Dag: 16. januar 2023

Rob Veldhuis mener at vi alle hadde vært tjent med å være litt mer nysgjerrige og åpne for det vi ikke kjenner så godt til fra før, og holdt i desember en ektefølt appell om tema fra talerstolen da kommunestyret diskuterte hets, diskriminering og hverdagsrasisme.

På kommunestyremøtet før jul anmodet ordfører og varaordfører kommunestyret om å vedta en felles uttalelse mot hets, diskriminering og hverdagsrasisme.

Du blir vel aldri rørosing

Representant Rob Veldhuis (H), opprinnelig fra Nederland, holdt i den anledning et innlegg hvor han brukte egne erfaringer til å belyse hvordan mangel på åpenhet og nysgjerrighet kan gjøre det vanskeligere for enkelte å føle seg akseptert og som en del av samfunnet.

– Et utsagn jeg ofte har fått høre er “du blir vel aldri en rørosing?”, som gjerne ble oppfulgt med at man må ha vært her i fire generasjoner for å bli en rørosing, sa Veldhuis.

Rob forklarte at han hadde snakket med venner og bekjente om dette, og at det som gikk igjen i samtalene var at mange av tilflytterne han hadde snakket med hadde møtt samme holdning. 

– Mange oppfattet det på samme måte, og selv om det helt sikkert er ment som en spøk, føles nok spørsmålet for mange tilflyttere som “fint at dere flytter hit, men vit at dere aldri vil bli en av oss”, sa Rob.

Rob avsluttet innlegget med en appell til å være mer åpen og nysgjerrig til folk og ting man ikke kjenner fra før. 

– Jeg tror det kan være lurt å tenke over sin egen holdning litt oftere. og ikke minst tenke litt på hvordan holdningene dine kan oppfattes av andre, sa Veldhuis.

Glad for mangfoldet i samfunnet

Rob forteller at det var ment som en appell med en oppfordring til å gå litt i seg selv. Veldhuis savner åpenhet og genuin nysgjerrighet både i det hverdagslige og i det politiske livet. 

Rob sier at en utfordring som både innvandrere, tilflyttere og andre som kanskje har en litt annen måte å være på har, er at de ikke alltid blir møtt med åpenhet. Folk er som regel imøtekommende og hyggelige, forklarer Rob, – men mye av den sosiale omgangen skjer på et relativt overfladisk nivå, og selv om man møter åpne og tilsynelatende nysgjerrige folk, så er det ofte at man ikke får inntrykk av at det er en genuin interesse for å gå i dybden eller å faktisk bli bedre kjent. 

– Man får alltid et smil på gata, man kommer lett i prat med folk, og man blir spurt hvor man kommer fra, men det å komme seg litt mer inn til kjernen på folk, er ikke bestandig like enkelt, forklarer Veldhuis.

Rob sier at det handler mye om det å være åpen for nye ting, nye folk og nye ideer. 

– Det handler om å være nysgjerrig. Vær litt utforskende, og ha genuint interesse for det andre holder på med. I Stedet for å fordømme det, er det bedre å prøve å lære av det selv, og ta det med i din egen utvikling, forklarer Veldhuis, –  Vi er alle forskjellige, og det mangfoldet er jeg veldig glad for at finnes i samfunnet, sier Rob.  

Det å utfordre sine egne holdninger og standpunkter ved å utforske det man ikke kjenner så godt fra før, er i følge Rob et av de beste verktøyene vi har for å utvide horisonten.

– De som ser annerledes ut og de som er litt annerledes enn hovedstrømmen,  er på en måte krydder i samfunnet, og er med å skape mangfold som bidrar til at samfunnet i helhet utvikler seg og beveger seg i en eller annen retning, sier Rob. 

Videre sier Veldhuis at det ikke bare er innen det sosiale og hverdagslivet at mangel på åpenhet og nysgjerrighet kan ha en negativ effekt, men også innen politikken og diskusjonskulturen. 

Savner at politikere endrer mening

I den politiske debatten og i kommunestyret savner Veldhuis at folk er mer utforskende og mer villig til å forsøke å utfordre sine egne meninger og holdninger. 

– Om man er villig til å forsøke å utforske nye og andre synspunkter, kan man enten få bekreftet det man allerede hadde tenkt, eller så lærer man noe nytt og tenker at dette er noe jeg gjerne kan ta med meg. Det kan føre til at man endrer mening, og akkurat det savner jeg rett og slett i den politiske debatten i kommunestyret. Man er såpass fastlåst i sine meninger at det ikke spiller noen rolle hvem som sier hva, forklarer Rob, og utdyper:

– Selvfølgelig har alle sin mening basert på det de har lest i sakspapirene og sånn, men så bør det være en åpen debatt hvor ulike vinklinger kommer inn. Det hadde vært optimalt om det var slik, men det er ikke slik det fungerer per i dag, avslutter Veldhuis.

Skepsisen mot utbyggingstakten i fritidsbebyggelsen er stor enkelte steder i landet. Grønne hytter og mulighet for å redusere klimasårbarheten og likevel opprettholde verdiskapingen som følger med utbygging kan være en naturlig vei å se både for kommune og utbyggere.

Røros har en tetthet i antall fritidsboliger som ligger lavt i forhold til mange sammenlignbare kommuner. Men at det er viktig å se framover for å i større grad ivareta klimahensyn, vilt beiteområder, tap av naturareal er det liten tvil om.

