Rørosnyttåret: september og oktober

Vi oppsummerer nyhetsåret. Dette er noen av sakene som preget Rørosnytt i september og oktober.

Therese Johaug avslørte at hun skulle ha et vinterbryllup på Røros.

Johaug gifter seg på Røros

Gjengen fra kontoret på Bergstadens Hotel bestemte seg i april for å reise til Belgia i sommer og delta på maraton. Alle fullført løpet med glans.

Fra kontoret på Bergstadens til maraton i Brüssel

Stadig flere kvinner trekkes til sjåføryrket i en tradisjonelt mannsdominert bransje. På Galåen Transport jobber det nå ni kvinnelige sjåfører.

Unge kvinner med hånda på rattet

Mikael Forselius kritiserte planene om nytt navn på det nye destinasjonsselskapet.

– Det er det største tullet jeg har hørt i hele mitt liv

Nils Kåre oppsummerer nyhetsåret

Vi har snakket med lokale redaktører og fått dem til å kommentere noen av de sakene som har preget nyhetsbildet i året som har gått.

Vi har spurt Fjell-Ljoms redaktør, Nils Kåre Nesvold, om å kommentere fire lokale saker fra nyhetsåret 2022.

Skal jeg trekke fram fire saker som har preget nyhetsbildet i Fjell-Ljom det siste året er det pandemien, konsekvensene av krigen i Ukraina,  spørsmålet om bompengefinansering av fylkesvei 30 samt savnet-saken i Ålen.

Året startet med koronarestriksjoner der mye av det sosiale livet ble satt på vent og førte blant annet til at Rørosmartnan ble avlyst

Ikke før vi var knapt ferdig med to år med pandemi, rammet en ny tragedie. Den russiske invasjonen  i Ukraina har fått store konsekvenser over hele verden, men har også satt preg på det lokale nyhetsbildet. Prisene har gått i taket og kommunene sa raskt ja til å ta imot flyktninger.

Få saker har engasjert så mange som bompengefinansiering av fylkesvei 30 der Røros kommune var positiv, mens Holtålen sa blankt nei.

En annen sak som engasjerte mange var leteaksjonen i Ålen i november som heldigvis endte godt. Da mobiliserte bygdefolket alle gode krefter og sto på natt og dag. Da skrev jeg på lederplass at de minste stedene har de største hjertene.

Av andre saker som har preget nyhetsåret er flytilbudet til og fra Røros. Og det gikk som det måtte gå med Ari Leap som innstilte all flytrafikk med øyeblikkelig virkning fordi det ikke var økonomisk forsvarlig å drive videre.  Heldigvis kom Widerøe inn som en god erstatter. Nå gjelder det bare å få til en ordning med nattparkerte fly på røros slik at tåke og dårlig vær ikke blir til hinder for flytrafikken.

Gågate på Røros hele året preget også nyhetsbildet og førte til støy i flere uker etter at flertallet av politikerne «glemte» å lytte til grasrota.

En annen stor Røros-sak er biblioteket på Nilsenhjørnet. Jeg husker godt da kommunedirektøren og kultursjefen i april orienterte om at leiekostnadene for biblioteket ville øke med mer enn en million kroner i året til nærmere 2,9 millioner kroner. Og i mai sa kommunestyret ja til å inngå leieavtale med Coop Midt-Norge om nytt bibliotek og frivilligsentral på Nilsenhjørnet.

Uro rundt Ren Røros har også preget nyhetsbildet.. Det toppet seg med adm. dir. Arnt Sollies avgang fordi han og styret har ulik oppfatning av veien videre. 

Og på tampen kan jeg trekke fram at 2022 har vært et godt år for Fjell-Ljom. Vi har økt bemanningen, satset digitalt og opplaget og inntektene vokser.

– Hvordan har dekningen vært?

– Vi har vært opptatt av å finne berørte. Blant annet har vi snakket med en familie som flyktet fra krigen i Ukraina og fant tryggheten på Røros.

– Også i saken om bompenger på fylkesvei 30 har vi møtt utflytta ungdommer som nærmest truet med å etablere seg andre steder enn i Holtålen om det ble bompenger. For oss som avis er det viktig å være talerør for alle parter, og et raskt søk viser at vi har hatt mer enn 60 saker og leserbrev som belyser ulike sider av saken.

