Dag: 12. november 2022

Storslått konsert med Frode Fjellheim og gjester på søndag

av

Som en avslutning på Artut kulturfest 2022, forenes musikere fra ulike tradisjoner i musikken til Frode Fjellheim, når konserten Tjoejeles avholdes i Storstuggu søndag 13. november.

Tjoejeles er sørsamisk for noe som lyder sterkt eller vakkert.

På konserten får du høre Frode Fjellheim, Hans Fredrik Jacobsen, Jens Linell, Bergstadkoret, Røros Soul Children, Kulturskolen og Bergstaden Brass.

Konserten er arrangert av Bergstadkoret i samarbeid med Røros kommune – sørsamisk forvaltningskoordinator og Kulturskolen.

– Alle involverte aktører ligger nå i hardtrening. Både musikk, vuelie/joik og tekster er på samisk. Det kreves både samkjøring og logistikk av en slik stor konsert som blant annet skal romme ca. 60 personer på én scene. I forkant av konserten skal alle deltakere delta på workshop-helg med Frode Fjellheim, forteller koordinator i samisk forvaltningsområde i Røros kommune.

Fjellheim på fredagens øvelse. Foto: Privat.

All musikk i konserten Tjoejeles er skrevet av Frode Fjellheim.

– Dette er noe vi virkelig ser vi frem til og det blir spennende. Resultatet blir å se på Storstuggu søndag 13. november, og vi håper mange kommer. Billettene kan bestilles gjennom Storstuggu og det er gratis for alle under 18 år», forteller koordinator i samisk forvaltningsområde i Røros kommune.

FRODE FJELLHEIM er en nestor i det samiske musikkmiljøet og formidler av rang av den sørsamiske kulturen. Frode har banet vei og vært nyskapende i sitt virke både som musiker og komponist.

Foruten å ha jobbet i mange år med gruppa Transjoik har han skrevet musikk for kor, orkester, blåseensemble, film, teater og mye mer. Han har skrevet en rekke sanger og undervist i joik rundt om i hele Norge. Mest kjent er kanskje åpningssangen til Disneyfilmen Frost.

HANS FREDRIK JACOBSEN er fløytespilleren som vant Melodi Grand Prix med Secret Garden. Han er en av våre mest allsidige folkemusikere og har samarbeidet med musikere verden rundt. Hans Fredrik har gitt ut en rekke cd’er, både solo og i samarbeid med andre, den siste kom i vår og het Svadilja. Den inneholder hovedsakelig selvkomponert materiale og improvisasjon spilt på ekte seljefløyte(r).

JENS LINELL er en av de mest ledende perkusjonistene på den Nordiske folkemusikkscenen. Han har dedikert seg selv til kunsten å spille melodisk på trommer, og bringer inn elementer fra jazz, rock og fri improvisert musikk. Han spiller fast i bandet Sver sammen med «vår egen» Olav Mjelva.

BERGSTADKORET er Røros sitt blandakor der ikke bare stemmer er blandet, men også musikkutvalget. De synger alt fra folketoner til Händel og trives godt med det. De er et aktivt kor som gjerne søker spennende samarbeidsprosjekter og har gjennomført mange konserter og show. Koret er godt forankret i Rørossamfunnet i både sjel og uttrykk. Korets dirigent er Berit Konstad Graftås.

RØROS SOUL CHILDREN er et kor bestående av sangere i aldergruppa 10-15 år. De legger vekt på bevegelses- og sangglede. Koret ble startet høsten 2005, og Hanne Hauge har vært leder siden oppstarten. Koret har gospelmusikk i ulike former på repertoaret og synger sanger både på norsk og engelsk. De er jevnlig å høre på gudstjenester i Røros kirke, og har også mange andre sangoppdrag i lokalsamfunnet.

