Rørosuka: Vi oppsummerer ukas lokale nyheter

Mye skjer i løpet av sju dager. Vi har plukket frem noen av sakene som har preget Rørosnytt den siste uka.

Med en nyåpnet hotellrestaurant og martnan på døra, er det på sin plass at restaurantens faste martnashovmester, Inger Margrethe Rønningen, nok en gang er tilbake for å holde styr på restauranten.

Trond Leet har kjørt til Røros med hest og slede 28.ganger og vil prøve å få til minst 30.

DRIVE, som har hovedkontor på Ler i Melhus, er en non-profitt sosial entreprenør og ideell organisasjon som fremmer tryggere lokalsamfunn gjennom å gi positiv drive og inspirasjon til unge som trenger det mest. Det hele startet i 2009 og virksomheten ble til Kjør for livet (KFL). På Røros er man inne i sin fjerde sesong og Dan Folde i DRIVE Røros sier de har fått gode tilbakemeldinger.

I kjelleren på Brekken oppvekst- og lokalsenter ligger det sagnomsuste bassenget som ble bygget ulovlig og som ble holdt hemmelig for myndighetene.

Blant alle utstillerne i Martnashallen var det Kalsa Gårdsbakeri som gikk av med prisen for beste stand.

Revisjonen av det 60 år gamle maskinen i Kuråsfossen kraftverk er ferdig. Det betyr at produksjonen i kraftverket kan økes med mellom fire og fem prosent.

I starten av mars setter 11 elever fra Røros videregående skole, kursen mot utlandet og tre ukers praksis. Tre elever fra vg2 tømrer, reiser til Tampere i Finland og de resterende åtte setter snuten mot Koper i Slovenia. 

Trøndelag best på lokal foredling av mjølk

Bønder i Trøndelag leverte i fjor 18.160 tonn storfekjøtt, 22805 tonn svinekjøtt, 303.275.483 liter mjølk til varemottak  i 2022. Vi er suverent best på lokal foredling av mjølk. Les mer og se hvor vi ender i forhold til andre norske fylker.

Statistikken viser hvor mye korn, melk og kjøtt norske bønder har levert til varemottakere i landbruket. Varemottakere er kornmottak, møller, meieri, slakteri og ullstasjoner.

Trønderne leverte altså 18.160 tonn storfekjøtt, 22.805 tonn svinekjøtt, 2.394 tonn småfe, 32.089 tonn kylling og 36 tonn annet fjørfe. Bare Innlandet leverte mer storfekjøtt med 20.086 tonn, mens Rogaland (37.534 tonn) og Innlandet (30.087 tonn) leverte mer svinekjøtt enn Trøndelag. De samme to fylkene leverte også mer småfe.

303.275.483 liter konvensjonell kumjølk ble levert til mottakene i fjor i Trøndelag, noe som er på Norgestoppen, Innlandet ender på andreplass med 237.712.860 liter. 16.366.686 liter økologisk kumjølk ble levert i Trøndelag i fjor, noe som også er solid foran andreplassen på 11.995.426 liter.

Geitemjølk er vi en miniatyr på, med 207.031 liter, mens Troms og Finnmark leverte 4.454.303 liter. 1.045.277 liter kumjølk ble lokalt foredlet i Trøndelag i fjor, noe som er langt foran Agder på andreplass med 746.210 liter.

Når det kommer til korn er vi en ekte lilleputt med 4.543 tonn hvete og 13.800 tonn havre. Milevis bak Viken 162.142 tonn hvete og 167.300 tonn hvete. Når vi ser på bygg er vi derimot på tredjeplass med 153.085 tonn, med Viken sine 216.487 tonn på førsteplass.

Konsert med Four Jets på Øverhagaen

Tor Brovold og Svein Strugstad var to av frontfigurene i Trondheimsbandet Four Jets, som preget norsk pop og norske hitlister på 70- og 80-tallet, samt litt inn i 90-tallet. Torsdag 2. mars spiller de på Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. 

Med kjente slagere som Elgesæter bru og Ulvillavisa (Får itj æ ei pøls) fant bandet Four Jets veien inn i både trønderske og norske hjerter generelt i løpet av 1970- og 1980-tallet. De har gitt ut 15 album og solgt omtrent 750.000 plater siden oppstart i 1963. Gruppa hadde også hele 21 førsteplasser på NRKs Norsktoppen fra 1973 og fram til radioprogrammet ble nedlagt i 2008.

Torsdag 2. mars holder Brovold og Strugstad konsert på Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. Konserten finner sted i Storsalen klokka 17:00, og er gratis for alle.

Duoen holder i tillegg et lukket arrangement for beboerne på Gjøsvika sykehjem tidligere på dagen.

Arrangør er Den kulturelle spaserstokken Røros kommune.

Gjør endringer for å bygge ut frisbeegolfbanen

For snart to år siden startet prosjektet med bygging av frisbeegolfbane på Røros. Da var den nærmeste frisbeegolfbanen i Trondheim. Selv om svært få på Røros visste hva frisbeegolf var, stilte kommunen, grunneier og Statskog villig opp på befaring. Etter kun 3,5 måneder sto banen på 11 hull klar. Nå søker Røros IL på nytt om utvidelse av banen til 18 hull.

