Dag: 5. januar 2023

Nå blir det barnefestival på Røros

av

Med mål om at det blir en årlig begivenhet, inviterer Røros Konserter til Røros Barnefestival i Storstuggu 22.april

Festivalens visjon er å lage kulturopplevelser av høy kvalitet for barn og unge mellom 3-12 år på deres egne premiss og preferanser, skriver Røros Konserter i en pressemelding.

En dag full av opplevelser
Programmet består av både musikk, film, dans, vitenskap, bærekraft, fortellerkunst og lek og aktiviteter i alle former og fasonger som hele barnefamilien kan ta del i.

Festivalen vil foregå innendørs på Storstuggu og Røros Hotell der man tar i bruk alle kriker og kroker av huset for å ha plass til all aktiviteten og publikum. Festivalen vil totalt ha plass til omlag 700 store og små det første året.

Første programslipp
Nyheten feires med et første programslipp.

Rasmus og Verdens Beste Band er aktuelle med ny plate og tar turen til festivalen.

Det gjør også 13-årige eMMa som allerede er en popstjerne med mange lyttere og følgere.

Forsker-Frederic tar turen fra Vitenparken i Ås for å lage vitenshow med smell og overraskelser.

Festivalkunstner Marianne Gretteberg Engedal kommer for å lese og tegne fra hennes barnebok «Polititjuven».

Den lokale forfatteren Anne Linn Vingelsgaard Schärer skal lese høyt fra sin bok «Ruskevær på Lilletun».

Unik festivalprofil
Barnebokforfatter og illustratør Marianne Tretteberg Engedal står bak festivalens unike profil som er en tullete gjeng med dyr som må ha på seg klær fordi det er så kaldt på Røros. Hun illustrerer mye for Aftenposten og Morgenbladet og er for de voksne best kjent under kunstnernavnet «Skinkeape». Hun har gitt ut de kritikerroste barnebøkene Pølsetjuven og Polititjuven og kommer også til festivalen for å lese og tegne fra sin siste bok.

Røros Barnefestival er støttet av Norsk Kulturråd, Trøndelag Fylkeskommune og Røros Kommune, og Sparebank 1 SMN. Festivalen arrangeres i samarbeid med blant annet Røros Kommune og Røros Hotell.

Mer informasjon om aktørene som så langt er bestemt at skal komme følger:

eMMa 
Emma (Gunnarsen) gjorde sin artist-debut som 8-åring, og har i en alder av 13 år allerede lang fartstid i musikkbransjen. Med storebrødrene Marcus & Martinus som forbilder og støttespillere, har Emma fått mange gode tips på veien. I 2016 gjorde Emma kjempesuksess med julelåten «Engler i sne», fem år senere ga hun ut sin første låt på engelsk, «This & That». Når hun ikke spiller konsertert går hun på skole, dans og henger med venner. Hun er en kreativ jente med masse energi og har en stor følgerskare på TikTok, Instagram og Youtube.

Rasmus og Verdens Beste Band
Trondheimsbandet  er kjent for å kombinere fengende popmusikk og morsomme tekster med dypt alvor, samt å begeistre både barn og voksne på konsertene sine, med humor og musisering i toppklasse! I høst kom gjengen med ny musikk, albumet «Tunga på gjerdet». Når de kommer til Røros Barnefestival tar de med seg materialet fra den nye plata, samt det beste fra en etterhvert betydelig låtkatalog.
Vitenshow med Forsker-Frederic
Forsker-Frederic er en leken showmann som digger vitenskap. Bli med på en forestilling som er like fascinerende som den er morsom. PS: Dette vil ikke de voksne gå glipp av heller!

Marianne Gretteberg Engedal leser og tegner «Polititjuven»
«Polititjuven» er en frittstående oppfølger til den kritikerroste og prisvinnende debutboka «Pølsetjuven» fra 2019. Marianne (f. 1986) er illustratør og kokk fra Dagali i Hallingdal. Utdannet ved Kunsthøyskolen i Bergen. Hun har illustrert flere bøker for barn og unge, for de voksne er Marianne best kjent under kunstnernavnet «Skinkeape». Hun illustrerer også mye for Morgenbladet og Aftenposten.

