Dag: 25. februar 2023

En guide til sunn fornuft

av

DRIVE, som har hovedkontor på Ler i Melhus, er en non-profitt sosial entreprenør og ideell organisasjon som fremmer tryggere lokalsamfunn gjennom å gi positiv drive og inspirasjon til unge som trenger det mest. Det hele startet i 2009 og virksomheten ble til Kjør for livet (KFL). På Røros er man inne i sin fjerde sesong og Dan Folde i DRIVE Røros sier de har fått gode tilbakemeldinger.

I 2021 ble virksomheten omskapt til DRIVE. DRIVE-teamet består av sentrale DRIVE-managere og over 100 lokale DRIVE-coacher fordelt omkring i Norge.

I Trøndelag er det 10 kommuner som deltar i «Kjør for livet» – programmet.

Guide til sunn fornuft

På Røros er man inne i sin fjerde sesong og Dan Folde i DRIVE Røros sier de har fått gode tilbakemeldinger.

-Vi blir ofte kontaktet av foreldre og lærere med positiv respons. Dette handler ikke bare om å kjøre ATV og snøscooter, men om mestring på flere plan.

-Ungdommene lærer å omgås og å forholde seg til hverandre, de lærer å ha gjensidig respekt og med det får de mye sosial kompetanse sier han.

-Vi driver med mye forskjellig, mest mekking og kjøring med snøscooter, men også sosiale treff på bowling eller grill-kvelder.

-Jeg ser på meg selv som en guide til sunn fornuft. Ungdommen for hjelp til å ta gode valg og så prøver vi å være gode forbilder for ungdom, sier Dan Folde i Drive Røros.

Kjør for livet-programmet er for ungdom i alderen 12 – 25 år og i tillegg finnes to preteen-aktiviteter for barn på 5. – 7. trinn.

Gjennom programmene og aktivitetene styrkes tilhørighet, mestringsfølelse og mulighet til å bli den beste versjonen av seg selv.

Nå viser en SINTEF-rapport at arbeidet virker.

Positivt vendepunkt for ungdommene

SINTEF har for perioden 2019 – 2022 gjennomført et evalueringsprosjekt av programmet Kjør for livet. Resultatene viser at Kjør for livet utgjør et positivt vendepunkt i ungdommenes liv.

-Livskvaliteten og den psykiske helsen forsterkes. I tillegg styrkes forholdet til familie, skole og venner etter deltakelse i programmet.

SINTEF har gjennomført evalueringen på oppdrag av Trøndelag fylkeskommune og konkluderer med at ungdommer utrykker et sterkt ønske om å få plass i KFL.

– Kjør for livet-programmet er et positivt vendepunkt i ungdommenes sitt liv. Er livsendrende for enkeltindivider, betyr mye for familiene og lokalsamfunn på sikt, sier Seniorforsker ved SINTEF, Dagfinn Moe i rapporten.

Grafikk: Drive Norge

Bygger folk

Daglig leder i DRIVE, Jeanette Sørmoen Børseth, er gald for resultatet i rapporten.

-Den dokumenterer at det vi gjør fungerer, sier hun.

Rapporten gir dem tro på det de gjør.

-Nå håper vi at dette vil bringe med seg at flere unge får et tilbud, sier Sørmoen Børseth.

Klubbene består av fem medlemmer og deltagelse skal gi ungdommene bedre mestring, bedre selvtillit og et bedre selvbilde.

-Det vi ser er at dette blir et vendepunkt i mange ungdommers liv. Flere finner noe å gjøre som de er gode på.

Nå er det flere kommuner som ønsker å etablere DRIV-klubber og ved hovedkontoret på Ler står de klare til å bistå og etablere klubber over det ganske land.

-Vi har nå ca 140 ansatte, landet over og vi har plass til flere.

Ja til boplikt ved arv

av

– Det fremstår for meg som smått absurd å ønske seg en utvikling med flere hytter i sentrum om man ønsker å gjøre beslutninger som skal gagne lokalsamfunnet som først og fremst består av oss som bor her, også på hverdager, skriver Jon Are Dahl i dette leserinnlegget.

Leserinnlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Nå er det Rørosmartnan og det plutselige innslaget av flere «lys i glasa» på Røros er godt å se. Det hadde vært hyggelig å ha flere naboer og et litt mer levende Røros også utenfor de store turistbegivenhetene. Å revidere boplikten er ingen rask løsning.  Flere og flere hus har blitt tomme over lang tid, og det vil også ta tid før man får se resultatene av en endring av regelverket. Det er derfor desto viktigere at vi gjør den endringen nå. Dette er en debatt som naturlig vekker følelser og engasjement da det handler om tilhørighet, men grep som gjøres for Røros må først og fremst gagne dem som bor her.

