Barn med samisk i barnehagen kan få gratis tilbud

I Sametingets budsjett for 2023 foreslås det å gi gratis barnehageplass til alle barn som har samisk i barnehagen utenfor Nord-Troms og Finnmark.

Totalt vil 195 barn sør for Nord-Troms nyte godt av gratis barnehage.

Dette skriver NRK. 

Forslaget ble vedtatt i Sametinget forrige uke, og vil gi gratis barnehageplass til samiskspråklige barn utenfor Nord-Troms og Finnmark. Ysterhagan barnehage, avdeling Svaale vil bli berørt av forslaget. 

Hensikten er å sikre at samiske barn får oppfylt sin rett på barnehageplass med samisk språk.

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen skriver i en kronikk

– Hovedmålet er å øke antallet barn som får et samiskspråklig barnehagetilbud. Dette er fremtidens språkbærere, skriver sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen i en kronikk.

Regjeringen vedtok tidligere i høst at alle barn i den såkalte «tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms» skal få gratis barnehage.

Eierne av Røros E-verk skal organisere seg 

Tirsdag 17. januar 2023 inviterer et interimsstyre til stiftelsesmøte for Røros A-aksjonærforening på Storstuggu. Initiativet kommer fra en gruppe aksjonærer i Ren Røros (Røros E-verk) som mener at de som medeiere i det lokale elektrisitetsverket vil stå sterkere gjennom en slik forening. 

– Initiativet til dannelse av aksjonærforeningen har sprunget ut av en gruppe lokale eiere som med stigende bekymring har vært vitne til utviklingen i selskapet gjennom de siste årene. Nå kan det virke som om også selskapets styre har innsett at det må tas grep, gjennom en omorganisering av virksomheten, og bedre vektlegging av selskapets opprinnelige kjerneverdier, sier leder for interimsstyret Even Erlien i en pressemelding. – Men vi er ennå ikke trygge på at dette er tilstrekkelig til å få selskapet på rett kurs. Og også på lang sikt vil det være fornuftig at selskapets a-aksjonærer er organisert i en egen forening.

BOSATT I RØROS

Røros kommune sitter som største aksjonær på 67% av aksjene i Ren Røros. De øvrige aksjene er spredt på et stort antall lokale aksjonærer, og selskapets vedtekter sier at disse aksjonærene må være bosatt eller drive virksomhet innenfor selskapets konsesjonsområde. Hver aksjonær kan eie maksimalt 25 aksjer. Det er disse aksjonærene som nå inviteres til å danne sin egen interesseforening.

– Kommunen sitter som majoritetseier, og kan i prinsippet diktere selskapet gjennom sitt eierskap. Men vi vil i det lengste tro at det ikke er i den politiske ledelsens interesse å overkjøre de øvrige eierne. Også derfor vil det være en fordel for alle parter at a-aksjonærene er organisert i en egen forening, sier Erlien.

A-aksjonærene har rett til to av sju styrerepresentanter. Det er i dag en valgkomite felles med kommunen som innstiller på kandidater. – Det er etter vårt syn en rett som bør håndheves av en aksjonærforening, sier Erlien.

I utkastet til foreningens vedtekter heter det at Røros A-aksjonærforening er en ideell forening som har som formål å ivareta interessene til registrerte A-aksjonærer i Ren Røros AS / Røros E-verk. Foreningen vil arbeide for å holde medlemmene oppdatert på selskapets utvikling, og samtidig være en aktiv pådriver for å sikre lønnsom drift og forvaltning, disposisjonsrett til lokalsamfunnets tildelte konsesjonskraft, nøkternhet i drift og rimelig utbytte til eierne.

Interimsstyret består av Even Erlien, Stein Egil Selboe og Jan Erik Øvergård. På stiftelsesmøtet i Storstuggu 17. januar vil de legge fram forslag til vedtekter for foreningen og likeledes forslag på et styre til å lede foreningen etter at den er formelt stiftet.

Fikk plaketter for sin innsats som miljøfyrtårn

Musikkteateret Elden og Toyota Slettum Bil har blitt sertifisert som miljøfyrtårn, og mottok tirsdag plaketter for sin innsats for klima og miljøet på rådhuset.

Ordfører Isak V. Busch begynte seansen med å gratulere bedriftene og overrekke plaketter og blomster til daglig leder for Toyota Slettum Bil, Henrik Slettum og daglig leder for Elden, Siri B. Gellein.

– Gratulerer til Slettum Bil og til Elden med miljøsertifiseringen. Det er en stor og omfattende jobb dere har vært gjennom. Jeg er veldig glad for at bedrifter fra ulike bransjer tar det skrittet og blir miljøtårnsertifisert. Det er viktig at vi har noen som evner å gå litt foran og vise at det går an. Jeg tror og håper at sertifiseringen også kan være et konkurransefortrinn for dere i ulike sammenhenger. Jeg er ganske sikker på at det kommer til å bli en forutsetning etterhvert å ha en form for miljøsertifisering for å kunne arrangere, levere på anbud og andre type ting, sa Busch.

