Ærespris til sørsamiske språkarbeidere

Sørsamiske språkarbeidere fikk Kulturrådets ærespris for 2022. Med prisen ønsker Kulturrådet å løfte fram et utrettelig og i stor grad frivillig arbeid som er gjort for å holde det sørsamiske språket levende.

Røros ble samisk forvaltningskommune i 2018, og det har siden blitt arbeidet mye lokalt på mange fronter for å bevare det utrydningstruede sørsamiske språket. 

Grunn til å være stolt

Kommunestyrerepresentant for SV, Hilde Marie Gaebpie Danielsen, sier at det sørsamiske språkarbeidet i Røros kommune er noe å være stolt av.

– Jeg føler at det har blitt en oppblomstring etter at Røros ble forvaltningsområde for samisk språk. Det betyr veldig mye å få et sånt ansvar, også er det veldig mye positivt som har skjedd, og det skal man applaudere og være stolt av, sier Danielsen.

Fremtidens språkbærere

Hun trekker frem den samiske avdelinga på Ysterhagaen barnehage, Brekken oppvekst- og lokalsenter, og skolene som har språktilbud med sørsamisk både som 1. og 2. språk. I tillegg er det mulig å ta sørsamisk som valgfag på ungdomsskolen. 

– Det er ungene som er fremtidens språkbærere, så får vi ikke dem med, så ramler jo språket vårt bort, konstaterer Danielsen.

Mange språkarbeidere

Kulturrådets ærespris er på 600 000,- i tillegg til en skulptur av billedhugger Elena Engelsen. Prisbeløpet overføres til Saemien Sijte, det sørsamiske museet og kultursenteret i Snåsa, som vil forvalte pengene til beste for det videre arbeidet med å formidle og styrke det sørsamiske språket.

– Det er veldig viktig at arbeidet blir løftet fram så folk får se hvordan det arbeides og hva som gjøres, for det er mye arbeid som ligger bak det her. Språkarbeidere er ikke bare en ting; det er alt fra kulturarbeideren til læreren til studenten til ungdommen i organisasjonene til politikere, sier Danielsen.

Sametingsrådet gratulerer

Sametingsrådet er svært glad da det i dag ble offentliggjort at sørsamiske språkarbeidere får Kulturrådets ærespris for 2022. 

– Vi gratulerer de ivrige språkmedarbeidere som daglig utvikler sørsamisk språk, og med denne æresprisen som er 600 000 kroner, så kommer prisen til stor nytte for Saemien Sijte, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen. 

På norsk side av Sápmi er Gïelem Nastedh Snåsa, Gielearnie Røyrvik, Aajege Røros og Sijti  Jargne Hattfjelldal språksentre som får støtte fra Sametinget.

Kulturrådets begrunnelse

Kulturrådets ærespris 2022 tildeles sørsamiske språkarbeidere. Med prisen ønsker Kulturrådet å løfte fram et stort, utrettelig og i stor grad frivillig arbeid som er gjort for å holde det sørsamiske språket levende – og å bidra til at dette arbeidet fortsetter.

I etterkrigstiden var sørsamisk et usynliggjort og sterkt truet språk, og utviklingen kunne ha ledet mot språkdød. Men takket være målrettet innsats av enkeltpersoner er språket levende og i bruk i dag. Språkinnsatsen har bidratt til en samlet styrking av samisk historie og kultur. Med anslagsvis 1 500 språkbrukere på norsk og svensk side er det samtidig avgjørende å fortsette arbeidet med å holde sørsamisk språk levende. Kulturrådet vil særlig løfte fram betydningen av å gjøre litteratur på sørsamisk tilgjengelig for barn og unge.

Gruppen av språkarbeidere som har bidratt gjennom mange tiår omfatter forfattere, ordbokforfattere, bibeloversettere, salmediktere, barnebokoversettere og lærere. Før har vi hatt pionerer som Anna Jacobsen, Ella Holm Bull og Julie Axman. I dag har en ny generasjon profesjonelle og frivillige overtatt arbeidet med, og kampen for, det sørsamiske språket. Ethvert språk representerer et særegent tankesett, en unik måte å se verden på. Ved å holde språket i hevd bidrar sørsamiske språkarbeidere til å bevare en innsikt og et perspektiv av uvurderlig betydning både for den sørsamiske befolkningen selv og for samfunnet som helhet. Det er disse vi vil hedre med årets ærespristildeling.

Om Kulturrådets ærespris

Kulturrådet har siden 1968 delt ut en ærespris for «en innsats av vesentlig betydning for norsk kunst- og kulturliv». Æresprisvinneren mottar 600 000 kroner og en løvestatuett utformet av billedhoggeren Elena Engelsen. Listen over prisvinnere inneholder en rekke kjente navn fra norsk kulturliv, blant annet Alf Prøysen, Arne Nordheim, Iver Jåks, Anne-Cath Vestly, Arve Tellefsen, Liv Ullmann, Sverre Fehn, Kjartan Slettemark, Jon Fosse, Mari Boine, Tor Åge Bringsværd, Inger Sitter, Jan Erik Vold og Synnøve Persen. Æresprisen for 2021 gikk til Karin Krogh.

Kulturrådet inviterer hvert år alle til å foreslå kandidater til æresprisen. I år kom det inn 42 nominasjoner. Rådet takker for stort engasjement og for alle velbegrunnede forslag som ble sendt inn.

