Dag: 12. oktober 2022

Mari er ny sykepleier på kreftbehandlingen på Unicare

av

Mari Bakosgjelten har akkurat begynt i en ny stilling som sykepleier på kreftavdelingen ved Unicare. 

Tidligere har hun jobbet på Radiumhospitalet og i Hjemmetjenesten, men følte at hun var klar for en forandring. 

– Det er en veldig annen måte å jobbe på enn i Hjemmetjenesten, for der føler jeg meg super-rutinert som sykepleier, og har ikke noe problem med å ta de utfordringene jeg møter, sier Mari, som er i gang med videreutdanning for å bli kreftsykepleier.

Tverrfaglig fokus

På Unicare arbeider mange forskjellige yrkesgrupper sammen om å tilby et helhetlig rehabiliteringstilbud. For Mari er det en ny og lærerik arbeidssituasjon.

– Jeg er vant til å være veldig selvstendig i Hjemmetjenesten, og nå jobber vi veldig tverrfaglig, og det er en helt fantastisk måte å jobbe på, erklærer Bakosgjelten.

Kompetansebedrift

Selv om hun har jobbet som sykepleier tidligere, gir stillingen ved Unicare Mari nye utfordringer og et nytt arbeidsmiljø.

– Unicare er på et vis en stor kompetansebedrift i regionen, for det er kunnskap om mye der, og de har mye erfaring med rehabiliteringsprosessen, som jeg kanskje ikke har hatt like mye fokus på som sykepleier. Det er veldig spennende, sier Bakosgjelten.

Rehabilitering handler om alle deler av livet, og går på mer enn fysiske utfordringer og problemer. For å motta pasienter på rehabilitering, er det viktig å se hele mennesket. 

– Det handler om opptrening, mestring av utmattelse, få orden på hverdagen for å takle jobb, familie og hverdag når du kommer tilbake, sier Mari.

Ivaretatt fra dag én

Mari følte seg hjemme med en gang på den nye arbeidsplassen.

– Jeg har hørt mye positivt om Unicare før jeg begynte der selv, men det er fortsatt spesielt når du kommer dit og går inn døra, for det føles som du blir ivaretatt fra dag én. Det er et veldig inkluderende, og godt arbeidsmiljø, fastslår Bakosgjelten.

Slowfood Røros serverer Røroskål på Kaffestuggu

av

Fredag 28. oktober kl. 18.00 inviterer Slowfood Røros til en hyggelig aften med servering av det tradisjonelle festmåltidet Røroskål på Kaffestuggu. 

Forut for matserveringen vises filmen «Bergmannens Bergstad» med kommentarer ved Olav Kvikne. Filmen er laget sist på 1950-tallet. I tillegg vil Slow Food Røros snakke litt om retten.

Sagnomsust rett

Leder for Slow Food Røros, Hilde Bergebakken, forteller litt om tanken bak arrangementet.

– Grunnen til at vi valgte Røroskål, er at det er en sagnomsust rett på Røros. Noen av oss spiser det rett som det er, men det er veldig mange rørosinger som aldri har spist det, sier Bergebakken, og tilføyer, – Man får ikke kjøpt Røroskål på spisesteder med mindre man kommer som en gruppe eller et lag, for det er så mange typer kjøtt som skal koke sammen over lang tid. Defor ønsker vi å gi folk muligheten til å prøve det.

Av hensyn til lokalet og kjøkkenet er det bindende påmelding innen onsdag 19. oktober til admin@slowfoodroros.no

Arrangementet er åpent for alle.

Røroskål

Røroskål er blitt servert to ganger i forbindelse med jubileene til Røros Kobberverk. I 1894 ble 900 personer bevertet, og ved feiringen i 1946 var det 800 til bords. Fra den gangen finnes også en oversikt over hva som gikk med av mat, bl.a.: (mengde angitt i parentes) Alminnelig kjøtt (78,75 kg), kjøttrull (90), kjøttfarse (62), pølse (60), tørket kjøtt (29) og flesk (30,5). Av tilbehør hadde de blant annet 370 kg poteter, 95 kg kålrot og 40 kg gulrot. Suppe ble laget på 8 kg byggryn og 25 kg erter.

Slow Food Røros

Slow Food er en grasrotorganisasjon grunnlagt av Carlo Petrini i Italia i 1986, og som har spredt seg over hele verden. Slow Food ble fremmet som et alternativ til fast food, og tilstreber å bevare tradisjonell og regional mat, og oppfordrer til dyrking og avl av planter, frø og husdyr som er karakteristisk for det lokale økosystemet.

Slow Food Røros er en lokal avdeling (convivium) av Slow Food International og skal dekke kommunene i regionen; Holtålen, Tydal, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal.

Røroskål. Foto: Slow Food Røros.

Storstuggu: Turnéteatrets IDIOT!

av

Mandag 17. oktober kommer Turnéteatret i Trøndelag med forestillingen IDIOT!

IDIOT! er en forestilling om merkelapper, normalitet og utenforskap.

Aldri før har så mange barn fått en diagnose. Diagnoser kan gi en forklaring og være ønsket, men også være et stempel det er vanskelig å akseptere og umulig å leve med. I «IDIOT!» spør Turnéteatret i Trøndelag hvordan en merkelapp kan endre et liv, og hvordan det er å være forelder når barnet ditt faller utenfor.

