Helsetjenestens eget verktøy: Kronikk fra ledelsen i Helseplattformen

I den opphetede debatten om Helseplattformen er det flere nyanser og fakta som går tapt. Teknologien som innføres vil hjelpe oss å oppfylle visjonen om en bedre, mer sammenhengende helsetjeneste for innbyggerne i Midt-Norge.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger. Tekst: Styreleder i Helseplattformen, Helge Magne Garåsen og administrerende direktør ved Helseplattformen, Torbjørg Vanvik.

Helseplattformen er kanskje helsetjenestens største endringsprosjekt noensinne. Et teknologisk kvantesprang, vanskelig nok å gjennomføre under normale forhold. Det er gjennomført under og etter en pandemi og i en vanskelig driftssituasjon i hele helsetjenesten. Innsatsen til de ansatte som står i denne omstillingen er formidabel. 

Helseplattformen er et verktøy, eid av helsetjenesten selv. Det er både navnet på et IT-system, et stort endringsprosjekt for hele helsetjenesten i regionen, og et offentlig eid selskap som skal være leverandør av felles journalløsning for hele Midt-Norge.
Selskapet har i oppdrag å bidra til å utvikle løsningen basert på teknologien som er kjøpt inn fra amerikanske Epic, og til innføring og opplæring, i samarbeid med ledelsen i sykehus og kommune. Helseplattformen AS har nå 24 eiere: Helse Midt-Norge som eier alle sykehusene, og 23 kommuner.  

Sju kommuner med Trondheim i spissen er i drift og melder om solide fremskritt. Systemet er i bruk ved alle sykehuslaboratoriene i regionen. 100.000 innbyggere har tatt i bruk portalen HelsaMi, der oppdatert informasjon kan deles mellom behandler og pasient. 

Innføringen ved St.Olavs hospital har vært krevende. Det fører til utsettelse av videre innføring i helseforetakene. Styre og eiere erkjenner at det trengs mer tid. De ansatte fortjener respekt for en tøff omstilling. Forbedringene som nå gjøres kommer de neste sykehusene til gode.

Kontrakten med Epic ble inngått etter en anskaffelsesprosess der helsepersonell fra hele regionen stilte kravene. Systemet er driftssikkert og brukes i 2700 sykehus og virksomheter verden over, mange av dem ledende innen helsetjenester. Unikt for den norske versjonen er spesialutviklet programvare for kommunal helsetjeneste. Unikt for prosjektet er arbeidet med å knytte alle som tilbyr offentlig helsetjeneste sammen i én felles løsning. 

Betydelig teknologisk og helsefaglig kompetanse er samlet i Helseplattformen, men det er ikke verken selskapet eller Epic som ensidig bestemmer hvordan den nye plattformen skal være. Systemet kan settes opp (konfigureres) på ulike måter. Nesten 500 fageksperter fra sykehus og kommuner, fastleger inkludert, har deltatt i en faglig beslutningsstruktur, en nyskapende samhandlingsarena organisert av Helseplattformen. Når noen beslutninger om oppsett har vist seg å fungere dårlig i praksis, bygges det om. Helseplattformens ansatte bygger om og retter, mens sykehuset påpeker behovene og stiller med fageksperter som kan prøve ut og godkjenne. Her er det god dialog og god fremdrift. 

Flere fastleger er involvert i å forbedre løsningen. God nok brukervennlighet er avgjørende i en travel fastlegehverdag. Utrulling for fastlegene er på pause til de selv er fornøyd med kvaliteten.

Det er ikke lett å være første brukere av et system og en arbeidsform ingen i Norge har erfaring med fra før. Det oppleves tungvint og fremmed av noen, og tar tid å mestre. Systemet skal hjelpe oss å oppfylle nye lovkrav, og behovet for gjenbruk av data for bedre styring, forskning og forbedring krever mer strukturert dokumentasjon. Legemiddelsamstemming er blant de nasjonale kravene som fører til ekstra «klikk» for legene. Det er et viktig tiltak for å styrke pasientsikkerheten.

Tallene på «feil i systemet» som verserer i media er tallet på henvendelser til supportsenteret i Helseplattformen. Det er en blanding av ønsker om brukerstøtte fra 20.000 brukere, forslag til endringer, og reelle feil. Feilene skyldes alt fra samarbeidende systemer til løsningen selv. Alle feil vi er kjent med pr nå, er løst eller løsbare. St.Olavs hospital har utarbeidet en liste over feil som må rettes og ønsker om endringer. Disse punktene er nå sortert i 7 områder som arbeides spesielt med framover: feilretting, endringer som gjør løsningen mer brukervennlig, opplæring og nye prosedyrer.

Problemene med e-meldinger har skapt en uheldig situasjon for alle parter. E-meldinger kan være epikriser, røntgensvar og henvisninger, og det rammer store deler av sykehuset når informasjon ikke kommer frem. St.Olav, Hemit og Helseplattformen har etter omfattende feilsøking og retting sikret at St.Olav nå utveksler data også med systemer som ikke er oppgradert til gjeldende nasjonal standard. Meldingstrafikken overvåkes som før. 