Nytt solid år for lokalmatbedriftene

Med Rørosmeieriet som lokomotiv rullet det inn over 512 millioner i driftsinntekter for de større lokalmatbedriftene våre i 2021.

Rørosmeieriet as troner øverst på tabellen med sine 229 millioner kroner i driftsinntekter. Det er en økning på 14 millioner kroner målt i mot 2020, og gir et Med et årsresultat på 8,7 millioner kroner i pluss. Meieriet leverer ut utbytte til sine eiere på 20 millioner kroner etter det driftsresultatet.

Røros slakteri as inntar andreplassen med 90 millioner kroner i driftsinntekter, men ender med et årsresultat på minus 1,5 millioner kroner. Slakteriet øker sine inntekter med 9 millioner kroner, fra 81 millioner i 2020.

Stensaas reinsdyrslakteri as øker også sine driftsinntekter fra 57 til 64 millioner i 2021, og ordinært resultat ender på pluss en million kroner. Rørosmat er neste på lista med 61 millioner kroner i driftsinntekter og har også vokst fra 2020, nærmere bestemt med 8 millioner kroner til 61 millioner. Rørosmat ender med et plussresultat på 180.000 kroner i 2021.

Røros bryggeri endte på 23 millioner kroner i driftsinntekter i 2021, en økning på 4 millioner fra året før. Et årsresultat på 5,5 millioner kroner i pluss ble sluttsummen for bryggeriet etter 2021. Rørosbakern (16 mill.), Rørosrein (13 mill.), Galåvolden gård (13 mill.) er andre større bedrifter som utgjør et stort og viktig næringsmiljø for Røros.

Inviterer til Eventyrlig lørdag med Barnas Turlag

Lørdag på Røros bibliotek vil du ha muligheten til å få med deg høytlesning av Bjørn Ouslands Bisk blir borte, og det vil bli bretting av rever. 

Gunn-Katrin Eidset og maskoten Turbo fra Barnas Turlag kommer og leser om da Bisk ble borte, og etterpå blir det papirbretting av revet. 

Biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten og bibliotekar Mari Snortheim er i full gang med forberedelsene til morgendagens arrangement.

– Barna koser seg når de kommer hit på Eventyrlig lørdag. Det er en hyggelig stund og en fin opplevelse. Grunnen til at vi gjør dette er for å vekke leselyst og leseglede, som er så grunnleggende viktig i samfunnet, samme hva du skal gjøre videre, understreker Solli Nygjelten.

– Våre små brukere er like viktig som våre store og voksne brukere. Dem skal behandles med samme omtanke, faglighet og respekt som de voksne, sier Ellen Vibeke.

– Barnas Turlag vil at ungene skal bli med ut på tur, så da har vi prøvd å finne en bok som passer, og da er Bisk blir borte veldig passende, sier Snortheim, – Vi skal ordne det litt tur-aktig her, og tenne “bål”.

30 prosent ufrivillig deltidsansatt

Røros kommune har satt fokus på ufrivillig deltid, og kartlegger ønsker og behov blant alle sine faste deltidsansatte. Over 70 prosent har svart så langt.


Formålet med kartleggingen er å få oversikt over ufrivillig deltid som fenomen, og få oversikt over grunner til frivillig deltid – særlig viktig inn i kommunens pågående arbeid med alternative arbeidsformer for mer heltid i omsorgstjenestene.

Målet er å lage en liste over ufrivillig deltid, og så gjøre denne kjent for alle personalledere. Slik kan resultatet av arbeidet brukes aktivt i rekruttering for å fylle opp stillinger. 46 personer har sagt at de er ufrivillig deltidsansatt, og dette utgjør nesten 30% av alle som har svart så langt i kartleggingen.

Fra neste år skal kartlegging av ufrivillig deltid gjøres som en obligatorisk del av medarbeidersamtalen for alle fast deltidsansatte, skriver kommunen i sin orientering.
29 av de 46 personene som ønsker større stillingsandel jobber innen helse og institusjonsbaserte tjenester.

Ni personer innen kultur og fritid, hjemmebaserte tjenester og Røros skole sier det samme. Undersøkelsen tar også for seg grunner til frivillig deltid, og vil være et viktig grunnlag for kommunens videre arbeid med heltidskultur.

Euforisk over pop-up suksess på Røros

Den meget populære matbloggeren Helle Øder Valebrokk, kjent for bloggen Helleskitchen, hyller Røros etter Klempe & Dons pop-upbesøk på Røros.

Valebrokk starter blogginlegget med å hylle Røros, et sted hun setter svært høyt. For hun fortsetter med å skryte av Håvard Klempe og Jørgen Dons, som sto bak pop-up opplevelsen.

Hun skriver videre at uka før Rørosbesøket hadde hun besøkt Madrid og fulgt The best chef awards 2022, og drar sammenligninger dit etter Rørosbesøket. – Nivået er skyhøyt, proklamerer matbloggeren, som leverer en euforisk anmeldelse av opplevelsen. – Det er ikke mange som kan lage vann til vin. Det er en kjent kar ved navn Jesus også har man Jørgen Dons, fortsetter hun.

Les hele saken til Helleskitchen her:

Popup-suksess på Røros
Håvard Klempe og Jørgen Dons. Foto: Helle Øder Valebrokk/Helleskitchen.