I 1903 ble Statens Abnormskole startet på Røstad. Barn og ungdom som falt utenfor samfunnets normer ble sendt til spesialskolen. Da de ankom Røstad med toget var det satt opp tribuner på stasjonen for at folk skulle få se «toillingan», som de ble kalt. Med tiden endret begrepene seg fra åndssvake til evneveike, fra tilbakestående til utviklingshemmede. Felles for barna og ungdommene var at de ikke passet inn i tidens normalitetsbegrep og krav som folkeskolen hadde.

Med utgangspunkt i historier fra Røstad skriver dramatiker og regissør Nina Wester en fortelling om normalitet og hvordan samfunnet sorterer mennesker i ulike kategorier og diagnoser. Stykket er basert på intervjuer med personer som bodde og jobbet på spesialskolen, og med foreldre til barn som i dag blir sett på som annerledes.

På scenen står 4 skuespillere som vever personer og tider inn i hverandre, og spiller historier fra vårt eget fylke som aldri før har blitt fortalt.

Forestillingen er støttet av Dramtikkens Hus og Fritt Ord.

Raskere utbetaling av strømstøtte til frivillige organisasjoner

av

Frivillige organisasjoner vil nå få strømstøtte raskere.

Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis Trøndelagsnytt. 

Trøndelag er delt i to når det gjelder strømpriser. Mesteparten er med i strømsone Midt, som har og har hatt lave priser under strømkrisen. Bare Røros kommune er med i det som benevnes som strømsone øst, og der er det langt dyrere. Da Røros arrangerte håndballturnering for aldersbestemte lag i helga som var, kostet oppvarmingen mye for arrangøren.

I april, mai og juni fikk derfor 42 frivillige organisasjoner i Røros kommune strømstøtte fra Staten, og i penger utgjorde det om lag 80.000,- kroner. Det tok lang tid før den støtten kom, og Regjeringen lover at dette vil gå raskere for neste tremånedersperiode, som er  juli, august og september.

– Vi er klar over at enkelte frivillige organisasjoner har hatt problemer med å legge ut for strømregningene sine, i påvente av utbetaling av strømstøtte. Nå åpnes det opp for neste søknadsrunde tidligere enn planlagt. I tillegg vil søknadsbehandlingen starte umiddelbart og vil kunne gi utbetaling 4-5 uker tidligere, sammenliknet med forrige søknadsrunde, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

For å sikre at aktiviteten holdes i gang til tross for høye strømpriser, har idretten og frivilligheten hatt strømstøtte helt siden desember 2021 og den skal vare ut juni 2023.

Lotteri- og stiftelsestilsynet, som forvalter strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner, åpner søknadsskjemaet for perioden juli-september allerede 19. oktober – en uke tidligere enn planlagt.

– Endringene vi gjør nå håper vi vil være til hjelp for frivilligheten, og jeg vil oppfordre frivillige organisasjoner som har betalingsutfordringer til å søke om støtte så snart søknadsskjemaet åpner, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

Søknadsfrist for perioden juli-september vil være 16. november klokken 13. Fram til nå har søknadsbehandlingen startet først etter at søknadsfristen utløper. Dette endres nå, slik at organisasjoner som søker tidlig vil kunne få utbetalt støtten raskere.

Industribedrifter fikk besøk fra NTNU-studenter

av

Ingeniørstudenter fra NTNU besøkte i forrige ulike lokale industribedrifter som var samlet i Røros Metall sine lokaler for å bli orientert om mobile roboter og automatiseringsløsninger.

Studentene arbeider med bacheloroppgaver som handler om ulike industribedrifter på Røros, og besøkte Røros Metall for å få et innsyn i de ulike bedriftene.  

Vinn-Vinn

Førstelektor i logistikk fra Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Alireza Ashrafian, forteller at opplegget er en vinn-vinn-situasjon for studentene og bedriftene.

– Vi er fire grupper som skal gjennomføre oppgaver for flere av bedriftene som er her i dag, og dette gir oss mer integrasjon med industrien. Vi får se hvor vi kan komme i bildet, og hvor vi kan hjelpe. Da kan vi lære fra industrien og industrien får lære av oss, forteller Alireza.

Nå er det tre grupper studenter som tar for seg tre ulike industribedrifter på Røros, Røros Dører og Vinduer AS, Røros Metall og Flokk.

– Det er viktig at de kommer tidlig i kontakt med industri og bedrifter, og får reelle oppgaver og utfordringer. Bedriftene får ferske studenter med god kunnskap, og våre studenter får være med og utfordre seg på arbeidssteder. Det er en vinn-vinn-situasjon for begge sider, sier Ashrafian.

Et helhetlig bilde

Studentene skal gjennom programmet lære om spørsmål om logistikk relatert til produksjon, lagerstyring, innkjøp, fabrikkplanlegging, digitalisering og bruk av roboter. Forrige torsdag fikk de bli med bedrifter fra Rørosklyngen og høre representanter fra Intek og Omron fortelle om mobile autonome roboter og automatiseringsløsninger. Alireza sier at det har vært lærerikt, både for studentene og han selv.

– Det har vært veldig interessant og se på teknologiutviklere og systemintegratorer. Jeg vil si det ga oss et helhetlig bilde av integreringen og digitaliseringen innen logistikk, forteller Alireza.

Se også:

Robotene inntar Bergstaden

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.