamneset. På grunn av nydyrkinger var det mot slutten av 1960‐tallet kun en håndfull planter igjen på Sakrisodden. 

Frivillig innsats fra Sakrisvoll har reddet blomsten  

Hadde det ikke vært for initiativfulle og botanisk interesserte grunneiere, hadde sannsynligvis ikke planten eksistert i Norge i dag. De har i over 50 år lagt ned en enorm frivillig innsats i å redde sibirstjerna. Jorunn Sakrisvoll startet med skjøtsel allerede på 1970‐tallet, og har gjennom luking, dyrking, vanning, pollinering, steinsetting, omplanting og omsorg, sakte men sikkert bygget opp bestanden til det den er i dag. Siden planten kun har ett voksested i Norge, var det tilsvarende lite kunnskap og hjelp å få. Hele arbeidet er et resultat av prøving, feiling og til slutt en vellykket metode for å holde liv i planten.  

Pioner på naturvern og hjerte for formidling 

Med andre ord har Jorunn vært en pioner på området. Samtidig har hun holdt kontakten opp mot botaniske foreninger og institusjoner, og hatt utallige busslaster på omvisning for å spre kunnskap. Hun har blitt tildelt både Statens Naturvernråds Hedersrose i 1984 og Naturvernprisen i 1992. Strandsona på Sakrisodden ble vernet som plantefredningsområde i 1981. I 2014 overtok datteren Bjørg Sakrisvoll Sundt skjøtselen, og er den som i dag sørger for at planten får tilstrekkelig skjøtsel, og er involvert langt utover det som kan forventes av en privatperson. Den kjente botanikeren, Reidar Elven, har uttalt at arbeidet med sibirstjerne er et eksempel på norsk naturvern i 

praksis, og ingen kan vel motsi ham på dette. Jorunn og Bjørg har over lang tid, og primært på frivillig basis, lagt ned en innsats som helt konkret har bidratt med bevaring og tilbakeføring av biologisk mangfold og verdifull natur, både nasjonalt og internasjonalt. 

Om miljøprisen
Miljøprisen er består av et diplom og en gavesjekk på 15 000 kroner. I miljøprisens statuetter står det at prisen kan tildeles enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter eller andre for tiltak som fremmer, følger opp eller kompletterer Røros kommunes miljøpolitikk. Pristildelingen bør reflektere god miljøeffekt, holdningsskapende virkning og/eller langvarig engasjement gjerne også utover kommunegrensen. 

Forskerfabrikkens sommerskole til Røros

Forskerfabrikkens sommerskole «Sommerlab», er et forskerkurs som går over fem dager i sommerferien, og arrangeres blant annet på Røros skole. 

KAN VANN EKSPLODERE?

Denne sommeren kan unge forskere finne ut om man egentlig trenger fryser for å lage iskrem, og hva energi egentlig er.

Fokus på Forskerfabrikkens sommerskole i år er miljø, bærekraft og teknologi. Barna skal blant annet utforske elektriske kretser, kjemiske reaksjoner og fornybar energi som gass og solceller. Målet er å gi barn mellom 9 og 12 år dypere forståelse for realfagene, noe de vil ha glede av resten av livet. Og ja; vann kan faktisk eksplodere. Dette skriver kommunikasjonsrådgiver ved Forskerfabrikken, Helene Abusdal i en pressemelding. 

Viktig å prioritere de yngste i samfunnet

Stadig flere skoleelever opplever utenforskap og økte forskjeller, særlig i en tid som preges av økonomisk nedgang. Takket være lokalte støttespillere i Rørosregionen kan Forskerfabrikken tilby sommerskolen i Røros til sterkt rabattert pris.

– Vi ser at det å gå på sommerskole har en langvarig positiv effekt, forklarer daglig leder i Forskerfabrikken, Hanne S. Finstad. – Forskning viser at tilbud som sommerskole motvirker læringstapet mange barn får gjennom en lang ferie. Dette gjelder spesielt barn som ikke opplever så mye nytt i ferien. Av erfaring vet vi at mange barn sitter igjen med nye vennskap etter fem dager hos oss, fortsetter hun.

