Anarkisten fra Bergstaden (del 3)

Etter å ha hisset på seg makthaverne med en kritisk artikkel om kronprisregenten, måtte rørosingen, anarkisten og avisudgiveren Kristofer Hansteen flykte til England for å unngå politiforfølgelse.

1899 måtte Kristofer flykte til England for å slippe politiforfølgelse etter en kritisk artikkel
om kronprinsregenten i ”Anarkisten” nummer 4 samme år. Kristofer skrev at når gamle kong
Oskar dør, så burde Norge gli helt naturlig ut av unionen. Ingen nordmenn skulle behøve å
sverge til, eller anerkjenne den nye kongen, som allerede som ”kronprins” hadde gjort seg
forhatt.

Vennene hadde imidlertid luktet lunta, og skjønte at øvrigheten ville reagere på dette. De
hadde samlet sammen reisepenger. Etter ett års opphold i London kom han tilbake til Norge
og starten utgivelsen av nok et blad. Dette fikk navnet ”Til frihet”, og ble utgitt helt til 1904.
Kristofer ga også ut en rekke brosjyrer blant annet ”Til proletariatet”, ”Det frie samfund”,
”Undervisning uten dogmer”, og oversatte Peter Kropotkins ”En oprørers ord”. I 1898 ga
«Libertas» ut den tyske anarkisten Johann Mosts brosjyre ”Det frie samfund”, med et lengre
etterord av Hansteen. Et samfunn med størst mulig individuell frihet var målet.

Foregangsmannen Kristofer

Tidlig på 1900 ble det drevet en sterk ungsosialistisk, til dels anarkistisk, kampanje.
«Libertas»-gruppen, var foregangsmenn og Kristofers idéer fikk først en betydelig tilslutning
i den sosialdemokratiske ungdomsbevegelsen da ungdomsforbundet begynte å utgi ”UngSocialisten” i 1906.

Kristofer så imidlertid at det var vanskelig å dra nytte av en organisasjon som på denne tiden
var mest opptatt av drive ”sosialistisk forkynnelse” enn av den tydelige kraftige kampen mot
sosialdemokratenes moderate politikk som han selv drev i hvert nummer av ”Til frihet”.

Staten ut av verden

Kristofers anklager mot Det Norske Arbeiderparti var klare: de unnlot å avskrive statskirken,
de begrenset seg til politisk kamp for 8-timersdagen, de sviktet generalstreiken ved å godta
forliksråd og voldgift i arbeidskonflikter, de satte staten over fagforeningene ved å godta
statlig registrering og lovbeskyttelse av disse. Og ikke minst; deutvannet hele
arbeiderbevegelsen ved å godta smågevinster ved valget heller enn en virkelig seier i den
økonomiske kamp.

I Kristianialaget (Kristiania socialdemokratiske Ungdomslag) var Kristofer meget aktiv, og
han holdt en rekke fordrag og innledet mange ganger massemøter blant annet om
arbeidsløsheten, naturligvis vinklet fra sitt anarkistisk-kommunistiske ståsted.
Kristofer så bare en løsning; å bryte med det nåværende samfunnssystemet. Staten måtte
avskaffes i samme sveip som kapitalismen og det anarkistiske byttesystem måtte innføres. En
internasjonal generalstreik måtte forberedes for å komme inn på det nye spor.
Kristofer agiterte også for kamp mot religionen, avstandtagen fra parlamentarismen og kom
stadig tilbake til generalstreiken.

Ungsosialistene arver tankegodset

De fleste av disse tankene ble senere videreført av Ungsosialistene. Perioden fra 1906 til
1909 kan karakteriseres som den «ungsosialistiske» periode i Norges Socialdemokratiske
Ungdomsforbund historie. De første årene var ikke ungsosialistene fastlåste i noen enhetlig
ideologisk retning, men var en blanding av ulike revolusjonære sosialistiske retninger:
marxisme, anarkisme og syndikalisme.

Kristofer dør

I 1906 dør Kristofer Hansteen i tuberkulose. Anarkistisk-Communistisk Gruppe «Libertas»
døde med ham, men ideene Kristofer ivret for ble ført videre, i første rekke tok Sigwald Lian
ansvaret med å trekke lasset videre.

Lian hadde møtt Kristofer etter å ha slått seg ned i Kristiania, og var en fremragende
organisator. Han fortsatte utgivelsen av Peter Kropotkins «En oprørers Ord» som Hansteen
hadde startet opp, og besørget utgivelsen av «Anarkismens katekismus», en oversettelse av
«A catechism of Anarchy» fra Social Science Club i Philadelphia, i 1906.

Kilde: www.wikipedia.org, Norsk biografisk leksikon, Fagerhus, Harald: Anarkismen og
syndikalismen i Norge gjennom 150 år

Overstadig beruset mann kjørt hjem

Det har stort sett vært en rolig nyttårsaften på Røros, men politiet måtte kjøre hjem en tungt beruset mann.

– Klokken fem på tre i natt fikk vi en melding fra Bergstaden om en tungt beruset mann. Patruljen kjørte han hjem. Han var grei å ha med å gjøre,sier operasjonsleder Håvard Høien i Trøndelag politidistrikt, Håvard Høien.

Magisk show med en smak av Las Vegas

Illusjonisten Alexx Alexxander og Storstuggu inviterer til en magisk showopplevelse søndag 12. mars.

Alexx Alexxander og hans team åpner dørene til en fortryllende aften med helt nye illusjoner og shownummer. 