KULTURSKOLEN sine sangere har jobbet med joik som tema og gleder seg til å delta på konserten. Gruppen er i alderen 8 – 18 år og består av både erfarne og ferske sangere. Gjennom kulturskolen får elevene delta på en rekke ulike konserter, store og små. De instrueres av sanglærer Ane Linn Haagaas

BERGSTADEN BRASS er et knippe messingblåsere fra Fjellregionen. Gruppa består både av dirigenter, kulturskolelærer og korpsmusikere. De spilte sammen for første gang i 2017 og har dukket opp på ulike scener i hele regionen med ujevne mellomrom. I 2019 deltok de i et stort samarbeidsprosjekt, blant annet sammen Jan Magne Førde og Bergstadkoret. Bergstaden Brass består av Morten Tømmermo, trompet – Leif Martin Kristoffersen, trompet – Signe Marie Feragen, horn – Nils Graftås, trombone – Asbjørn Lunsæter, tuba.

Har introdusert H&M og IKEA for det Latin-Amerikanske markedet

av

Med Mexico City som hovedbase, har Tonje I. Randen gjennom sine stillinger først i H&M og nå IKEA, vært sentral i å introdusere de to selskapene for det Latin-Amerikanske markedet.

Tonje vokste opp på Røros, og etter å ha studert økonomi i Trondheim og Spania, begynte reisen som førte henne til Mexico.

– Jeg hadde bestemt meg for at jeg ville ta mastergraden min i utlandet, og hadde tenkt ganske mye på Skottland og England, men tilfeldigheter gjorde det til at jeg og en venninne dro til Valencia i Spania for å lese til eksamen.

Der kom Tonje i kontakt med flere andre studenter, blant annet en del nordmenn, og bestemte seg for å flytte dit og ta en master i internasjonal økonomi. Det var der, på fotballbanen i Valencia at hun traff sin fremtidige mann.

Åpnet det Latin-Amerikanske markedet

Senere jobbet Randen for H&M i Oslo, og fikk tilbudet om å være med å åpne det Latin-Amerikanske markedet for selskapet. 

– Ettersom jeg snakket spansk og mannen min var meksikansk, så var det veldig naturlig, sier Tonje.

I H&M fikk Tonje en ledende stilling og flyttet til Mexico City. Jobben besto i å bli kjent med det lokale markedet, forme strategien til butikkjeden og være med og åpne nye butikker.

– Det var en drøm å kunne være med å ta med merket ut i verden, og være med på den reisen med H&M, sier Tonje.

Fra H&M til IKEA

For fem år siden fikk Tonje jobben som økonomissjef i IKEA, som ønsket at Tonje kunne hjelpe selskapet med å etablere seg i Latin-Amerika slik som hun hadde vært med å gjøre for H&M. I 2021 åpnet IKEA sitt første varehus i Mexico.

– Det er en stor trygghet i å ha et stort firma i ryggen når man flytter for å gjøre en sånn type jobb, men samtidig er det å få starte opp fra null veldig spennende, forklarer hun.

Tonje var overbevist om at det var et marked for IKEA i Mexico, og hadde selv følt på behovet for å besøke innredningskjeden da hun flyttet til landet.

– Da vi flyttet til Mexico så hadde vi bare med oss en koffert, og da lurte vi på hvor vi skulle kjøpe møbler siden det ikke fantes IKEA her. Allerede da tenkte vi at det var et behov for IKEA i Mexico, forteller Tonje, og fortsetter:

– Jeg var veldig tydelig med de første som kom hit fra IKEA på at kunden er her, så det er bare å sette i gang.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Tonje med familien. Foto: Privat.

Vil gi meksikanere bedre liv

Både i H&M og IKEA jobbet Tonje med å innføre en nordisk arbeidskultur i Mexico. 

– Både for H&M og IKEA er det viktig at folk trives og er motivert på jobb, og med begge selskapene har vi vært vært de firmaene på markedet som har gitt lengst mammapermisjon, og i tillegg har vi gitt pappapermisjon, noe som ikke er lovpålagt her, sier Tonje.

Randen forteller videre hvordan den nordiske arbeidskulturen i større grad fokuserer på å gi arbeidstakerne en bedre balanse mellom jobb og familie, og at det er et mindre anstrengt forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. 

