Dag: 26. desember 2022

Vi oppsummerer nyhetsåret. Her er noen av sakene som preget Rørosnytt i mars og april.

Det tradisjonsrike transportselskapet Tamnes Transport AS meldte oppbud.

Tamnes Transport konkurs etter 45 år (+)

Etter 18 år med butikkdrift stengte Coop Prix Røros dørene.

Ryddesalg hos Prix Røros før butikken stenges 12. mars

Det ble bestemt hvor det nye biblioteket skulle bygges. Det var det mange meninger om.

Folkets meninger om biblioteket på Nilsenhjørnet

Hunden Såfos ble angrepet av et hundespann i skiløypa.

Angrepet av hundespann på tur

En av Europas fremste astrologer skal til Nord-Norge for å observere Venuspassasjen i 1768. En ung rørosing som hadde studert hos Carl Von Linné får følge på ferden til det som skulle bli meget viktige vitenskaplige oppdagelser.

Gunnerus besøkte naturligvis Røros, og hadde god kontakt med eliten i landsdelen, heriblant Leonard Christian Borchrevink og Peder Hiort.

Leonard og fru Magdalena Johannesdatter Brun sin sønn, Jens Finne Borchrevink var født 23. juni 1737. Han ble som de fleste av elitens barn sendt til solid undervisning, sannsynligvis først i Trondheim og så videre til København. Det var her man fikk sin høyere utdanning, og Jens som senere ble prest, må nødvendigvis ha studert i København for å kunne endre i dette
yrket.

Jens hadde også studert under den kjente naturforskeren og legen Carl von Linné i ett år, og i 1768 var han amanuensis hos biskop Gunnerus. Linne og Gunnerus skal ha vært svært ivrige brevvenner og utvekslet faglig kompetanse, men skal aldri ha møtt hverandre i levende live. Men en felles student hadde de i alle fall. Og at den unge Jens, som riktignok var blitt 30 år
innen den berømte astronomen ankom Trondheim, hadde tillit hos Gunnerus er det ingen tvil om. Det er naturligvis et ærefullt og viktig oppdrag han blir utpekt til å bidra til.
Jens hadde dessuten reist på Nordlandene, og skulle være både tolk og kjentmann for følget.
Arbeidet med Flora Danica, en oversikt over plantene i riket, var naturligvis en
tilleggsoppgave som også skulle skjøttes med den største flid. Dette var et av biskop
Gunnerus hjertebarn, og han hadde stor påvirkning på forskningsmiljøet i området på denne
tiden.

På vei mot Ultima Thule

Ikke nok med at jesuittpateren fikk adgang til riket, av Gunnerus fikk han sågar tillatelse til å holde katolsk gudstjeneste for 155 soldater på festningen. Det må antas at det staselige besøket fikk stor oppmerksomhet blant byens elite, og at fintfolk fra hele Trøndelagsregionen
må ha tatt turen til Trondheim for å hilse på, og sannsynligvis også gjøre ære på besøket med selskap og god mat.

Den 22. august var alt klart til den videre ferden, og sjakten ”Anden”, om i anledning reisen ble omdøpt til ”Urania” la ut fra havnen i Trondheim, med det ytterste nord som mål for reisen.

Om bord fantes tolv mann og alt ekspdisjonen trengte av instrumenter, blant annet to kikkerter, mat og annet forråd. Ettersom ferden gikk nordover bestemte deltagerne seg for å utvide formålet med reisen. De ville i tillegg til de astronomiske observasjonene av Venus den 3. juni året etter studere geologien og planteriket, dyrelivet på land og i sjøen, arkeologien og historien, samt språket og skikkene. I opplysningstidens sanne ånd la de lista høyt og studerte tverrfaglig, som de fleste som ga seg i kast med vitenskapen på 1700-tallet.

I tillegg til de to astronomene og vår venn rørosingen Jens Finne Borchgrevink var Eiler Hagerup (1736-1795) med på reisen. Han skulle tiltre amtmannsembetet i Finnmark. I tillegg var det et mannskap på to tjenere, en av dem Sebastian, som de to jesuittene hadde med seg sørfra, en kokk og fem sjøfolk. Samt hunden Apropos, som også var med fra Wien.