Daglig leder for Toyota Slettum Bil, Henrik Slettum forteller litt om hvordan bedriften har jobbet for å bli sertifisert som miljøfyrtårn.

– Vi har hatt veldig oversikt over forbruket vårt. Alt handler om å tilpasse organisasjonen så den er mer miljøvennlig, og det merker vi at blir viktigere og viktigere i alle slags prosesser, sier Slettum,  – Det er viktig for bedriften å bli mer bevisst på hva en forbruker som er belastende for miljøet. 

Henrik Slettum mottar plakett fra ordfører Isak V Busch. Foto: Svend Agne Strømmevold
Siri B. Gellein mottar blomster og plakett fra Isak V Busch. Foto: Svend Agne Strømmevold

Les mer om hvordan Elden med miljøsertifisert her:

Skal kartlegge Femundløpets ringvirkninger

Femundløpet er regionens største idrettsarrangement, men hvor mye betyr det egentlig for regionen? Nå skal det gjennomføres en ringvirkningsanalyse for å finne det ut.

Femundløpet er regionens største idrettsarrangement. Et arrangement med en mer enn 30 år lang historie. Sju kommuner, sju sjekkpunkter, mange hundre frivillige og omlag 180 hundekjørere fra nær og fjern. 

Hvordan bidrar Femundløpet til utvikling

– Vi vet at løpet betyr mye for regionen, men hvordan og i hvilken grad er det mindre fakta om. Femundløpet har derfor lenge hatt et ønske om en ringvirkningsanalyse, skriver daglig leder for Femundløpet, Jon Anders Kokkvoll, i en pressemelding.

I analysen ønskes det å finne ut hva løpet skaper av ringvirkninger, hvordan det bidrar til utvikling av regionen og hva det betyr for lokalsamfunnene langs løypa.

Arbeidet med en ringvirkningsanalyse i gang. 

– Takket være godt samarbeid med vår lokale næringshage ser vi nå konturene av en lenge savnet ringvirkningsanalyse. Arbeidet med ringvirkningsanalysen starter opp med en feltstudie gjennom Femundløpet 2023, skriver Kokkvoll.

Feltstudie

Feltstudien skal utføres av masterstudent fra Universitetet i Tromsø, Lucie Engmann. Masterstudenten vil veiledes av Kari Jæger ved Institutt for reiseliv og nordlige studier, UiT Alta. Tone Melvær Ruud følger opp fra Rørosregionen Næringshage, og bistår Femundløpet i dialogen med forskningsmiljøet. 

Sentrale spørsmål som skal undersøkes nærmere 

• Hva betyr løpet for det lokale og lokale næringslivet? Ikke bare på Røros, men i alle kommunene Femundløpet passerer. 

• Hvem er de som er interessert i løpet? Hvem er det, hvilke verdier har de, hvorfor følger de løpet? 

• Hvorfor støtte sponsorer opp om Femundløpet? 

• Hva betyr en stor begivenhet som Femundløpet for lokalsamfunnene? 

Under løpet skal det gjennomføres en rekke intervjuer og samtaler både på Røros og andre steder i regionen og det vil være nødvendig for masterstudenten å være tilstede for å få en dypere innsikt i Femundløpet som fenomen og arrangement. 

– Femundløpet er helt sikre på at denne etterlengtede ringvirkningsanalysen vil bli et viktig redskap for organisasjonen i årene som kommer. Denne første ringvirkningsanalysen kan gi både Femundløpet og våre samarbeidspartnere viktig grunnlagskunnskap for utforming av mer omfattende ringvirkningsstudier., skriver Kokkvoll.

Kommunestyret: ser på hets og diskriminering med bekymring

Ordfører og varaordfører ønsker at kommunestyret skal gjøre et vedtak for å motarbeide hets mot samiske innbyggere.

Dette skal opp i kommunestyremøtet torsdag 15.12., og vedtaket lyder som følger:

Kommunestyret i Røros kommune ser med bekymring på det vi mener er et økende og alvorlig samfunnsproblem med hets, diskriminering og hverdagsrasisme mot samiske innbyggere i kommunen vår. 

Det er allment kjent at den som opplever diskriminering, hets og negative tilbakemeldinger er langt mer utsatt for både fysiske og psykiske plager. Slengbemerkninger på arbeidsplassen og kommentarer ved middagsbordet er med på å legitimere og normalisere hverdagsrasismen. 

Alle innbyggere i Røros kommune har et personlig ansvar for å bidra til å stoppe hetsen og hverdagsrasismen vi vet mange av våre samiske innbyggere kjenner på kroppen i det daglige. Hets, hatprat og trusler er aldri akseptabelt – uavhengig av avsender og mottaker. Røros kommune skal være en inkluderende kommune, og kommunestyret i Røros forventer at våre innbyggere aktivt bidrar til å få satt en stoppper for diskriminering, hets og hverdagsrasisme mot det samiske miljøet.