Det er ammunisjonsmangel i hele Europa. Også på Røros oppleves leveranseproblemer, og på Røros Sport forteller Ole Harald Berntsen at situasjonen er uforutsigbar.
– Leverandørene har problemer med å levere. Vi hadde en stor forhåndsbestilling på hagleammunisjon blant annet, og det var mye vi ikke fikk. Vi har fått omdisponert og litt sånn, men det er en utfordrende situasjon, sier Berntsen.
– Har dere nok til å fylle etterspørselen?
– Så langt har vi klart det, så får vi se da, for det er ikke så mye å få tak i hos leverandørene lenger, forteller Ole Harald, og tilføyer, – Leverandørene tør ikke å si noe om de skal få inn før dem faktisk har det inne. Og tennhetter, altså det som sitter bakerst på riflepatronen som antenner kruttet, er det tomt for i hele Norge. Krutt og kuler og sånt går fortsatt an å få tak i, men tennhetter får man rett og slett ikke tak i.
– Er det på grunn av krigen?
– Det er nok et litt mer sammensatt bilde enn som så. Det har kanskje både med pandemien og verdenssituasjonen å gjøre. Pluss at mye blir produsert i østen, og der har det vært en runde med nedstenging i vår, så det kan også ha bidratt til mangelen. Vi er avhengig av østen, forklarer Ole Harald.
– Har dere vært borti en sånn situasjon før?
– Ikke på denne måten her nei. Som regel klarer vi å få tak i ammunisjon, sier Berntsen.
På torsdagens formannskapsmøte ble det avgjort at utredelse av gågate-saken vil fortsette fram til saken skal opp til høring i januar.
Formannskapet vedtok enstemmig innstillingen fra kommunedirektøren om å arbeide med å tilveiebringe et kunnskapsgrunnlag og foreta en bred høring i gågate-saken. Berørte parter vil få en høringsmulighet i januar 2023.
Kunnskapsgrunnlaget
Å innføre gågate berører mange fagområder og interesser. Det kreves et bredt kunnskapstilfang for å ha et best mulig beslutningsgrunnlag.
Kommunen har mye eksisterende kunnskap gjennom vedtatte planer og strategier som grenser opp mot problemstillingene som reises i en sak om gågate.
En del av jobben med kunnskapsgrunnlaget vil for kommunen være å gå gjennom det de allerede har, og å trekke ut relevant informasjon fra dette. Dette kan for blant annet være:
Områdeplan for Røros sentrum, hvor det er kartlagt trafikale konsekvenser av bilfritt sentrum. I planen ligger det en utredning om hva som skjer dersom nedre del av Bergmannsgata stenges, og den har forslag til nytt kjøre- og parkeringsmønster. I tillegg kan vil kommunen se på Nærings- og handelsanalyse, som er laget i arbeidet med en ny kommunedelplan for Røros. Analysen er omfattende og har mye relevant informasjon. Videre vil kommunen forsøke å innhente erfaringer fra andre steder som har innført helårs gågate. Kommunen har også trafikktellere, som kan innhente relevant data der det er behov for det.
Bred høring
For å være sikre på å treffe de som har behov for å bli hørt i denne saken, skal det lages en interessentanalyse. En interessentanalyse er en kartlegging av grupper og personer som kan tenkes å bli berørt av vedtaket, hvilke interesser de har i saken, hvordan de vil bli berørt, og hvilken oppfølging de bør ha i prosessen. Eksempler på interessenter kan for eksempel være: huseierforening, handelsstandsforening eller kommunale råd.
Hvilket høringsopplegg som velges vil være forskjellig for de ulike partene etter hvordan de blir vurdert i interessentanalysen. Parter som blir sterkt berørt av vedtaket kan kreve et annet medvirkningsopplegg enn de som er mer perifer i forhold til problemstillingen. Parter som blir vurdert å ha mye informasjon som er relevant for kunnskapsgrunnlaget krever kanskje et tredje medvirkningsopplegg. Detaljene i dette må fastlegges når interessentanalysen er klar.