Anne Linn Vingelsgaard Schärer leser «Ruskevær på Lilletun»
Da kviknedølen Anne Linn Vingelsgård Schärer var liten (og forsåvidt også fremdeles) var bøker og det å bli lest for en av de tingene som betydde mest for henne. Med Lilletun-prosjektet ønsker hun å gjenskape en verden slik man gjerne ser den når man er liten; en stor og spennende verden i et lite miljø.. «Ruskevær på Lilletun» er bok nummer to i serien «Historier fra Lilletun», skrevet av Anne Linn og illustrert av Trine Louise Ween.

Om arrangøren:
Røros Barnefestival drives av Røros Konserter AS som ble stiftet høsten 2021 med målsetning å skape et bredere og mer variert konserttilbud både for lokalbefolkning og besøkende.

Selskapet har så langt arrangert konserter med blant annet Motorpsycho, Spidergawd og Meg og Kammeraten min, og skal også i vinter arrangere konserter med Hellbillies, Tre Små Kinesere, Beist og en dobbeltkonsert med Rørosbandene Black Moon Circle og Bakrus.

Boplikt ved arv – vil svi på pungen

av

– Røros kommune kan risikere å skyte seg selv i foten, skriver Per Morten Hoff i dette leserinnlegget.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Tekst: Per Morten Hoff.

De fleste er enig i at Røros skal ha et levende sentrum hvor folk bor. Merkelig nok har Røros kommune kommet fram til at det kun er to alternativer for å oppfylle dette kravet: Enten å innføre boplikt ved arv, eller at boplikten oppheves. Det er to forslag som står svært langt i fra hverandre, og hvor boplikt ved arv har vidtrekkende negative konsekvenser for alle huseiere i kommunen.

Angår alle

Mange tenker nok at boplikt ved arv ikke angår min familie. Det store problemet med boplikt ved arv, er at det økonomisk vil ramme alle som eier bolig i kommunen. Boplikt ved arv, vil tvinge en rekke boligeiere til å selge husene sine. Det vil bety at det kommer langt flere boliger ut i markedet. Vi snakker jo om at man tvinger huseiere til å selge. Konsekvensen av det er at prisene vil falle dramatisk. Dette innvirker selvsagt ikke bare på de som blir tvunget til å selge boligen sin, men på alle som eier bolig i kommunen. Taksten på husene vil synke. Hva betyr det? At du får låne mindre penger i banken, enten du trenger et lån for å pusse opp huset, kjøpe ny bil, eller hjelpe barn eller barnebarn med kjøp av bolig. Blir det boplikt ved arv, blir vi rett og slett frarøvet betydelige verdier, og vi får mindre økonomisk handlefrihet.

Glemte eiendomsskatten

Røros kommune kan risikere å skyte seg selv i foten. De ser ut til å ha glemt av at en av kommunens største inntekter er eiendomsskatten, som fastsettes etter markedsverdien på boligen. I 2023 er det budsjettert med en inntekt på 34 millioner. Fall i boligprisene vil gi et betydelig fall i inntektene fra eiendomsskatt. Å innføre boplikt ved arv, for å få flere unge til å flytte til Røros, er ikke i tråd med hensikten med forskriften. Hensikten med boplikt har vært forhindre at bolighus blir feriehus. Det er prisverdig å jobbe for å få flere unge til å flytte til Røros, men det er andre kvaliteter ved et samfunn som avgjør hvor folk bosetter seg, ikke hvorvidt politikerne har bestemt at en må bosette seg. Attraktive jobber er viktigst for å tiltrekke oss nye innbyggere.