Doktorinnen – den kvinnelige direktøren – del 2

Elisabeth Irgens kunne være den reddende engel for arbeiderne, med kontroll over provianten. Om direktørene kom og gikk var Elisabeth til stede hele tiden.

At direktørene kom og gikk, og at Henning Irgens i tillegg var fengslet i perioder styrket nok også Elisabeth Irgens sin posisjon. Hun var der hele tiden, og var en viktig brikke uansett om lønningene ikke kom. Med sin kontroll over provianten kunne hun være den ”reddende engel”, selv om det kostet flesk. 

Elisabeth blir folkelig
Elisabeths bror fikk avskjed året før, i 1669, og var i følge Peder Hiort ”meget hidsig og ubesindig, samt behandlede arbeiderne med Hug og Slag meget uchristelig, hvilket undertiden gav Anledning til Opløb”. Elisabeths bror ble dypt fornærmet over avskjedigelsen og levde sine siste år i dyp ensomhet i en egen stue på Rørosgård.

Henning Irgens fikk ”den første rebellionen” rett i fanget av sin onkel, med andre ord. Henning hadde heller ikke allverdens tillit blant arbeiderne, og måtte nesten bøte med livet i de harde tumultene på 1670-tallet. Krig og uår gjorde heller ikke arbeidernes situasjon bedre, og at svenskene etterlot det meste av Bergstaden i aske gjorde det hele til en sann katastrofe for ledelsen ved verket.

Det er sannsynligvis også på denne tiden at Elisabeth bestemmer seg for å ”skifte stil”. Kan det være et valg som ga henne et viktig fortrinn i kampen om å unngå arbeidernes vrede. Arbeiderne måtte gå i kjerka, og fikk dermed oppleve Doktorinnen på nært hold. Den noe overdådige, overklassestilen hun hadde på det gamle maleriet var kanskje ikke egnet til å skape et image som ”den fromme”, som spilte på lag med arbeiderne. Den nye stilen til Elisabeth gir helt klart signaler om at Doktorinnen ville framstå som et menneske arbeiderne og allmuen lettere kunne identifisere seg med.

Det opprinnelig maleriet
Irgensepitafiet, minnetavlen over Henning Irgens og hans kone Elisabeth, har hatt en sentral plass i den gamle Røroskjerka, slik at den lutherske menigheten ikke skulle glemme de to sentrale skikkelsene. Maleriet er etter all sannsynlighet bestilt fra en utenlandsk maler, da få kunstnere av dette kaliberet holdt til i Norge på denne tiden. Ekspertene gjetter på at det er malt i Tyskland eller Nederland, hvor Irgensfamilien hadde sterke bånd. Irgensepitafiet er lagd i 1668, nesten ti år etter at Johannes døde. Antageligvis har hun straks bildet ankom Røros blitt misfornøyd med eget utseende.

Undersøkelser gjort under restaurering av Irgensepitafiet av Niku (Norsk institutt for kulturminneforskning), forteller oss mye om hvordan Elisabeth ble framstilt på det originale maleriet. Og om arbeiderne allerede følte seg knuget av klasseforskjellene, og var på randen til opprør, ville ikke den malte Elisabeth bidra til å roe gemyttene.

Her fremstilles Elisabeth som en yngre, slankere og vakrere kvinne. En elegant og lekker overklassekvinne med utringet kjole, nakne skuldre og naken hals. I en moderne kjole, med kragen og mansjettene rikelig utstyrt med blonder. Fingrene var utstyrt med dyre ringer og rundt håndleddene bar hun kostbare armbånd.

På bordet ligger et eple eller et garnnøste. Elisabeth lener den høyre hånden på bordet og det venstre over brystet. I den venstre hånden holder hun noe som kan ligne på en lyserød nellik. Ofte et symbol på Kristi lidelse, og ofte som et symbol på kjærlighetspant på forlovelsesbilder fra renessansen. Et bilde en hver overklassekvinne i Europa ville vært stolt av, og som hun kunne vise fram til resten av fiffen. Elisabeths bruksområde for bildet var ikke helt det samme.