Vanskene ved St.Olav og endret innføringsplan har fått mye oppmerksomhet, mens de store målene som er nådd ikke får samme interesse. Samtidig er flere kommunestyrer, på tross av negativ medieomtale, trygge nok på målet til å ta sin beslutning og gå inn i samarbeidet. De har store forventninger til ny samhandlingsløsning. Kommunene som bruker løsningen melder om bedre oversikt på flere områder. Hjemmetjenesten bruker mindre tid til dokumentasjon og leting etter opplysninger, og bedre tilgang til opplysninger fra sykehuset gir mer helhetlig forståelse for pasienten.

Helseplattformen er en unik og ambisiøs samhandlingsreform mellom sykehus og kommunal helsetjeneste.  Mens vi står i denne helt nødvendige omstillingen er det viktig å ikke miste visjonen av syne. Teknologien som innføres skal ruste oss for fremtiden og gi en mer sammenhengende helsetjeneste – til beste for pasienten. 

Helge Magne Garåsen
Styreleder i Helseplattformen

Torbjørg Vanvik
Adm.dir, Helseplattformen AS

Foreslår 1,75 millioner til tospråklighet

Tospråklighetstilskuddet fra Sametinget skal bidra til synliggjøring og utvikling av samisk språk og kultur, og førstkommende tirsdag behandler fylkesutvalget fordeling av midler. Samarbeidet mellom de sørsamiske språksentrene i Røros, Snåsa, Røyrvik og Hattfjelldal er et av områdene som skal prioriteres.

Tospråklighetstilskuddet har som formål å gi innbyggerne i forvaltningsområdet mulighet til å bruke sørsamisk språk aktivt i kommunikasjon med offentlige instanser. Det skal i tillegg gjøre samisk synlig i samfunnsdebatten.

Utviklingstilskuddet skal stimulere til sørsamiske tiltak i regionen. Tiltakene bidrar til å øke synligheten av samisk språk og kultur for allmennheten.

Fylkesdirektørens forslag til innstilling er som følger: 

– Stipendordning for sør-samisk lærerutdanning 350.000 kroner

– Fylkeskommunens tiltak for basis- og betjeningsdel kr 707.000 kroner’

– Samiske tiltak 700.000 kroner

Sametinget yter hvert år et tilskudd til alle kommuner og fylkeskommuner med forvaltningsansvar og størrelsen på tilskuddet framkommer blant annet på bakgrunn av samarbeidsavtalen og fylkeskommunens handlingsplan over aktiviteter som gir sørsamisk språkutvikling i fylket. Tilskuddet fra Sametinget er bevilget med formål om å vitalisere sørsamisk språk og kultur.

Det er i dag tre sørsamiske språkforvaltningskommuner i Trøndelag, Røros , Snåsa og Røyrvik. Trondheim kommune er samisk bykommune, og flere kommuner i Trøndelag har og er i ferd med å få samiske steds- og kommunenavn.

I 2020 ble samarbeidet mellom de sørsamiske språksentrene i Røros, Snåsa, Røyrvik og Hattfjelldal forsterket. Fylkeskommunen har sammen med språksentrene i sørsamisk område og tospråkskommunene utviklet en modell for samarbeid som er under utprøving. Modellen forutsetter at det blir satt av et årlig beløp fra tospråklighetsmidlene, og dette er også diskutert i saksframlegget.

Møtet finner sted 14. februar. 

Riksantikvaren: årets tilskudd til verdensarven Røros

Til sammen åtte søknader ble sendt fra verdensarven Røros til riksantikvaren.

Riksantikvaren får både søknader direkte og via fylkeskommunene om tilskudd til verdensarvstedene. Rammen for tilskuddsordningen er på 53,4 millioner, tilsvarende som i 2022. For 2023 er søknadssummene lavere enn tidligere år.

Syv av verdensarvområdene ligger enten stabilt eller med en liten økning fra utbetalingene i 2022, med unntak av Bryggen som får en nedgang på 2,5 millioner. Rjukan-Notodden får en økning på 1,75 millioner, mens Røros har en økning på i underkant av én million.

– Verdensarven er menneskehetens felles arv. Vi er svært opptatt av å ta vare på de åtte verdensarvområdene i Norge, og ved årets tildeling vil flere av områdene få økt tilskudd, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

De åtte som har fått tilskudd er:

– Verneverdig bebyggelse
– Skjøtsel Småsetran og byhagene
– Uthusprosjektet
– Stilling som verdensarvkoordinator 
– Avdrag på Røros kirke(trukket ut av søknaden – ikke berettiget)
– Dokumentasjon av taubanestasjonen Christianus Sextus
– Nyere tids arkeologi
– Gravminner Røros kirkegård

Tilskudd til verdsarven:

