Idretten og servicetorget skal informere utvalg for kultur og samfunnsutvikling om utenforskap og tiltak mot nyinnflyttede i utvalgets møte den 14. mars.
Formannskapet har bedt utvalget svare på «Hvordan skal Røros kommune arbeide for å skape gode arenaer og møteplasser for å hindre utenforskap?». Dette med utgangspunkt innspill som har kommet fram i arbeidet med strategi for mangfold og inkludering.
Utvalget fremmet derfor et ønske om å få informasjon om hva som oppleves som barrierer for deltakelse i lokalsamfunnet i Røros kommune fra idrettens perspektiv. Det er i tillegg er det nyttig for utvalgsarbeidet å vite hvilke tiltak som gjøres per nå for å ønske nye innbyggere velkommen til Røros kommune, og hvilke tiltak som eventuelt har blitt gjennomført før, og derfor blir det to orienteringssaker under utvalgets neste møte.
Idrettsrådet og daglig leder i Røros Idrettslag vil orientere utvalget om utenforskap fra et idrettsperspektiv og Servicetorget vil gi et innblikk i både nåværende og gamle tiltak rettet mot nyinnflyttede i kommunen.
Kommuneplanens samfunnsdel fremmer bokvalitet og folkehelse som viktige fokusområder for et godt lokalsamfunn og arbeide med å hindre utenforskap og å skape fellesskap er viktig i et folkehelseperspektiv, heter det i saksframlegget.
Maja og Marius jobber i eget firma med utviklingen av dataspillet Astride, et hestespill som handler om hestehold og hestetrening. Selskapet Raidho AS ble etablert i fjor sommer, og har nå mottatt støtte fra NFI.
Gründerne Maja Nygjelten og Marius Strømmevold har satt seg et ambisiøst mål. Paret holder til i Hamar, hvor de jobber i eget spillutviklerselskap.
– Det er fem personer som jobber på kontoret. I tillegg har vi en musiker som jobber hjemmefra, også har vi outsourcet lyd og en del tekniske og visuelle tjenester, sier Marius.
Hestespill for voksne Maja er daglig leder og 2d-artist i selskapet, og jobber blant annet med å lage konseptkunst og illustrasjoner til spillet.
– Hestespillet har vært en barndomsdrøm for oss tre jentene som jobber i bedriften. Å lage et hestespill som er litt mer realistisk og som er rettet mot en litt mer voksen målgruppe, forteller Maja, og sier at som regel er hestespill laget for barn og unge.
Astride har nå vært under utvikling i et år, og planen er at spiller skal være ferdig i 2026. Allerede innen mai år er det imidlertid planlagt å utgi en tidlig tilgang-versjon.
– Først og fremst er det veldig artig, men så er det også veldig mye som man ikke har tenkt på som må inn i kode, som vi som jobber som kunstnere ikke tenker på på forhånd, forteller Maja, og legger til at de er inne i en spennende fase.
Marius jobber som animatør, og har styring på det finansielle. Han forteller at det er mye jobb å drifte eget firma, og at man må jobbe med mange og varierte arbeidsoppgaver.
– Det er mange hatter man må ta på seg når man starter noe eget, sier Marius, og forklarer at spillutvikling både er tidkrevende og kostbart. Midlene fra NFI vil komme godt med for det ett år gamle, hamarbaserte selskapet.
Tidligere fikk Raidho 500.000 i støtte fra NFI, og 200.000 fra Østnorsk filmsenter. I tillegg initierte de en Kickstarter-kampanje i fjor hvor de fikk i nærheten av 400.000.
– For regionen vår er morgenavgangen fra Røros til Oslo dagens viktigste, og med mindre flyet står nattparkert på Røros er det periodevis stor usikkerhet knyttet til om morgenflyet går eller ikke, skriver ordfører Isak V. Busch i et høringsinnspill.
Det er høringen av transportfaglig utredning for regionale ruteflygninger i Sør-Norge og Nord-Norge fra 2024 Bursch har svart på.
– For Rørosregionen er en velfungerende flyforbindelse til OSL Gardermoen av stor viktighet for en betydelig del av næringslivet. Industrien i regionen leverer til både et nasjonalt og internasjonalt marked, og er avhengig av flyforbindelsen for å kunne være lokalisert i vår region, påpeker Busch.
Han nevner videre fire krtiterier som er vikitge for Rørosregionen, og ramser opp:
– Nattparkering: For regionen vår er morgenavgangen fra Røros til Oslo dagens viktigste, og med mindre flyet står nattparkert på Røros er det periodevis stor usikkerhet knyttet til om morgenflyet går eller ikke. Take-off i tåken er uproblematisk, men landing er umulig. Derfor vil en løsning med et fly som kommer fra et annet sted på morgenen for så å gå til Oslo ikke være dekkende for regionens behov. Tilfredsstillende kontinuitet avhenger av et nattparkert fly på Røros lufthavn på alle ukedager, samt natt til mandag, skriver ordføreren.