Vi som bor på Røros har over tid sett at dagens ordning med boplikt med unntak ved arv ikke fungerer godt nok. Utviklinga går i feil retning, med flere tomme hus i attraktive boligområder –  spesielt i sentrum. Det siste tallet jeg hørte var på nærmere 200 adresser uten faste beboere. Dersom det stemmer er det et enormt høyt tall på et lite sted som Røros. Det er jo også et tilsig av innflyttere hit som trenger plass å bo, enten i leiemarkedet eller ved kjøp.

Jeg vil tro at de fleste vil være enige om at det er viktig at det bor folk i husene på Røros. Det er en fordel at det er folk i sentrum hele året, både for å opprettholde kulturtilbud og næringsliv som butikker og serveringssteder. Selv om jeg kan sette pris på den litt dystre stemningen man får av å tusle rundt i et tomt Røros sentrum en januarkveld så er det ikke bra for Røros at dette er tilfellet mange dager i året. 

Røros Høyre vil fjerne boplikten helt. De er mer opptatt av bolyst enn boplikt sier de. Det spørs hvor mye bolyst man får av stadig tommere nabolag. Det fremstår for meg som smått absurd å ønske seg en utvikling med flere hytter i sentrum om man ønsker å gjøre beslutninger som skal gagne lokalsamfunnet som først og fremst består av oss som bor her, også på hverdager.

Jeg stiller meg undrende til at sosialdemokratisk parti som Arbeiderpartiet velger å si nei til boplikt ved arv, og det midt i prosessen før høringsinnspillene har kommet inn. Hvilke stemmer er det som har vunnet frem i debatten på dette? Jeg håper politikerne klarer å prioritere mellom hva som er best for noen få som ønsker seg hytte i sentrum og hva som gagner Røros som samfunn.

En revidering av boplikt til å fjerne unntaket ved arv vil ikke ha noen umiddelbar effekt. Ingen blir tvunget til å selge. Det er ingen dramatisk endring for dagens beboere eller de som har arvet hus og bruker det som hytte i sentrum. Det vil altså ta tid før et nytt regelverk vil bøte på problemet. Allikevel kan det med tid føre til at flere boliger i attraktive, sentrumsnære områder vil komme på markedet og kan således spare oss for fremtidige arealinngrep og utbygging av nye boligområder. Det kan også ha en positiv effekt på et trangt leiemarked.

Muligheten for å fjerne unntaket ved arv kom i 2009 og boplikten kunne allerede da vært revidert, men bedre sent enn aldri. For noen vil det si å ikke kunne ha hytte i sentrum eller la hus og leiligheter være i familien, om de ikke ønsker å leie ut hele eller deler av boligen. Allikevel mener jeg at det denne gangen er langt mer viktig å se bort fra enkeltpersoners individuelle hensyn og ønsker, å ta grep som bidrar til å vedlikeholde Røros som et attraktivt sted å bo, nå og i fremtiden. Skal det være det, må det være lys i glasa. Dette er en altfor viktig sak for Rørossamfunnet til å la de smale interessene vinne frem. Jeg vil derfor oppfordre alle til å sende høringsinnspill innen fristen går ut 6. mars.

Trafikkulykke på Røros

av

To biler involvert i en trafikkulykke på Røros. Det skal være 4 personer i den ene bilen og kun fører i den andre. En person har smerter i ei arm. Alle airbagene er utløst. Trafikale problemer på stedet. Nødetatene er på vei, melder politiet på Twitter.

Pulled pork i folkehavet

av

Kjøkkensjef ved Skanckebua, Ana Do Carmo, sier at i martnan er det pulled pork som gjelder, og at burger er for kjedelig.

– Her kan dere forvente mye smak og saftig godt lokalt kjøtt fra Røroskjøtt, sier Ana mens hun tilbereder pulled pork for en kunde. 

– Her er det helt awesome stemning med masse fine folk og godt humør, sier Ana. 

Ana er opprinnelig fra Portugal, og forteller at martnan minner henne om en middelalderfestival i hjemlandet. 

– Martnan er ganske spesielt, men det ligner litt på medieval fair(middelalderfestival) som vi har i Portugal hver sommer. Det er nesten samme stemning, og alle er glad og i godt humør, sier Do Carmo.

Maria er på martnan for første gang men sier at hun allerede har bestemt seg for å komme tilbake til neste år. 

– Jeg synes det er veldig koselig å jobbe her med alle de trivelige menneskene og alt livet, sier Maria.

Appell for Ukraina

av

Under ettårsmarkeringen av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina på Røros Videregående skole på fredag, holdt ordfører Isak V. Busch en appell. Appellen kan leses her.

24 februar 2022 er en dag som forandret veden. Dagen vil for alltid forbindes med Russlands folkerettsstridige og feige fullskala invasjon av nabolandet Ukraina. Men vi må også huske forhistorien. Krim-annekteringen og konfliktene i Donbass har tatt tusenvis av menneskeliv også før 24 februar 2022.