Vel fremme i nord

Den 11. oktober ankom følget Vardøhus. Vadøhus er Norges østligste festning og ligger i Vardø i Øst-Finnmark. Den sto første gang ferdig omkring år 1300 etter ordre av kong Håkon V Magnusson, men ble etterhvert nedlagt og forfalt. De åttekantede festningsvollene ble bygd
mellom 1734 og 1738, da den Dans-Norske staten så området som en viktig utpost i sitt rike. Dagen etter ankomsten startet arbeidet med å bygge observatoriet. De to astronomene fikk bo i huset til fogden i Finnmark, og observatoriet skulle reises som et tilbygg til dette. Torsdag 13. oktober skriver Sainovic i sin dagbok: Natten ble forstyrret av nordenvind.
Messen ble lest klokken åtte. I går var det bare tre arbeidere her som tok hånd om
trematerialene, men idag er det kommet to til, så nå arbeider fem mann med å hogge til bjelkene…. Himmelen var dekket av snø.

Han forteller videre om dagens servering, middag hos presten. Kommandanten var også tilstede. Myndighetene la det meste til rette for at ekspedisjonen skulle lykkes, men været sliter på de to Wien-vante karene.

Trøsten finner de nok i de kondisjonerte i Vadsø sine bestrebelser etter å følge de europeiske tradisjoner. Det ble holdt ball hos presten til klokka to om natten, og selskapslivet sto ikke tilbake for det som var vanlig lenger sør.

For første gang er det jul i det nye helsebygget på Øverhagaen, og høytiden feires med kulturinnslag, julepynt og julemat. 

Med andre ord feires jula på Øverhagaen bo helse og velferdssenter ganske likt som i resten av samfunnet, og nettopp det er noe av den generelle tanken bak senteret; at det skal være en del av samfunnet. I motsetning til en del ganlehjem og sykehjem som mange av oss husker som steder som var litt avskjermet fra resten av samfunnet, er litt av ideen bak Øverhagaen at man skal ta med samfunnet inn i bygget, og la beboerne komme tettere på samfunnet.

En del av samfunnet

Aktivitetskoordinatior, Bård Sandtrø, forteller at spesielt storsalen i bygget blir mye brukt som en sosial arena.

– Det er en kjempefin sal som kan brukes til veldig mye forskjellig, og gjerne av hele samfunnet, sånn at dem som havner på institusjon får muligheten til å føle at dem er en del av samfunnet og får fortsette å ta del i de aktivitetene de har vært interessert i, forklarer Sandtrø.

Virksomhetsleder for institusjonsbaserte tjenester, Gonda Brouwer, sier at det alltid har vært tanken med det nye helsebygget.

– Besøkende og beboere samler seg her, og det blir en sosial arena, og det var også planen, at det skulle være liv og røre i omgivelsene her. Her kan man treffes, ta en kaffe og spise sammen, sier Brouwer.

Høyt aktivitetsnivå

Årets julesesong har vært travel, og bare i løpet av uka hvor dette intervjuet ble gjennomført, var aktivitetsnivået usedvanlig høyt.

– Bare denne uka har vi hatt to sangkor som har vært her. Bergstadkoret og Sangforeningen, og konsert med Guren Hagen. Vi har hatt andakt, og vi har hatt to barnehagen som har vært her med Luciatog. Speiderne har også vært her og hatt juleavslutningen sin, sier Bård.

Det er første gangen at jula skal feires i Øverhagaen bo helse og velferdssenter, og det er gjort mye for å bringe høytiden inn til beboerne. 

– Før har vi pleid å ha julepynt og juletre i avdelingene, men på Øverhagaen med et så stort og åpent fellesområdet, må vi pynte litt mer, forklarer Gonda. 

– Vi har sagt at det skal være julestemning, men det skal ikke være for mye heller. Det skal være koselig, og man skal se at nå er det jul. Vi har landet på at det skal være så livssynsnøytralt som mulig, for det skal være et helsehus for alle. Derfor har vi valgt å ikke pynte med Jesus i krybba for eksempel, sier Gonda. 

Livssynsnøytral nissejul

Fellesarealene har blitt pyntet med nisser, juletre, nisser, julestjerne, og enda flere nisser. 

– For noen er det en kristen feiring, men for mange er det en stund hvor man koser seg, treffer familie og har det hyggelig med hverandre, så hvilken verdi vi setter til jula er litt forskjellig, og jeg tror det har endret seg de siste årene, sier Gonda, og understreker at selv om jula egentlig er en kristen tradisjon, går det an å ta litt høyde for hvordan de skal pynte.

I tillegg til pynten blir det tradisjonell norsk julemat på helsesenteret, og på julaften dekkes det langbord og ansatte og beboere spiser sammen.

Gonda forteller at jula er en spesiell begivenhet, og at det er mye som foregår på Øverhagaen. 

– Det er mye besøk på huset i jula, men noen pleier også å reise hjem, så vi prøver å lage litt ekstra julestemning for dem som ønsker å være her, sier Gonda.

På julaften senker julefreden seg klokken fire på huset, og da skal det spises julemiddag, og fokuset på Øverhagaen er på hygge og kos.