Billetter må være tilgjengelige i alle alminnelige salg- og markedsføringskanaler, og spesielt peker Busch på gjennomgående biletter. Videre er rutetider viktig for ordføreren:
– Det er viktig at vi har en morgenavgang fra Røros med ankomst Oslo i tidsrommet 07:20 – 07:50 på ukedager, og en retur fra Oslo med landing på Røros i tidsrommet 19:20 – 20:20. Et samlet næringsliv i regionen peker på viktigheten av å kunnereise til Oslo og eventuelt videre på dagsreiser for nødvendig møtevirksomhet og annet.
Det siste viktige i hæøringsinsillet er vinterdrift. Om det skriver Busch følgende:
– Kontraktene må sikre at flyoperatøren faktisk kan levere det de har inngått kontrakt på til alle årstider, slik at man ikke kommer i en situasjon der passasjerer, bagasje og frakt må settes igjen på grunn av at flyoperatøren mangler materiell, sertifiseringer og piloter med tilstrekkelig opplæring. Det må også sikres at flyoperatør kan forholde seg til det globale rapporteringssystemet for vinterdrift, påpeker ordføreren.
Over 16 000 elektroniske meldinger har ikke kommet fram som de skulle etter at St.Olavs Hospital innførte det nye journalsystemet Helseplattformen i november i fjor.
Det skyldes ifølge Helseplattformen AS at helsepersonell har gjort feil når de har sendt brevene.
Nå er det klart at saken får konsekvenser for styringen av prosjektet – og at toppsjef Torbjørg Vanvik i prosjektet går av.
Ansatte i Helseplattformen AS blir orientert om avgjørelsen på et allmøte torsdag.
– At Vanvik fratrer sin stilling er en enighet mellom henne og meg som styreleder, sier Helge Garåsen, til avisen.
Styret i Helse Midt-Norge ble orientert om saken på sitt styremøte torsdag formiddag.
– Vi er i en krevende situasjon hvor tilliten av Helseplattformen er svekket og jeg har respekt for at ledelsen og styret i prosjektet har behov for å ta grep, sa administrerende direktør Stig Slørdahl i Helse Midt-Norge i styremøtet torsdag.
Der varslet han samtidig at Helse Midt-Norge nå ønsker seg en «systemrevisjon» av Helseplattformen.
Styret i Helse Midt-Norge vil vedta det senere i dag.
– Det er svært alvorlig at vi gang på gang har fått negative overraskelser, sa Slørdahl i styremøtet.
Det har ikke falt i god jord hos helsepersonell at ledelsen i Helseplattformen AS peker på at det er de sykehusansatte som har skylda for at meldingene ikke er sendt.
Rørosmeieriet er finalist til den prestisjefylte fagprisen «Årets Markedsfører 2022».
Prestisjefylt fagpris
– Vi er utrolig stolte over å være finalist til Årets Markedsfører 2022. Finaleplassen er i seg selv en seier for en liten aktør med knappe medieressurser i et særs krevende marked, sier en smørblid meieribestyrer Trond V. Lund i en pressemelding.
Årets Markedsfører fremmer markedsføringsfaget og kåringen vurderer både markedsavdelingen og byråarbeidet. Prisen deles ut av Markedsføringsforeningen i Oslo (MFO) i samarbeid med Markedsforbundet.
– Årets markedsfører er en prestisjefylt og anerkjent pris som de siste 23 årene har fremmet helheten av arbeidet til markedsavdelingen, sier daglig leder i MFO, Ida Cecilie Wille.
Verdistyrt merkevareledelse
Rørosmeieriet er finalist først og fremst som følge av sitt langsiktige og helhetlige arbeid med å bygge en sterk merkevare og posisjon med både kundeorientert og strategisk forankring.
– Vi ser på markedsarbeidet som en del av alt vi gjør på Rørosmeieriet. Vi skal henge sammen fra innsida og ut og merkevarebygging handler like mye om kvalitetsrutiner i produksjonen som det handler om pakningsdesign. Vi kaller det verdistyrt merkevareledelse. I 2022 gjorde vi også noen tydelige og innovative markedstiltak som har blitt lagt merke til, bla. åpnet vi dørene og vi tilbyr omvisning, opplevelser og meieriutsalg for gjester og bedriftskunder, forteller Lund.