– Når vi tar med oss nordisk arbeidskultur til Mexico City så har vi rett og slett mulighet til å gi mexicanere et bedre liv, sier Tonje, og forteller at det tar litt tid å få meksikanske arbeidere til å lære seg å stole på firmaet og bli kjent med den nordiske bedriftskulturen.

– Det å kunne gi muligheter for å tilby en stødig jobb i et firma som bryr seg om sine ansatte, har gjort det veldig motiverende å være med på denne reisen, sier Randen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bilde fra De dødes dag, en vanlig høytid i Mexico. Foto: Privat.

Mellom norsk og meksikansk kultur

Tonje forteller at kulturforskjellene fra Norge til Mexico er store, og at det fint å kunne føle seg hjemme i to kulturer. En av de tingene hun trekker fram som positivt med Mexico, er at meksikanere er så interesserte i utlendinger og andre kulturer.

– Noe jeg beundrer veldig med meksikanere er at de er så nysgjerrige på oss som kommer fra andre steder, og spør veldig mye om hvordan det er i Norge. De spør om snø, vikinger og andre ting de forbinder med landet, sier Tonje, – De er veldig positive til utlendinger, og folk som har en annen kultur og et annet språk.

I Mexico setter Randen blant annet pris på spontaniteten, livsgleden og evnen til å ta en dag om gangen som hun synes er en av de største styrkene med meksikanere. 

– Hvis noen har bursdag eller det er noe som kan feires, så feirer man uansett om man ikke har penger til det. Men man tar muligheten, og feirer så ofte man kan. Her er man vant til at staten ikke tar vare på deg, helsesystemet er ganske ødelagt, og man vet aldri hva som skjer i morgen. Det gjør at folk her har en annen innstilling og tar ting fra dag til dag. Jeg beundrer veldig optimismen og viljen til å leve selv når ting er veldig tøft, sier Tonje.

Fra byen Tequisquiapan. Dit drar ofte familien på helgeturer. Foto: Privat.

Kommunen vil ha dine innspill for å utvikle Røros-samfunnet

av
Hanne Bryde i Røros kommune ønsker samarbeid rundt bærekraft. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Røros kommune reviderer i disse dager kommuneplanens samfunnsdel, og for å få den nye planen til å bli så god som mulig trenger kommunen dine innspill.

Har du noen tanker om hva det er som gjør Røros-samfunnet bra? Eller hva som ikke er så bra? Hvordan vil du at Røros skal se ut i 2028? Hva burde kommunen sette søkelys på? Har du noe på hjertet; ideer, spørsmål eller tanker, så vil kommunen høre fra deg.

Kommunen reiser rundt med åpent kontor flere steder i løpet av november for å høre hvilke tanker folk har om planleggingen av lokalsamfunnet i årene som kommer. 

Samfunnsplanlegger ved Røros kommune, Hanne Bryde, sier at det er viktig at det skapes en åpen dialog om kommunens arbeid og retning, og ønsker at så mange som mulig benytter anledningen til å dukke opp og delta.

– Vi er nysgjerrige på hvordan det er å vokse opp på Røros, og hva som skal til for at man har det bra, forklarer Bryde, og sier at kommunen gjerne også vil høre fra de unge når de kommer til videregående for å ta imot innspill, – Vi vil høre om hva de unge synes er ålreit, eller hva som er utfordrende med å bo på Røros. Hva slags tanker har de om fremtiden, og hva skal til for at de velger å flytte tilbake hit etter studiene.

Kommuneplanens samfunnsdel setter mål for hva slags sted man ønsker at Røros skal være i 2028.

Kommunen kommer for å ta imot dine innspill her:

  • Røros videregående skole: 17. november fra kl 10 til 14
  • Kaffestuggu (grønnrommet): 17. november fra kl 15 til 18
  • Coop Glåmos: 21. november fra kl 13 til 16
  • Coop Brekken: 25. november fra kl 9 til 12

Hva er kommuneplanens samfunnsdel? 

