Dag: 7. oktober 2022

Roboter og automatiseringsløsninger var tema da medlemmer i Rørosklyngen møttes for seminar om mobile roboter i Røros Metall sine lokaler på torsdag. 

Representanter fra sju lokale industribedrifter fikk besøk fra Intek og Omron, selskaper som jobber med robotisering og automatisering. I tillegg var Sintef og NTNU tilstede da Rørosklynger og Røros Metall inviterte til fagdag. Over 30 interesserte dukket opp for å bli orientert om muligheter for automatisering og bruk av roboter i produksjonen.

Automatisering og mobile roboter

Fabrikksjef ved Røros Metall, Torbjørn Bendixvold, var initiativtaker. Han forteller at ideen kom fra da Røros Metall ble invitert til en messe hos Intek på Lillestrøm i fjor, og der fikk de en demonstrasjon av mobile roboter fra selskapet Omron.

– Da tenkte jeg at på Røros er vi ei klynge, og kanskje det er flere av industribedriftene som kan være interessert i det her. Ette det har vi snakket litt sammen i sommer og i høst, og nå er vi glad for å ha fått til at såpass mange møtes her i dag, forklarer Bendixvold. 

Omron og transportautomatisering

Martin Lillebjerka fra Norbit sier at det alltid er interessant å høre om hva som skjer innen automatisering og robotisering, et felt hvor utviklingen skjer raskt.

– Norbit på Røros er veldig automatisert, og vi har masse produksjonsroboter, men vi har foreløpig ikke en eneste transportrobot. Det ønsker vi å gjøre noe med, og derfor driver vi og skal i gang med et forprosjekt for å finne ut hva som kan gjøres innen transportautomatisering, forteller Lillebjerka, – Sist jeg snakket med Omron hadde de en modell, og i dag har de presentert tre. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Rørosindustrien er satt på kartet

Lars Skjelstad, seniorforsker ved Sintef, forteller at de har jobbet med bedrifter fra Røros i mange år,og at de nå er i gang med et prosjekt som handler om kundetilpasset produksjon sammen med fire lokale bedrifter. 

– Når du får mange forskjellige produkter i fabrikken, så er det lurt at transportsystemet er fleksibelt. Vi synes denne automatiseringen og digitaliseringen hjelper kundespesifikk produksjon. Det er også et miljøpoeng med kundespesifikk produksjon, for alternativet er å lage store serier med standardprodukt, som havner i hyllene med et håp om at kundene kommer og kjøper det, sier Skjelstad, og fortsetter:

– Vi synes det er helt supert at Røros går foran og viser denne type produksjon, for det passer godt her. Rørosindustrien er satt på kartet i Norge, og vi synes de er på en veldig god retning.

Lars Monsen har skrevet et brev til Engerdal kommune hvor han anbefaler kommunen å få på plass en landsbasert scooter- og hundekjøre-trase fra Drevsjø til Elgå.

Monsen besdkriver Elgå som ei bygd som er i ferd med å dø ut, og sier at det må skapes mer næringsvirksomhet for å utvikle bygda.

– Et avgjørende steg i riktig retning vil være å få på plass den landbaserte scooter- og hundekjøre-traseen fra Drevsjø til Elgå. Denne vil umiddelbart skape økte muligheter til inntjening for de mange små bedriftene nord i kommunen, skriver Monsen i brevet som han har gjengitt i sin helhet på Facebook-siden til Femund Lodge.

Monsen argumenterer for at traseen vil være et stort løft for kommunen og bygda.

-Med en slik trase på land vil Elgå bli et attraktivt og naturlig sjekkpunkt for Femundløpet, verdens største hundeløp! Det vil også styrke Drevsjø sin posisjon som det mest sentrale sjekkpunktet i løpet, skriver Monsen.

Videre skriver han at han vurderer å stenge Femund Lodge til juni fordi trafikken av turister på vinterstid er så lav, og fordi strømutgiftene er som de er. 

– Hva er status, og hvordan ser framdriftsplanen ut med hensyn til scooter- og hundekjørertraseen fra Drevsjø til Elgå som kan redde bygda deres?  spør Monsen i brevet.

Bak hvert gatenavn skjuler det seg en historie. I denne serien kan du bli med Rørosnytt gjennom historiens kronglete gatenett og utforske bakgrunnen for velkjente gatenavn.

Mørkstugata går som en fortsettelse av Bergmannsgata fra Rauveta og opp til Garmakerveien.

Mørkstuggu

Navnet kommer fra Mørkstuggu, som var et arresthus som blir referert i historiske kilder allerede i 1666. Navnet kommer antageligvis fra det at arresthuset var en enkel tømmerkasse uten vinduer, og at fangene som var lenket fast alltid satt i mørket.

Spell-Ola og rebellionen

I Mørkstuggu var det at Spell-Ola i 1670 ble satt i arrest som følge av at han hadde reist til Danmark for å spørre kong Christian v om hjelp på vegne av arbeiderne i Verket. Arbeiderne var ikke fornøyd med forholdene i Røros Kobberverk.  

Etter mye om og men kom flere av gruvearbeiderne for å bryte Spell-Ola ut av fengsel.  Først stormet de ledelsen i Verket, for så å forsøke å bryte Spell-Ola ut av Mørkstuggu. Døren var stengt, og da de ikke ville “bryde kongens jern”, hentet de en donkraft fra hyttesmia og presset husveggene fra hverandre og slapp Spell-Ola fri.

Den opprinnelige Mørkstuggu var et lite tømmerhus uten vinduer. Huset skal ha stått ved Hyttelva ved Mørkstugata 16, og har i ettertid blitt flyttet og står nå i bakgården til dagens Mørkstugata 7. 

Kilder: Bergstaden.org, og «Gatenavn på sta’a», utgitt av Røros Museums- og historielag på Fjellheimen forlag i 2005.

Se også:

Gatenavn på Røros: Bergmannsgata

Rørosvidda hotell leverte plussresultat på sine 4,7 millioner kroner i driftsinntekter i 2021.

Et årsresultat på 634.000 kroner etter skatt gjør at hotellet på Idrettsplassen leverer sitt andre år på rad med positivt resultat. Overskuddet gikk rett i egenkapitalen, som ender på 794.000 kroner. To år tidligere hadde selskapet en negativ egenkapital på minus 191.000 kroner.