Prosjektet ble en stor suksess, og i løpet av den første perioden på 4 måneder hadde de over 2500 registrerte runder på appen UDisc. Tilbudet har vist seg å treffe personer i alle aldre, og nå ønsker Røros IL å utvide tilbudet, skriver de i en søknad til Røros kommune.

En søknadsprosess ble derfor satt i gang for å utvide banen til 18 hull. Utfordringen var at området de ønsket å bruke for utvidelse ligger, inne i en vernet sone. Kommunen involverte norsk institutt for naturforskning (NINA) som gjorde undersøkelser og skrev en rapport om hvordan bruk av området vil påvirke området, samt de rødlistede artene som lever der.

Etter en politisk prosess i Røros kommune, vedtok formannskapet at de ikke kunne godkjenne bruk av området.

Ønsker fortsatt utvidelse
– Røros IL ønsker å forbedre dagens tilbud ved å utvide banen til 18 hull. Selv uten vernesonen vil dette være mulig ved å endre layout på dagens bane, står det i søknaden.

De har tegnet et forslag som viser at dette er mulig, men utfordringen her er at det vil gå ut over kvaliteten på tilbudet de kan gi brukerne. Derfor ønsker Røros IL å kunne benytte seg av kommunens areal som grenser mot Flokk.

Røros IL har vært i kontakt med Flokk for å få en midlertidig brukstillatelse av området nord for fabrikken. De har fått positive tilbakemeldinger om brukstillatelse, og har allerede sendt inn en skriftlig søknad på dette. Hvis de får søknaden om å sette opp flere hull på dagens område godkjent, samt tillatelse til å bruke kommunens areal som grenser mot Flokk godkjent, vil det gi et godt tilbud til brukerne på en fullverdig bane på Røros, skriver Røros IL i søknaden.

Aktiv natt for politiet

Rørosmartnans siste dag bød på mange oppdrag for politiet på Røros.

– Belastningen på patruljene på Røros har vært stor i natt. De har hatt mye å gjøre. Det har vært mye berusede folk på Røros, men heldigvis ingen alvorlige skader, sier operasjonsleder Wenche Johnsen ved Trøndelag politidistrikt.

Kvelden startet med at Politiet bortviste en person fra Røros sentrum etter å ha slått til to personer. Politiet oppretter sak for ordensforstyrrelse, og den ene av de fornærmede anmelder kroppskrenkelsen.

Videre rykket en patrulje ut til Kaffestuggu, etter meldinger om at en person befant seg på taket. Vedkommende ble bortvist fra Røros sentrum.

Senere på natten ble Politiet tilkalt til Bergstadens Hotel. En gjest hadde slått til en vekter. Vekter anmelder forholdet i ettertid. Gjerningsperson ble tatt med hjem av noen venner.

Natten for politiet sin del ble avsluttet av en melding om en sovene mann utenfor Røros kirke. Politiet rykket ut og fant mannen. Patruljen kjørte mannen hjem til hytta.

Bassenget er ulovlig bygget, har blitt hemmeligholdt men brukes aktivt

I kjelleren på Brekken oppvekst- og lokalsenter ligger det sagnomsuste bassenget som ble bygget ulovlig og som ble holdt hemmelig for myndighetene.

Bassenget, som ble bygget på 60-tallet, har siden den gang blitt aktivt benyttet av elever, og bassenget har trolig spart kommunen for tusenvis av kroner som ellers måtte ha blitt brukt på å frakte elever fra Brekken til nærmeste svømmebasseng.

Per Strickert var ordfører og rektor ved skolen da nyskolen ble bygget i 1964, og det var han som hadde insistert på at det måtte bygges basseng. Bassenget sto ikke på noen av tegningene eller i kostnadsoverslaget, og da skolen sto ferdig var det at skolen skulle befares av myndigheter og byggekomite. Strickert valgte da å holde det hemmelig at det lå et svømmebasseng i bygget.

– Det skulle være innvielse og besøk fra prominente gjester fra kommunen og en byggekomite, husker Jan Lars Haugom, som var lærer ved skolen i nesten 40 år, – Gjestene skulle se både høyt og lavt, og de kom ned i garderobene og dusjen, var det en dør der nede, og når det ble spørsmål om hva som var bak døra, svarte Strickert at nei, den døra visste han ikke hva som var bak og han hadde dessuten ikke nøkkelen til døra heller. 

Sånn begynte historien om det hemmeligholdte bassenget ved Brekken oppvekst- og lokalsenter.

– Men der var altså da bassenget. Strickert hadde forfektet at det skulle være et basseng på skolen, og det har vært veldig nyttig å ha for skolen, og det har blitt vedlikeholdt og brukt aktivt siden, sier Haugom.

I aktivitet
– Bassenget brukes fortsatt aktivt i dag, forteller avdelingsleder ved Brekken Oppvekst- og lokalsenter, Signy Thorsvoll.

– Vi er veldig opptatt av å bruke det mest mulig den korte perioden det er åpent, sier Thorsvoll og forklarer at det nå er åpent et par måneder, og fleiper med at resten av året gjemmer de det bak døra. 

– Da er det sånn at vi har svømming fast på timeplanen, og vi prøver å få tilrettelagt så man får svømmeundervisning mer enn en gang i uka, for det er klart, du lærer ikke å svømme av å bare ha én time i uka, sier Signy, og forklarer at også de eldste barna i barnehagen bruker bassenget en gang i uka.