Alle kommuner er pålagt å ha en kommuneplan som omfatter kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanen består av samfunnsdel og arealdel. Mål og strategier i kommuneplanen skal være styrende for nye planer, prosjekt og tiltak i kommunen. Samfunnsdelen er sammen med arealdelen kommunens viktigste overordnede plan. Planen setter mål for hva slags sted vi ønsker å ha i 2028, og hvilke strategiske virkemidler vi vil bruke for å nå dem.

Ny søknadsrunde om strømstøtte

av

Lotteri- og stiftelsestilsynet åpner for ny søknadsrunde om strømstøtte. Perioden det kan søkes strømstøtte for er juli september 2022.

Søknadsfristen er 16. november klokken 13:00. Lotteri- og stiftelsestilsynet vil utbetale strømstøtte fortløpende etter de har åpnet for søknader, slik at de som søker tidlig kan få pengene raskest mulig.

Strømstøtteordningen gjelder for organisasjoner med strømforbruk med en månedlig gjennomsnittspris på over 70 øre per kWt i søknadsperioden. Mottakere får dekket 80 prosent av prisforskjellen mellom 70 øre per kWt og den månedlige gjennomsnittsprisen.

Nytt for september er at også Midt-Norge er støtteberettig. Støttesatsen er likevel vesentlig lavere enn for strømprisområdene lengre sør.

Her kan du se oversikt over hvilke områder som er omfattet av ordningen.

Hvem kan søke?

Søker må ha organisasjonsnummer for å kunne søke, og følgende organisasjoner har rett til å søke:

•  Virksomheter som er registrert i Frivillighetsregisteret. Vi oppfordrer organisasjoner som oppfyller kriteriene, til å registrere seg.

•  Virksomheter som ikke er registrert i Frivillighetsregisteret, kan søke dersom eiere/medlemmer med bestemmende innflytelse er registrert i Frivillighetsregisteret. Dette gjelder for eksempel idrettslag som har skilt ut driften i et eget selskap som ikke er registrert i Frivillighetsregisteret, hvor idrettslaget har den bestemmende innflytelse.

•  Andre frivillige virksomheter som ikke er registrert i Frivillighetsregisteret, kan motta støtte dersom virksomheten hovedsakelig drives av frivillig arbeidsinnsats og det ikke er anledning for privatpersoner eller kommersielle foretak å oppnå økonomiske fordeler fra virksomheten. Med frivillig arbeidsinnsats menes mennesker som bidrar uten lønn eller annen form for økonomisk motytelse, verken nå eller i fremtiden. For eksempel kan frittstående menighets- og forsamlingshus under Den norske kirke, grendehus og lokale forsamlingshus søke om de hovedsakelig drives av frivillig arbeidsinnsats.

Gatenavn på Røros: Finneveta

av

Bak hvert gatenavn skjuler det seg en historie. I denne serien kan du bli med Rørosnytt gjennom historiens kronglete gatenett og utforske bakgrunnen for velkjente gatenavn.

Finneveta er oppkalt etter Finnegården, som har fått navnet sitt etter Finne-familien. Det var opprinnelig Bergskriver Jens Finne som kjøpte gården, som ble i familiens eie i over hundre år.

Jens var partisipant i Røros Kobberverk, var skolekasserer og hadde tilsynet både med fattigkassa og Hiorts stiftelse.

Finneveta går mellom Bergmannsgata og nedre bru.

I veta har det tidligere vært en verksarbeidergård – Tronshartgården – som ble flytta til Trøndelag Folkemuseum i 1924. Det har også vært småskole, yrkesskole, metallindustri, bakeri, sykehus, vinutsalg og sykkelverksted.

Se også:

Gatenavn på Røros: Bergmannsgata
Gatenavn på Røros: Mørkstugata
Gatenavn på Røros: Rauveta
Gatenavn på Røros: Lasse Støpveta
Gatenavn på Røros: Stengelveta
Gatenavn på Røros: Bergskriverveta
Gatenavn på Røros: Lorentz Lossius gate
Gatenavn på Røros: Kurantveien

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.