Fokus på å gi barna en god sommeropplevelse

På Sommerlab gjøres realfag til praktiske fag hvor barna får utforske og eksperimentere ute og inne hele dagen. Finstad tror dette er grunnen til at så mange barn trives på Sommerlab.

– Sammen bruker vi ekte forskerutstyr til å løse morsomme oppgaver. Vi lager både eksplosjoner og elektriske kretser, og forsker på bakterier. Videre bygger vi vår egen solcellebil og løser en mystisk kriminalsak. Her må vi sikre fingeravtrykk, og dessuten forske på DNA-spor. Kurset er fullt av leker og aktiviteter, både ute og inne, forteller Finstad engasjert.

Barn i dag engasjerer seg mer enn noen gang for å få løst globale samfunnsutfordringer knyttet til miljø og bærekraft. Naturvitenskap er nøkkelen til å løse mange av disse. Det er derfor viktig å gi dem gode forutsetninger for å lykkes med teknologi- og realfag. 

Forskerfabrikken ansetter hundrevis av kursledere, som gjerne er lokale realfags- og lærerstudenter.  – Vi vet at de jobber hardt for at alle deltakere skal føle mestring og ha det gøy på Sommerlab. I Forskerfabrikken gjør vi realfag til praktiske fag hvor barna får utforske og eksperimentere ute og inne hele dagen. Vi tror det er grunnen til at så mange barn trives på vår sommerskole, avslutter Finstad.

FAKTA OM «SOMMERLAB»:

  • Sommerlab er et forskerkurs for barn som går i 4.–6. klasse før sommerferien.
  • Kursene går over fem dager og arrangeres i uke 26
  • Sommerskolen på Røros er støttet av Rørosregionen Næringshage, RørosBanken, Ren Røros, Flokk, Røros Dører og Vinduer, Kjellmark, Røroshytta, OS ID, NORBIT og Røros Produkter
  • Forskerfabrikken er en sosial entreprenør som arbeider for å spre realfagsglede og  

-forståelse til barn ved blant annet å arrangere sommerskoler over hele landet

Ny løpsleder for Femundløpet 2024

Løpsleder gjennom mange år, Rune Hesthammer gir stafettpinnen videre og kommer til å dele av sine erfaringer og kunnskap når Didrik Lindeberg Sand tar over.

Didrik Lindeberg Sand (51), er bosatt på Hadeland, og jobber til daglig i Luftforsvaret. Han startet med hundekjøring i 2003 og kjørte sitt første Femundløp (F300) i 2005 med grønlandshunder. Didrik har deltatt i Femundløpet (begrenset/åpen klasse) en rekke ganger, både som kjører og handler, sist i 2019. Han har også deltatt i de fleste andre langdistanseløpene i Norge, og kjenner derfor godt til sporten fra utøveren sitt ståsted. Didrik har i dag lagt opp som aktiv utøver, men kjører fortsatt hundespann hjemme på Hadeland.

Femundløpet er allerede svært godt organisert, med gode og vel innarbeidede rutiner. Han poengterer at han ønsker å bygge videre på dette fundamentet.
Didrik oppsummerer sine prioriterte fokusområder i følgende tre hovedpunkter:

  • Sikkerhet for hunder og kjørere.
  • Rettferdige konkurransevilkår for alle deltagerne.
  • God stemning for alle involverte.

– Didrik gleder seg til å ta fatt på oppgaven, og takker Femundløpet for tilliten. Og vi i Femundløpet er svært fornøyde med at Didrik Lindeberg Sand takket ja til oppgaven og vil være med på laget gjennom prosessen fram mot løpet i 2024. Vi ser fram til samarbeidet, skriver Femundløpet på sine nettsider.

Didrik Lindeberg Sand. Foto: Privat