Selv om Russland lenge hadde vært svært aggressive i sin retorikk kom det som et sjokk på mange når invasjonen startet. Jeg husker godt hvordan vi i Norge fulgte nyhetene time for time gjennom de første dagene og egentlig ikke kunne tro det vi så.

Men det var også en annen historie som begynte 24 februar 2022. Og det er historien om et modig land og et modig folk som bestemte seg for å kjempe mot overfallsmennene. De fleste trodde Russland ville være overlegen på slagmarken. Mange undervurderte Ukrainas motstandskraft og vilje til å stå opp mot fienden.

Ukraina har vist, gjennom sin frihetskamp, at det nytter å kjempe. Ukrainas frihetskamp er alle frie nasjoners kamp mot totalitære regimer, og jeg er glad for at Norge støtter det Ukrainske folk med våpen, penger og utstyr i kampen for frihet. Norge vil øke hjelpen i tiden fremover og  det ble for kort tid siden kjent at den norske regjerningen nå vil øke hjelpen med 75 milliarder.  

Dere som er her har måttet flykte fra hjemmene deres, og jeg vet at dere mye heller ville hatt det livet dere hadde i Ukraina, enn å være her. Men jeg håper likevel Norge og Røros kan gi dere den tryggheten dere trenger fremover. Jeg har også forståelse for at det er mye som er vanskelig med å komme til et nytt land og forsøke å etablere seg. Jeg vil at dere skal vite at Røros kommune gjør det vi kan for at dere skal ha det best mulig mens dere er her, men noen ganger kan det ta tid å få alt på plass. Sammen må vi få det beste ut av en vanskelig situasjon.

Ukraina har venner i hele den frie verden. Russland er nesten venneløs. Det betyr noe.  Vi får nesten daglig nyheter om at frie lands ledere har besøkt Ukraina. Disse besøkene er med på å bekrefte at vesten vil stå ved sine lovnader om hjelp til det ukrainske folket i kampen mot fienden. Den økonomiske og militære støtten fra Ukrainas venner i verden øker fra dag til dag. Og kommer til å være der, så lenge Ukraina trenger det.

Jeg tror på rettferdighet. Det siste året har Russland gjort seg skyldig i alvorlige krigsforbrytelser, og de vil måtte stå til rette for sine handlinger. Krigen kommer en dag til å ta slutt, og Ukraina kommer til å seire. Når den dagen kommer at Ukrainere som nå er spredd over hele verden kan vende hjem, vil vi være der med dere. Vi skal hjelpe dere med å gjenreise hjemmene deres, og vi skal stille opp for våre ukrainske venner. Jeg tror noe av det viktigste dere kan gjøre mens dere venter på å få kunne reise tilbake til Ukraina er å bruke tiden her på å få utdanning, venner og forsøke å lære språket. På den måten vil båndene mellom Ukraina og Norge bli enda sterkere.

Vi skal aldri glemme det som skjedde 24 februar 2022. Og vi skal aldri glemme de som har ofret alt i frihetskampen. 

Slava Ukraini!

Lasskjørerveteran på plass for 28. gang

av

Trond Leet har kjørt til Røros med hest og slede 28.ganger og vil prøve å få til minst 30.

Trond Leet er fra Tynset. I år har han kjørt 35 mil på tolv dager fra Mora med Dalarna Femund forkörarförening for å komme til Rørosmartnan 2023.

– Det er 28. året jeg er her, og jeg skal prøve å få til 30, sier Trond, – så vi får se hvordan det går.

Leet forteller at det har vært uvant med noen år uten martnan. Men det har ikke stoppet den erfarne kjøreren fra å legge ut på tur.

– I fjor kjørte vi fra Røros til Brekken og Vauldalen, så da hadde vi en tur med 20 hester, men det er klart det var spesielt når det ikke var martnan, og det gjør seg vel utslag nå i forhold til antall publikum, kan jeg tenke meg, for det er mye folk her, sier Trond.

Leet sier at det alltid er noe spesielt med å kjøre inn til Røros.

– Det å komme inn til røros her er en høydare, og det har vi gjort noen ganger, og det er like moro hver gang. Det er trivelig, også er det jo spesielt. Det finnes ikke maken, sier Trond.

– Er du fornøyd med årets tur?

Vi er veldig fornøyd, og alt har gått bra, ingen hest har blitt skadet, så nå skal vi bare kose oss, sier Trond, og legger til:

– Det er klart, man må være glad i å være på tur og like å ta alle utfordringer, men gjør man det så er det er veldig fin tur, og nå reiser jeg med  Dalarna Femund forkörarförening, som er svensk-norsk, og da treffer vi veldig mye koselige folk, sier Leet.

[metaslider id=»177189″]

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.