Full fyr hos Frost

2021 ble et år med full fyr hos Frost på Røros. Hele 30 prosent økning i driftsinntektene og en omsetning på 16 millioner kroner ble resultatet ved årets slutt. Og et solid plussresultat fulgte med på lasset.

Etter å lagt seg på driftsinntekter på 12 millioner kroner de foregående to årene sørget 654 moh AS, som er Frostbutikkenes juridiske navn, for et skikkelig løft i 2021. 16,2 millioner kroner i driftsinntekt og hele 1,7 millioner kroner i pluss før skatt sørget for at 2021 ble et jubelår for Rørosbutikkene. Nesten 1,4 millioner i pluss etter skatt sørger for at selskapet leverer sitt beste plussresultat. Dermed ender egenkapitalen etter 2021 på 7,7 millioner kroner, noe som gjør at selskapet stiller med en solid egenkapitalandel.

Det nyoppstartede Frost Lade, heleid av 654 moh AS, som ble stiftet i mai i fjor, gjorde også et solid oppstartsår, med 3,4 millioner kroner i driftsinntekter og et årsresultat på 193.000 kroner. Frost Lade åpnet i oktober, og potensialet for nysatsningen i bartebyen ser altså ut til å være godt.

Gatenavn på Røros: Rauveta

Bak hvert gatenavn skjuler det seg en historie. I denne serien kan du bli med Rørosnytt gjennom historiens kronglete gatenett og utforske bakgrunnen for velkjente gatenavn.

Det er ikke klart hvor den fikk navnet sitt fra, men det er flere teorier om hva som ligger bak navnet Rauveta, som har blitt kalt den blodigste gata på Røros.

Blodet rant som en elv

Noen mener navnet stammer fra Raubrua som leder opp til Rauveta, men den mest kjente forklaringen er at da svenskene inntok Røros i 1678, hadde de en slakterplass for dyr utenfor døren til den gamle kirka, og at blodet rant som ei rød elv nedover veta mot Hitterelva. 

En annen variant av samme historie sier at det sto et slag mellom svensker og nordmenn utenfor kirkedøra og at det var blodet fra de falne under slaget som rant ned veta.

Første ordføreren på Røros

Rauveta har tidligere gått under navnet Knud Olsensgata. Bergingeniør Knud Olsen var overstiger og proviantskriver ved Kobberverkene på Røros og i Folldal. 

Olsen var den første ordføreren på Røros, og ble kalt Rørosbanens far etter å ha vært en pådriver for å få lagt Rørosbanen over Røros i stedet for over Kvikne.

Knud Olsen var siste proviantskriver ved Røros kobberverk fra 1850 til 1878. I tillegg var han også skoginspektør ved verket i perioden 1858 til 1873. Deltok i politisk arbeid, og satt i herredstyret en årrekke. Ordfører i Røros fra 1837 til 1846. Foto: Olsen, Iver. Rørosmuseet/Digitaltmuseum.

Kilder: Bergstaden.org, og «Gatenavn på sta’a», utgitt av Røros Museums- og historielag på Fjellheimen forlag i 2005.

Se også:

Gatenavn på Røros: Bergmannsgata
Gatenavn på Røros: Mørkstugata

Nå skal skogen i Mølmannsdalen restaureres

Pressemelding: Nå skal skogen i Mølmannsdalen restaureres

Fra mandag 10. oktober og noen uker fremover, vil det gjennomføres hogst av gran i Mølmannsdalen naturreservat. Hogsten vil utføres med motorsag i de nordøstlige delene av reservatet. Selve trevirke skal tas ut på vinterføre og benyttes til blant annet ved, mens kvistavfall brennes på stedet i løpet av høsten/vinteren.

Gran i plantefelt kan regnes som et fremmed treslag på Røros, og utgjør en trussel mot naturverdiene ved at de endrer landskapsbildet, utkonkurrerer stedegne arter og endrer vekstvilkår ved å gi skygge og forsurer skogbunnen med barnåler. I Mølmannsdalen er det flere granplantefelt fra perioden 1960-1990, som til sammen dekker et areal på nesten 400 dekar. Plantefeltene av gran hindrer utviklingen av den stedegne vegetasjonen og har flere steder skapt en «biologisk ørken», der det er svært dårlige forhold for andre arter enn grana. Grana må derfor sees på som den største trusselen mot verneverdiene i naturreservatet.

I Mølmannsdalen vokser det i hovedsak furu, men i lia opp mot Gråberget og Litjlifjellet veksler det mellom fattige furumoer og rike bjørkeskoger. I bjørkeskogene finner man rik vegetasjon med høgstauder, lågurter, småbregner og bærlyng, som gir grunnlag for et rikt naturmangfold. Det er slike bjørkeskoger vi ønsker på sikt skal etablere seg, særlig i de mest fuktige partiene, mens det i de tørrere områdene er potensial for en grovvokst furuskog.

En målsetting er å beholde verneverdiene i en mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Uttaket av gran, med tanke på å la stedegen vegetasjon etablere seg, kan derfor sees i klar sammenheng med formålet til naturreservatet.

Hele granfeltet i Mølmannsdalen er inndelt i soner, basert på trusselgrad, egnet uttaksmetode og potensiell vegetasjonstype som kan reetablere seg her. Det er nå startet opp uttak i de delene der bruk av motorsag er best egnet, så må det gjøres en vurdering underveis, på hvordan arbeidet går og veien videre. Arbeidet som utføres i høst, gjøres av to innleide personer med motorsag og er finansiert gjennom statlige midler, som kommunen har søkt fra Statsforvalteren i Trøndelag. Arbeidet vil pågå i 5-6 uker, eller frem til snøforhold gjør at det må avsluttes.

Folk som er på tur i området, vil kunne høre motorsag og observere røyk fra brenning av kvist. Brenningen vil skje etter avtale med brannvesenet på Røros.

Tre lokale aktører nominert til gjeve matpriser

To lokale aktører er nominert til priser når European Region of Gastronomy skal kåre beste vertskap og produsenter. 

Over 300 trønderske aktører har i år sertifisert seg som enten «Host», «Producer», «Event Host», «Host & Producer» eller «Partnerbutikk» og forplikter seg dermed til å produsere, foredle eller servere mat av lokale råvarer.

Årets beste vertskap og produsenter skal kåres. Prisutdelinga foregår under Det Store Festmåltidet i Trondheim spektrum 5. november, og nå er lista over de nominerte klar.

Sju aktører (en fra hver region i Trøndelag) er nominert, og de er nominert av de regionale delprosjektlederne, regionråd, destinasjonsselskap eller ERG-staben.

Fra Røros er Stiftelsen Elden med sin restaurant SLAGG nominert til årets event host, Vertshuset er nominert til årets host, og Coop Marked Brekken er nominert til årets partnerbutikk.