Alexxander har som eneste nordmann noensinne blitt tildelt magiens mest prestisjefylte utmerkelse, The Merlin Award. Tre ganger.

Velkommen til et show fylt med humor, forundring og showmanship i verdensklasse. 

I mai 2022 mottok Alexx Alexxander æresbevisningen «Illusionist of the Decade» i Las Vegas. Han tildeles æresbevisningen for sin mangeårige innsats for å spre magi til publikum over hele verden. Det er første gang en nordmann mottar æresbevisningen, og den ble overrakt ham på en storslått bankett på The Orleans Hotel i underholdningshovedstaden, i regi av verdens største forening for magikere, International Magicians Society. Penn & Teller, magiker Criss Angel og America’s Got Talent-vinner og kortkunstner Shin Lim var blant de andre som var tilstede.

Denne utmerkelsen er for magi det Oscar er for filmbransjen.

Grønnstrømpen og geologen

Gunnar Holmsen var født og oppvokst i hyttemesterens hus. Og endte opp som statsgeolog  og pioner innen norsk geolgisk historie. Kona Hanna var samtidig en av landets første naturvernere, fotopioner og en pioner innen botanikken.

Gunnar Holmsen ble født i 1880, og var sønn av hyttemester ved Røros Kobberverk, Hans Elias Peter Andreas Holmsen og Hilda Stengel. I Stengelgården, oppkalt etter Otto Christian Stengel (1794-1890), holdt familien hus. Storbroren Andreas, som ble født i 1869, ble etterhvert bergmester i Østlandske distrikt fra 1932 til 1937, mens Gunnar altså ble en pioner innen geologisk arbeide.

Møttes i nord
Hanna Marie Resvoll ble født i Vågå i 1873 og ble blant de første som skrev en botanisk hovedfagsoppgave i Norge. I 1907 reiste Hanna til Svalbard på feltarbeid, som deltager på fyrst Albert I av Monacos ekspedisjon, og som første kvinnelige norske forsker på Svalbard.

I 1908 dro hun tilbake til Svalbard igjen og denne gangen finansierte og utstyrte hun sin egen ekspedisjon. Hun reiste dog sammen med den første norske Svalbardekspedisjon, ledet av Adolf Hoel. Hanna samlet planter og undersøkte vegetasjonsforholdene nøye. Hun var også fotopioner og tok fargebilder fra turen.

Med på lasset var en kar som også var interessert i bakken og det som ligger under. Gunnar Holmsen gjorde viktige fysisk-geografiske studier over ørkendannelser i polarstrøk, jordbunnsis og jordflytning.

Hjalmar Johansen og Adolf Hoel
Med på turen var også ikke ukjente Hjalmar Johansen og leder for kompaniet var polarpioneren Adolf Hoel, som var tidligere studiekamerat med Hanna. Året etter, i 1909, ble Hanna og Gunnar gift, så Svalbardekspedisjonen hadde ført med seg langt mer enn vitenskaplige resulater.

Gunnar startet i 1914 sitt arbeide ved Norges Geologiske Undersøkelse som assistent. I mellomtiden hadde Hanna publisert sin hovedfagseksamen i 1910, og hovedresultatet Spitsbergenstudiene ble publisert i 1913 som en del av fyrst Alberts omfattende vitenskaplige verk om Svalbard. Etter ekspedisjonen brevvekslet hun i mange år med fyrsten, og ble personlig invitert til åpningen av det oseasnografiske museet i Monaco i 1910.

Bredemte sjøer i Nord-Østerdal
I 1918 blir Gunnas statsgeolog og han var også universitetsstipendiat i fysisk geografi fra 1916 til 1921. Gunnar hadde også manbge turer ”hjem” det andre tiåret på 1900. Han ble den første i landet som gjorde en grundig undersøkelder og detaljer kartlegging av merkene etter de bredemte sjøene etter istiden. Gudbrandsdalen, Østerdalen, Rendalen og Femundstraktene ble alle gjenstand for grundige undersøkelser. 

Bredt engasjement
Gunnar Holmsen har også utført undersøkelser over snøgrensen i sin samtid, og som statsgeolog hadde han som spesielt arbeidsområde studietav torvmyrene i landet vårt. Gjennom dette arbeidet har han blant annet bidratt med viktige bidrag til forståelsen av skogstrærnes innvandringshistorie.

Han var også opptatt av leirterreng som er utsatt for ras, og ble brukt som ekspert på dette området. Han ble også benyttet som sakkyndig for utredning av forandring og skadevirkning på løsmaterialet forårsaket ved innsjøreguleringer.

Han får også æren for å ha innført hydrogeologi som disiplin ved NGU allerede før krigen, som et resultat av hans rådgiving i geotekniske saker, og siden arbeidsstedet var NGU ble det der faget først fikk fotfeste. Gunnar Holmsen ble tildelt æresmeldskap i Norges Geoteknisk Forening. Han var statsgeolog fram til 1950 og døde i 1976.

Grønnstrømpen
Kona Hanna var forøvrig minst like pioner og foregangskvinne som sin mann. Hun ble en av våre første naturvernere, vår første kvinnelige dosent i plantegeografi, forfatter, fotograf og lyriker. Hennes engasjement for å bevare Gjende, Bygdin og Sjoa på 1920-tallet ga henne tilnavnet «den første naturverner»

På Svalbard har Hanna fått oppkalt en elv, en slette og et vann etter seg: Diesetelva, Diesetsletta og Diesetvatnet som alle ligger vest for Krossfjorden. Hanne døde i 1943.