Det er også mulig at maleriet opprinnelig har vært i to deler, og at de ble ”sydd sammen” da kjerkeinventaret ble flyttet til den nye kjerka i 1784. Menigheten husket da ingen av de to med gode minner og nektet visstnok å ta i bruk den nye praktkjerka hvis epitafiet skulle henge synlig. Det henger derfor den dag i dag bak altertavla i Røroskjerka.

Den nye Elisabeth
Man regner det som sannsynlig at det er Peter Kontrafeier, eller Peter Andersen Lilje som har fått oppdraget med å modernisere portrettet av Elisabeth. Dermed kunne hun også overvåke prosessen selv, for å sikre seg det riktige uttrykket. Lilje var nemlig i en periode omkring 1670 på Røros for å utsmykke kjerka, naturligvis på oppdrag for den mektige Irgensfamilien.

Det er annen Elisabeth vi kjenner gjennom det endrede portrettet. Hun har blitt eldre og ansikt og kroppsform er endret. Elisabeth ser ut til å blitt høyere, og ansiktet ligner mer en arbeidende landsbygdas kvinne enn en sminket og forfinet overklassekvinne. Et svagt smil på leppene hennes er erstattet av en litt tilkneppet munn. Hun bærer en enkel kjole av et stoff som minner om tradisjonelle tekstiler, ull eller kanskje lin. Kjolen er tilkneppet langt opp på halsen, armbåndene er borte og kun en finger på venstre hånd bærer ring. Eplet på bordet, eller garnnøstet, har blitt erstattet med en hodeskalle.

Elisabeth har blitt myndig, streng og langt mer folkelig. Et ”image” som passet langt bedre for en kvinne i hennes posisjon. Og om portrettendringen kanskje ikke skal tillegges mye effekt, så ble de neste årene enklere for Elisabeth enn for svoger Joachim og sønnen Henning.

Mens Joachim, som døde i 1675, og Henning ble anklaget for en rekke mislighold, fikk arbeideropprørene tett innpå livet og en ødeleggende krig som herjet bergstaden, folket og kobberverkets lønnsomhet. Henning ble sågar sparket og fengslet, til og med flere ganger de kommende tiårene. Elisabeth mistet sikkert også mer og mer av sin tilnærmede monopolhandel etterhvert som verkets grep om handelen ble svakere.

Elisabeth døde på Røros i 1694, mens Henning døde 5 år senere i Trondheim. En av Elisabeths andre sønner, oppkalt etter onkel Joachim, var blant kandidatene til den nye bergverksdirektørstillingen, men valget falt på Theodorus Bergmann. Snart ble det også utdelt handelsprivilegier i Bergstaden, og selv om arbeiderne fremdeles levde under harde kår, var maktfordelingen og rollespillet omkring rikdommene gruvebyen på Rørosvidda genererte endret for bestandig. En ny tid var kommet til fjellet.

Kilder: Rørosboka bind 1 og 2, Røros kobberverk 1644-1974 (Gunnar Brun Nissen), Mellom lys og mørke (Olav Gynnild), Niku publikasjon 118 (Jørgen Solstad).

Trafikksikkerhetsutvalget vil øke sikkerheten

Trafikksikkerhetsutvalget har sendt høringsuttalelse til planforslag for Røros videregående.

Høringsuttalelse fra TSU til planforslag Røros videregående:

Trafikksikkerhetsutvalget (TSU) gir følgende høringsuttalelse til planforslag Røros videregående:

 Reguleringsplan for Røros videregående har et begrenset planområde og tar ikke opp i seg de trafikale utfordringene som er i området. TSU mener planavgrensningen er for liten og at en med denne avgrensningen ikke får vurdert overordnede gode grep for å løse trafikksikkerhetsutfordringer.  Planområdet bør utvides til også å omfatte området på andre siden av fylkesveien med Sundveien skole og Kvitsanda barnehage.