Finale 23. mars
23. mars skal finalistene Rørosmeieriet, Amnesty, Obos og Vipps presentere hvert sitt bidrag på en fagkonferanse før Årets Markedsfører 2022 kåres. Fjorårets vinner var Bufdir og Atyp.
– Juryen har hatt en krevende jobb med å finne frem til årets nominasjoner, og kampen om de fire øverste plassene har vært tøff. Vi er likevel sikre på at de fire nominerte representerer det beste av norsk markedsføringsarbeid siste år og at casene vil være til stor inspirasjon og læring for andre markedsførere, sier Jan Erling Olsen, leder av juryen. Til daglig er han professor i markedsføring ved BI.
Premie verdt 1 million
Vinneren av Årets Markedsfører 2022 får synlighet til en verdi av én million kroner gjennom Schibsted.
– Finaleplassen er i seg selv en enorm anerkjennelse til Rørosmeieriet, men om vi vinner så vil premien selvfølgelig ha stor betydning for vårt relativt lille mediebudsjett. Det vil gi oss en skikkelig skuv for videre vekst, sier meieribestyreren.
Om Rørosmeieriet
Rørosmeieriet as ble stiftet 5. januar 2001. Bedriften lager produkter av høy kvalitet, med utspring i rike mattradisjoner fra Røros-traktene og med godt meierifaglig håndverk. Rørosmeieriet er Norges fremste økologiske meieri og produserer etter visjonen I takt med naturen. Vareutvalget spenner fra vanlig konsum mjølk, fersk laktosefri melk med og uten smak, fersk ost, syrna mjølk, rømme, smør og yoghurt. Rørosmeieriet har tidoblet omsetning og vokst fra 13 til 43 ansatte i løpet av de siste 10 årene, samt har nasjonal distribusjon av sine produkter til både dagligvare og storhusholdningskunder. Flere produkter har vunnet priser som Det Norske Måltid, og senest i januar 2023 vant Rørosmeieriet; Arets leverandør ASKO Servering.
WSP-rapporten «Regionenes kamp» viser at det er pendlerkommunene som er mest forberedt for kriser og fremtidsendringer. Røros er på 47. plass over landets mest robuste kommuner.
WSP har sammenlignet alle kommunene i Norge, og sett på hvor robuste og tilpasningsdyktige de er når det kommer til demografi, arbeidsmarked, utdanning, økonomi og næringsliv, bærekraft- og klima. Resultatet viser store forskjeller, og pendlerkommuner som Nordre Follo, Bærum og Asker ligger på topp.Dette opplyser WSP i en pressemelding.
Et viktig kunnskapsgrunnlag Rapporten «Regionenes kamp» viser et bilde av kommunene i Norges velstand og fremtidsutsikter. Materialet gir mulighet til å lage nyttige sammenligninger, kommune mot kommune, men kan også brukes til mer inngående dybdeanalyser for enkeltkommuner.
Hva kan for eksempel Steinkjer og Karmøy som ligger nederst i kategorien «større byer» lære av Bodø, Hamar og Tønsberg, som topper samme kategori?
– Kunnskap er avgjørende for å forstå samfunnet vi lever i og hvilken vei utviklingen går. Bare slik kan vi treffe de riktige valgene for framtiden. Den langsiktige utviklingen innebærer både utfordringer vi kan forberede oss på, og mer usikre utfordringer vi i dag ikke vet hva innebærer. For å kunne møte fremtiden på best mulig måte er robusthet en avgjørende faktor. Vi ser på Regionenes kamp som et viktig kunnskapsgrunnlag for kommunene og for oss som samfunnsutviklere, sier Maren Foseid, direktør for samfunnsutvikling i WSP Norge.
Viktige faktorer for å kunne sikre fremtiden WSP har i arbeidet delt landets 356 kommuner inn i grupper med lik befolkningsstørrelse og like forutsetninger. I arbeidet har WSP sett på demografiske tall som folketall, befolkningsutvikling, flyttetall, og aldersfordeling i kommunene. Videre er det sett på sysselsettingsgrad og inntektssnittet i kommunen, og hvordan inntekten har utviklet seg. De har også sett på andelen av kommunens befolkning med høyere utdanning, og grunnskolepoeng. Videre har de sett på andelen av kommunens ansatte i såkalte kunnskapsintensive yrker, og på variasjonen i næringslivssammensetningen i den enkelte kommune. Til sist har de sett på indikatorer for bærekraft, herunder klimagassutslipp og utviklingen av disse over de siste årene, samt gjenvinningsgrad av husholdningsavfall i kommunen.
Kan lære av hverandre På topp i de ulike kommunegruppene finner vi Oslo, Nordre Follo, Bodø, Færder, Frogn, Bømlo, Lier, Kviteseid, Tolga, Hemsedal og Vinje. Dette er kommuner som gjør det best innenfor de ulike kategoriene.