Vestlandsforsking har gjort en egen analyse av klimasårbarheten for hyttenæringa (Solbraa, Lorentzen Hepsø, & Aall, 2019), konsentrert om Oppland fylke. Her vurderes blant annet hvor sårbar fritidsbyggnæringen er for framtidige klimaendringer, utslippsreduserende klimapolitikk og samfunnsendringer som følge av disse – og hvordan næringen kan tilpasse seg i større grad. Forskerne konkluderer med at hyttenæringa i Oppland kan gjøre en rekke tilpasninger for å redusere sårbarheten og holde oppe den lokale verdiskapingen. Med en aktiv klimatilpassing er mulig at fritidsbyggnæringa i Oppland vil være mindre klimasårbar enn hyttenæringa i andre deler av landet.

Røros kommune og fritidsbyggnæringen har forhåpentligvis allerede tenkt i slike baner, men her kan den lønne seg å være frampå, både med tanke på næringsutvikling, klima, miljø og eventuell fremtidige skjerpelser av regelverk. Krav til hvordan fritidsbyggnæringa og kommuner planlegger og utvikler fritidsbyggområder vil endre seg og hensyn til klimaendringer og virkninger av klimaendringene i reguleringsplaner og risiko- og sårbarhetsanalyser vil etter alt å dømme bli strengere.

I Nerskogen i Rennebu kommune har firmaet Grønn fritid as allerede tatt et steg i retning framtidens fritidsboliger. På en tomt hvor man vanligvis vil bygge to hytter, bygges det åtte hytter på 32 kvadratmeter. Snittstørrelsen på nye norske hytter er om lag 99m2. Bærekraftige materialer, påler i stedet for betongplate på grunn, trefiberisolasjon i stedet for oljebasrte isolasjon, minimalt med graving og boliger tilpasset terreng og natur er blant stikkordene.
Hyttene er naturlignok i en helt annen prisklasse en ei hytte på 100 m2, om lag to millioner kroner bilkigere – og responsen har vært stor, ifølge NRK. Hyttefeltet er ifølge statskanalen utsolgt før ferdigstillelse. Gründerne forteller til NRK at de allerede har fått henvendelser fra andre utbyggere og grunneiere, som ønsker å gå i samme retning.

Forsker Marianne Singsaas tror også at fritidsbyggbransjen vil tvinges i denne retningen om ikke prosjektet i Rennebu er god nok reklame i seg sjøl for å tenke nytt.

– Det blir endringer i hyttemarkedet, frivillig eller ved tvang, sier hun til NRK og peker på klimakrav, bærekraftmål og redusert tilgang på områder for fritidsboligbygging.

Femundløpets mediateam vil benytte droner for å dokumentere årets løp.

Dronepilotene i teamet er sertifiserte piloter og vil forholde seg til reglementet satt fra Luftfartstildynet.

– Det vil blant annet foregå droneflyging under start/målgang og på sjekkpunktene, noe som vil innebære flyging rundt og i nærheten av by og folkemengder, skriver Femundløpet i en pressemelding.

– Ved flyging rundt sjekkpunkt vil pilotene gjøre seg synlig med vest hvor det står “DRONEPILOT” eller lignende på.

Røros kommune legger ut kommunal målsetting for bever på høring med høringsfrist 10. februar 2023.

I følge Røros kommunes høringsdokument skal forskriften om forvaltning av bever legge til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med nærings- og rekreasjonsmessig nyttegjøring av viltressursen som bever er. Forskriften skal samtidig bidra til å hindre unødige skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. Forskrift om forvaltning av bever ble vedtatt i 2017, men Røros kommune har ikke utarbeidet kommunale målsettinger og lokal forskrift før nå.

Forskriften stiller krav til at kommunene skal vedta egne målsetninger for utvikling av bestandene av bever. Forskriften legger til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med nærings- og rekreasjonsmessig utnyttelse av viltressursen, står det i Forvaltningsplan for bever i Røros kommune.

Med egen forskrift kan kommunene åpne for jakt og fangst av bever i hele eller deler av kommunen. Kommunen kan fastsette kvoter for uttak og definere egne jakttider innenfor jakttidsrammen fastsatt i forskrift om jakt- og fangsttider. Forvaltningsplanen med tilhørende forvaltningsmål skal ligge til grunn for den kommunale forskriften. Forvaltningsplanen dekker hele Røros kommune, og gjelder for perioden 2022 – 2026.

Forslag til overordnede kommunale mål: 

1. Røros kommune skal ha en forvaltning av bever som sikrer en lokal og bærekraftig forvaltning med nærings- og rekreasjonsmessig utnyttelse av viltressursen, samtidig som en skal sørge for å holde bestandene på et nivå der en unngår unødige skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. 

2. Kommunen ønsker å innhente nødvendige opplysninger for å drive en kunnskapsbasert forvaltning på bever. 

3. Det skal unntaksvis gis tillatelse til skadefelling av bever. Bever skal i hovedsak tas ut i jakttiden. 

Forvaltningsplanen er utarbeidet av Fjellstyrene i Holtålen på oppdrag for Felles landbrukskontor Røros, Os og Holtålen kommuner.

Ørjan Moseng fikk sølv i menn individuell start 15 Km første distanse i skiskyting på lørdag, og i dag skal han gå mixed stafett.

Moseng kom inn 42 sekunder etter førsteplassen, Vadim Kurales, og 33 sekunder før tredjeplassen. Moseng hadde fire bom på sine fire skytinger.

Moseng var raskest i løypa med en tid på 35.58, nesten to minutter raskere enn vinneren, og hadde vunnet om han ikke ble tildelt tilleggstid på grunn av bom på skyting.