 TSU mener det er særlig utfordrende at droppsone for småtrinnet er ved Verket og at skolebarn må orientere seg frem i et kaos av biltrafikk og krysse fylkesveien for å komme seg til skoleområdet. Planen bør ta opp i seg en ny permanent løsning og utrede om det kan skapes gode løsninger for droppsone der modulbarnehage er i dag, da denne skal bort ved etablering av nye barnehager. Generelt bør det utredes hva barnehageområdet skal brukes til gjennom plan med utvidet planområde. Ved at barnehagen blir borte reduseres trafikken inn til området i perioder av døgnet. Arealet bør ikke erstattes av virksomhet som igjen vil skape større trafikk inn i området.

Dette skriver Jon Anders Kokkvoll fra Trafikksikkerhetsutvalget i en pressemelding.

Femundløpet LIVE 2023: Direktesendinger og mediasatsning

Med støtte fra Innlandet Fylkeskommune lanserer Femundløpet mediasatsingen Femundløpet LIVE, og tilbyr blant annet livesendinger og studiosendinger.

Fra Femundløpets nettsider vil det vises livestream fra sjekkpunktene gjennom løpet. I tillegg vil det være innslag fra løypa, direktesendinger av alle starter og målganger, og studiosendinger.

– Med egne krefter og kompetanse hos våre samarbeidspartnere har vi ambisjoner om å skape de beste live-sendingene fra Femundløpet hittil, skriver daglig leder for Femundløpet, Jon Anders Kokkvoll, i en pressemelding.

– I vårt LIVE senter vil publikum ha tilgang til tracking og alltid være oppdatert på utviklingen av løpene og se hvor i sporet alle kjørerne er. Denne oppdateres kontinuerlig med utgangspunkt i trackerenheten alle kjørerne har på sleden. 

Avisa Arbeidets Rett skal lage sendinger og reportasjer fra løpet, Fjell-TV skal produsere sendingene, og produsent vil være Marit Manfredsdotter fra Faktafilm. 

I tillegg er det er mange aktører som skal levere sine bilder, reportasjer og film inn til produksjonen, koordinert av Andreas Kokkvoll og Martin Rindalsholdt. 

– I tillegg vil jeg nevne samarbeidet med QPAWS-appen, som gjør det mulig å vise tracking og resultater akkurat slik vi ønsker, skriver Kokkvoll.

Utover streaming fra sjekkpunkter og live-sendinger av start og mål planlegges det for to studiosendinger pr dag. Her vil det bli intervjuer og oppsummeringer av status. Nina Skramstad vil være ankeret i studio.

Ungdom i sportskytterklubben

Hver torsdag arrangerer Røros Sportskytterklubb skyting for ungdom. 

Jarle Akselsen er skytelærer. Han har alltid vært interessert i skyting, og har drevet mye med jakt.

Akselsen forklarer at det er veldig strenge regler i klubben, og at ungdommene bare får lov å røre våpenet når de sitter foran blinken. Ungdomsskytingen har aldersgrense på ti år, og da skytes det med luftvåpen. Ungdommene sitter foran skytebanen i hver sin gamingstol.

– Vi lærer bort disiplin, konsentrasjon, det å holde fokus på blinkene, og ikke minst sikkerhet. Det er viktig at de lærer det i tidlig alder så de får et godt utgangspunkt, sier Jarle Akselsen.

Jarle forteller at han tror ungdommene både har det morsomt og lærer mye om ansvar av å holde på. Selv har han vært med i klubben i over fem år.

– Jeg har drevet med skyting hele livet selv, og jeg synes det er veldig artig å ha muligheten til å kunne være med å forme deres tidlige interesse for skyting, sier Jarle, – Det er rett og slett knallartig å holde på med ungdommen.

Asmund er med på skyting en gang i uka, og synes det er en tøff hobby.

– Jeg har vært med kanskje i et år, og synes det er kjempeartig å skyte, sier Asmund, og forklarer at han tror man lærer mye om å konsentrere seg av å være med i klubben. 

Jon  forteller at han synes det er en morsom hobby, og sier at han får mye ut av å være med. 

– Jeg synes det går fort å bli flinkere, også er det gøy å komme hit og treffe nye venner, sier Jon.

Jon. Foto: Svend Agne Strømmevold
Asmund. Foto: Svend Agne Strømmevold.