Saken om eiendomsskatt har vært diskutert i formannskapet og i kommunestyret. Flertallet i formannskapet stemte for boplikt ved arv i hele kommunen. Følgende stemte for forslaget: Isak V. Busch (AP), Liv-Hanne Tønset (AP), Hilde Fjorden (AP), Christian Elgaaen (SV), Guri Heggem (SP), Kristoffer Tamnes (SP). Rob Veldhuis (H) stemte mot forslaget.
Det er verdt å merke seg at flertallet ikke bare ønsker boplikt ved arv i sentrum av Røros, men i hele kommunen. Vi snakker om en utvidelse, som vil kunne ramme grendene ekstra hardt. Hus og gårder kan rase i pris når flere må selge på steder hvor det er lite omsetning. Her kan vi nesten snakke om «et offentlig ran».

Ansvarsfraskrivelse fra kommunen

Saksfremlegget fra kommunen er skremmende svakt. Kommunedirektøren anbefalte ikke en videreføring av dagens ordning med boplikt. Dermed ble det ikke votert over det i formannskapet. Dagens ordning har ikke fungert optimalt. Men det finnes ikke et tall i sakspapirene som belegger hvor mange hus det er som brukes til fritidsboliger, enten ved at de er arvet, eller at de brukes ulovlig. Hovedproblemet med at dagens boplikt ikke fungerer, er at kommunen, ikke har fulgt opp forskriften. Når det ikke er håndheving, forsvinner gradvis respekten. Fra flere hold hevdes det at det er enkelt å omgå boplikten, og det er vanskelig å oppdage om boplikten brytes. Flere kommuner har greid å innføre effektive kontrolltiltak. Hvaler kommune har tatt opp kampen om brudd på boplikten. I 2012 tok de i bruk et nytt datasystem, hvor all informasjon om kjøp og salg av boliger i kommunen blir lagret. Et par år senere fikk fem eiendommer i Hvaler varsel om tvangssalg, grunnet brudd på boplikten. Det satte standarden. Kommunen har ikke lenger problem med at boplikten omgås. For Røros kommune handler om å gjøre noe man ikke gjør i dag, for å løse, det kommunen mener er et stort problem, uten at de vet hvor stort det er.

Kynisk av kommunen

I saksutredningen skrives følgende: «Boplikt ved arv forenkler oppfølgingen og håndhevelse av boplikten og det spares ressurser, som kan benyttes til andre oppgaver.» Dette er ansvarsfraskrivelse fra kommunen. De har unnlatt å gjøre jobben sin, og roper på en ordning som skjerper forskriften, og fritar kommunen for en jobb, de burde ha gjort. Bivirkningen er at boligeierne i kommunen risikerer en betydelig økonomisk smell. Kommunen virker livredd for å påta seg en oppgave som helt klart ligger til kommunen. De har rett og slett gjort alt de kan for å fjerne en vurdering av dagens boplikt, og heller dytte en tung byrde over på innbyggerne. Skremmende kynisk.

Videreføring av dagens boplikt, men med oppfølging og kontroll må være et av alternativene som politikerne skal ta stilling til.

Færre kommuner med boplikt

Det er verdt å merke seg at stadig flere kommuner fjerner boplikten. Den har ikke fungert etter hensikten. En større offentlig undersøkelse konkluderte med at det blir færre bebodde helårsboliger i kommuner med boplikt, enn i kommuner uten. Undersøkelsen tok for seg samtlige kommuner som hadde innført boplikt (Aanesland, Holm, Labugt Norges Landbrukshøgskole.) Saksfremlegget fra kommunen nevner hverken den offentlige rapporten, eller konklusjonen med et eneste ord. Mer enn 50 kommuner har fjernet boplikten siden 1974.

Lys i glasa og hus hvor folk bor, kan vi enkelt få ved at kommunen orker å håndheve dagens forskrift om boplikt. Greier de ikke det, bør den oppheves.

Søker om 37,6 millioner

av

Rørosmuseet søker om 37,6 millioner til ombygging av Smelthytta og nybygg på Malmplassen.

Smelthytta blir per i dag brukt både til formidling av verdensarven og kontorlokaler. Nå ønsker Rørosmuseet å benytte hele Smelthytta til formidling. Derfor søker Rørosmuseet kulturdepartementet om midler til å bygge nye lokaler på Kokshustomta, som skal romme kontorarealer, møterom, museets bibliotek og arkiv. 