VerdensarvstedAntall søknaderSøknadssumTilsagn for 2023Tilskudd 2023Tilsagn 2024
Vestnorsk fjordlandskap, Geiranger144 771 7781 750 0001 000 0001 200 000
Vegaøyan177 017 9671 500 0003 750 0001 500 000
Struves meridianbue42 250 6001 850 000
Bergkunsten Alta14 952 500500 0003 500 000500 000
Røros med Cirkumferensen816 086 5602 500 0007 000 0003 700 000
Rjukan-Notodden industriarv912 289 2514 000 0006 250 0004 500 000
Vestnorsk fjordlandskap, Nærøyfjorden93 856 5001 750 0001 000 0001 200 000
Bryggen i Bergen1436 991 9928 000 0007 000 0007 000 000
Urnes stavkirke (direkte fra RA)11 988 5001 550 00050 000
Foreningen Norges verdensarv21 138 000400 000567 000
Samlet7991 343 64820 400 00033 467 00019 650 000

Seniorkoret + Fjällfeeling = konsert i kirka

12. februar inviterer Røros Seniorkor til konsert i Røros kirke. Med seg har de det svenske koret Fjällfeeling.

– De (Fjällfeeling) skulle ha konsert i Tännäs kirke i juni, og vi ble invitert til å være med på konserten. Det ble vellykket, både musikalsk og sosialt. Vi dro med buss, og vi fikk litt tid i Funäsdalen før konserten, sier styreleder for seniorkoret, Ivar Brokhaug. 

Etter konserten ble seniorkoret invitert av Fjällfeeling til et arrangement i et nærliggende samfunnshus, hvor de ble servert og tatt godt i mot.

– Nå er det vår tur til å være vertskap for Fjällfeeling, sier Brokhaug.

Ivar forteller at de gleder seg og håper mange kommer for å høre på.

– Vi har konsert hvor korene har hver sin avdeling og avslutter med to sanger som vi synger sammen. Etterpå inviterer vi våre svenske venner til trivelig samvær på Eldresenteret, med  god mat og det som hører til, sier Brokhaug.

Ivar Brokhaug. Foto: Svend Agne Strømmevold

Ny markedssjef ansatt i RørosBanken 

Robert Holm (49) er ansatt som markedssjef i banken.

Dette opplyser Rørosbanken i en pressemelding.  

Robert Holm kommer fra stillingen som daglig leder i Røros Bryggeri. 

Han har tidligere vært salgsleder i Tolga-Os Sparebank, daglig leder i Verket Røros og Markedssjef i Arbeidets Rett. 

—  Jeg har en lang og god erfaring fra salg og markedsjobbing, men jeg gleder meg til å lære noe nytt — man blir aldri ferdig utlært! Ikke minst så gleder jeg meg til å få lov til å jobbe med en så sterk merkevare som RørosBanken; en merkevare som utgjør en forskjell for folk, bedrifter og lokalsamfunn, forteller en engasjert Holm.  

Skal sikre god utvikling 

Robert Holm tiltrer stillingen senest 1. august 2023, men har mange gode ideer på blokka allerede. 

—  Det gjøres, og er gjort, mye bra markedsarbeid i RørosBanken. Jeg skal stå i front og fortsette den gode jobben som er startet, og sikre en fortsatt god og bærekraftig utvikling, fastslår han. 

49-åringen ser frem til å bli kjent med en ny bedriftskultur.

— Som kunde i RørosBanken, både privat og gjennom jobb, har jeg et særdeles godt inntrykk av banken. Rådgivere og kontaktpersoner er alltid løsningsorienterte. De gir gode faglige råd og er lydhør for mine behov. Det løser seg alltid. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med banken og folka, fastslår Holm. 

Administrerende banksjef, Even Kokkvoll, ser fram til å få Holm med på laget. 

— Med Robert på laget får vi en markedssjef med mye erfaring innenfor marked og salg, og vi gleder oss til han begynner, bekrefter Kokkvoll. 

Engasjert leder

Holm beskriver seg selv som en engasjert kollega og leder. 

— Ærlighet, kvalitet og gjøre som man har sagt er like viktige faktorer innenfor salg som ellers i livet, sier han. 

Den nyansatte markedssjefen strekker seg langt for god måloppnåelse. 

— Vi i RørosBanken skal realisere folks ønsker og drømmer, og jeg strekker meg langt for å få meg selv og andre til å nå sine mål, avslutter han. 

Røros Sp-lista er klar – Kristoffer Tamnes på topp

Røros Senterparti hadde i går kveld sitt nominasjonsmøte, og har nominert 21 kandidater på lista til høstens kommunevalg.

  1. Kristoffer Tamnes
  2. Tove Iren Gløtheim Ryttervoll
  3. Stein Petter Haugen
  4. Atle Fæmundshytten
  5. Ellen Ingrid Sødal
  6. Håkon Nilsgård Dille
  7. Guri Heggem
  8. Roy Jevard
  9. Anne Katrine Walaune
  10. Kjell Petter Fuglstad
  11. Marianne Melby Wean
  12. Reidar Roll
  13. Elin Aas
  14. Per Alberth Sødal
  15. Leatella Valseth
  16. Gudbrand Rognes
  17. Roald Galåen
  18. Sarah Stray
  19. Nils Petter Aas
  20. Andreas Knoff Sundt
  21. Knut Brathagen