– Det er mye kommunene kan lære av hverandre, til tross for ulike forutsetninger, og det er spennende å se hvem som lykkes best på de ulike områdene. Vi ser at det er relativt små distriktskommuner blant kommunene med høyest sysselsettingsandel, men det gjelder langt fra alle små distriktskommuner. Man kan lære mye av de større byene på mange områder, men for litt mindre byer er kanskje Tønsberg og og Bodø større grad et eksempel til etterfølgelse, forteller Maren Foseid.
Trøndelag Teater setter opp musikalversjonen av “Så som i himmelen”, og har med seg rørosingene Jon Lockert Rohde og Snorre Ryen Tøndel.
Trøndelag Teater er kjent for å sette opp musikaler i verdensklasse og det er alltid stor spenning knyttet til lanseringen av årets musikal.
Tirsdag annonserte teateret høstens musikkeventyr, «Så som i himmelen» av Kay Pollak, Carin Pollak og Fredrik Kempe.
Prøvene starter i mai og premiere blir det onsdag 30. august på Hovedscenen.
Det store i det lille Jon Lockert Rohde skal ha hovedrollen som den verdenskjente dirigenten som flytter tilbake til hjembygda etter akutt hjertesykdom. Vi fikk tatt en prat med han og kollega Snorre Ryen Tøndel, som også bekler en av rollene i oppsetningen.
-Det handler litt om å finne det store livet i det lille livet, sier Jon Lockert Rohde, som innrømmer å ha liten erfaring med å dirigere kor.
Snorre Ryen Tøndel skal først og fremst spille Tore, som er en psykisk utviklingshemmet kar som drømmer om å synge i koret, der han utfører sine faste gjøremål som medhjelper i kirka.
Han er også «understudy» for Jon Lockert Rohde i hovedrollen.
– Jeg synes at det fineste med hele forestillingen er han dirigenten Daniel, som kommer tilbake som en slags frelser. Han vil skape musikk som vil åpne hjertene til folk, sier Snorre Ryen Tøndel.
-Det er mange dyktige folk med på laget, tror det er over 30, sier Jon Lockert Rohde. Som skal spill mot Sunniva Dumond Nordahl, som innehar den andre av hovedrollene i musikalen.
Og så er det Ingrid Bergstrøm som skal fylle rollen som Gabriella, og dermed få æren av å fremføre «Gabriellas sang», som skal være kjent for de fleste.
Så som på Trøndelag Teater Trøndelag Teater fornyer klassikere. Det gjelder også høyt skattede dramaer som Så som i himmelen. Når den verdensberømte dirigenten møter jenta i kassa på ICA, løftes den lille bygda nå inn i et nytt, visuelt og enestående univers, signert scenografen Katrin Bombe.
Handlingen er tro mot originalmanuset, fullt av latter, tårer og varme, og belyser i sterk grad tematikker som er aktuelle for vår tid: Kunsten som lindrende kraft for enkeltmennesket og samfunnet som helhet, skriver Trøndelag-Teater i en pressemelding.
Musikken gis et nytt og spennende uttrykk i regi av kapellmester Åsmund Flaten, sammen med noen av landets beste musikere.
Det kunstneriske teamet består av regissør Kjersti Haugen, musikalsk leder Åsmund Flaten, scenograf og kostymedesigner Katrin Bombe, lysdesigner Eivind Myren, koreograf Magnus Myhr og dramaturg Mina Stokke.
Saken fortsetter under bildet.
Ingrid Bergstrøm skal ha rollen som Gabriella (Foto: Finn O. Fosmo)
Et stort og godt lag
På rolleliste finner du noen av Norges mest anerkjente skuespillere og sangere: Jon Lockert Rohde, Sunniva Du Mond Nordal, Jo Saberniak, Ingrid Bergstrøm, Tor Ivar Hagen, Snorre Ryen Tøndel, Hallvard Holmen, Iren Reppen, Kathrine Strugstad, Stephen Brandt Hansen, Kine Bendixen, Marte M. Steinholt, Per Bogstad Gulliksen og Trond-Ove Skrødal, Ståle Kvarme Tørring, Natalie Grøndahl Tangen, Erik J. Hauge, Kari E. K. Meinhardt med flere.
Barn: Anna J. L. Robson/Ingeborg S. Karlsen, Vemund Lothe Kjøl/Sverre Haugland, Nora H. Moe/Pernille Wallum
Orkester: Åsmund Flaten, Andrea O. Johansen, Rannveig Ryeng, Karoline Brevik, Stian Lundberg, Skjalg M. Raaen og Morten Berger Stai