Av en total prosjektkostnad på 113 millioner, søker museet om 37,6 millioner fra Kulturdepartementet.

Rørosmuseet bygde museumsbygget Smelthytta i 1988, og da primært for å presentere bergverkshistorien. 

I ettertid har museet fått ansvar for flere fagområder, både sørsamisk historie, bygningsvern og verdensarv. I tillegg ble museet autorisert som verdensarvsenter i 2017, og det ble større behov for mer areal.

– Dagens museumsbygg har blitt for lite til å dekke både det totale formidlingsbehovet og tilhørende funksjoner og bemanning. Samtidig er Smelthytta et symboltungt bygg i Røros, og det er ikke ønskelig å flytte formidlingen ut av bygget. Det er heller ikke ønskelig å spre formidlingen over flere bygg, da dette vil gi et dårligere publikumstilbud og bli mer kostnadsdrivende driftsmessig, står det i prosjektbeskrivelsen. 

Rørosmuseet prosjekterer med at byggingen kan starte i 2025 og bli ferdistilt i 2027.

Øver til årets russerevy: Rykter, parodier og mindre underbuksehumor

av

Forberedelsene til årets russerevy er i full gang, og russen lover en humoristisk og variert forestilling med fokus på rykter i små samfunn hvor alle kjenner alle.

Regissør for årets forestilling er Stig-Arvid Leinum.

Helt siden skoleåret startet har de samlet inn ideer til det som skal bli årets russerevy: Ryktet går.  Elevene har gjort alt selv, fra økonomi til planlegging og gjennomføring foran og bak scenen.

Lite miljø

Majlinn Hovdahl Holden forklarer hva tanken bak tittelen er.

– Det handler litt om rykter vi har samlet i året som har gått. Både fra Norge og fra Røros, sier Majlinn. 

– Det er litt sånn inside Røros, forklarer Ingrid Kolstad, og sier at vi som kommer for å se vil bli tatt med bak fasaden av lokalsamfunnet. 

– For her på Røros så er det et veldig lite miljø, og alle vet hvem alle er, og det går masse rykter her, så vi har tatt utgangspunkt i det, og som en typisk revy har vi satt det litt på spissen, sier David Riddervold. 

Swingers og «Nytt på nytt»

Gjengen lover en spenstig og saftig forestilling, og forteller at de blant annet kommer til å harselere med “Nytt på nytt” og swingers.

Ingrid sier at det har vært veldig artig å holde på med revyen så langt, og at hun setter pris på det sosiale. Majlinn er enig, og legger til at det har vært mye arbeid.

– Vi startet med planleggingen av revyen allerede ved skolestart. Også har vi jobbet oss gradvis oppover med forskjellige arbeidsfordelinger, skriving av manus og planlegging, sier David. 

Handler om å komme ut av komfortsonen

– Hva har vært artigst med det så langt?

– Egentlig å se hverandre fra litt andre sider, forklarer Majlinn, – for sammelignet med vanlig skolehverdag så blir det noe helt annet. 

– Det handler litt om å komme ut av komfortsonen, innvender William, – og det er både Påbygg og Studiespesialisering, og gjennom arbeidet med revyen blir vi alle mer sammenspleiset.

– Det som er så gøy er at når jeg skriver en sketsj og leverer den inn til regissøren, så blir sketsjen helt annerledes enn det jeg har sett for meg, og det synes jeg er veldig gøy, sier David, og legger til at det er artig å være med på hele prosessen fra ide til produkt. 

– Vi har hatt skuespill og sånn før, men det blir litt spesielt nå når vi får bestemme selv hva vi skal fremføre, så blir det litt ekstra artig, sier Majlinn.

Riddervold forklarer at revyen vil skille seg litt fra tidligere russerevyer.

– Mange russerevyer har pleid å ha mye underbuksehumor, men det har vi ikke så mye av på revyen vår, så det blir mye annen type humor, sier David.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.