Resultatet av høringen vil gå inn i beslutningsgrunnlaget for formannskapet i saken. Det er derfor viktig at høringen supplerer kunnskapsbasen med relevant informasjon slik at grunnlaget blir så bredt som mulig. I en bred høring er det ment å få belyst hvordan permanent gågate påvirker ulike parter med fordeler og ulemper.
Tidsplan
Oktober: Interessentanalyse
November: Kunnskapsgrunnlag
Januar: Høring
Februar: Sak for formannskapet.
Kommunedirektørens innstilling
Kommunedirektøren ber formannskapet vedta utredning av helårs gågate i henhold til sin saksvurdering.
Varaordfører i Røros kommune, Christian Elgaaen, har skrevet et leserinnlegg om behovet for en forutsigbar bevilgning til den løpende driften og vedlikehold av innretninger i nasjonalparker og andre verneområder.
Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi trenger en kraftigere satsning på verneområdene våre
Landskapsvernområder, nasjonalparker og naturreservater utgjør noe av det flotteste og unike vi har av norsk natur. Her finner vi fjell, skog, myr, elver og sjøer, kulturminner og et rikt artsmangfold, for å nevne noe. Områdene har en stor verdi i seg selv, og flere av dem er viktige for utøvelse av reindrift, jakt eller fiske. Det et også et faktum at mange områder er mye besøkt og er viktige reisemål og destinasjoner for reiselivet.
Flere av områdene forvaltes av egne styrer, bestående av lokale og regionale politikere og representanter fra Sametinget. Det er også verneområder som forvaltes av kommuner eller statsforvalter.
Verneområdestyrene har ansvar for at formålene med hvert enkelt vern ivaretas, samtidig som at områdene skal tilrettelegges og utvikles for besøkende. Dette skjer i nært samarbeid med grunneiere, enten private eller offentlige, og andre instanser. Ofte er det også et mål med forvaltningen å styre besøket til bestemte deler av verneområdene, kjent som kanalisering av ferdsel.
De siste årene har mange styrer brukt store beløp på viktige investeringer i og rundt verneområdene. Dette er alt fra konkrete innretninger som broer, benker og utedoer til informasjonstiltak og skilting. En fellesnevner er tilrettelegging som samtidig bidrar til ivaretakelse av verneverdiene. I tillegg får styrene midler til drift av selve styret samt til utarbeidelse av planer.
Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia har de siste årene for eksempel brukt betydelige midler på to innfallsporter med informasjon, skilting, benker og annen tilrettelegging, naturstier og utkjøring av ved til åpne buer og leirplasser i marka.
Har man bygd eller investert i noe, kreves det at dette blir driftet og vedlikeholdt. Det finnes det i utgangspunktet ikke penger til. Jeg mener dette er et stort paradoks i norsk verneområdeforvaltning.
Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia har vedtatt at det er en klar forutsetning at det kommer på plass en ordning som ivaretar behovet for driftsmidler til nasjonalparkforvaltningen. Behovet er forventet å øke for framtiden, og det er nødvendig med en forutsigbar bevilgning til den løpende driften og vedlikehold av innretninger i nasjonalparker og andre verneområder.
En endring og styrking av finansieringen av verneområdene i Norge vil være med på å heve kvaliteten og opplevelsen for dem som besøker områdene. De lokalene styrene vil få et større handlingsrom og flere muligheter, og ikke minst så vil det bidra til større kunnskap og forståelse i befolkningen for naturvern og de viktige verdiene vi er satt til å forvalte, på vegne av fellesskapet og kommende generasjoner.
Christian Elgaaen (SV) varaordfører i Røros kommune, og leder i nasjonalparkstyret for Femundsmarkaog Gutulia.
På Røros kulturskole er sesongen godt i gang, og blant det lokale kulturlivets unge håpefulle praktiseres et variert utvalg av aktiviteter.
I kulturskolens lokaler øves, læres og lekes det innen en rekke ulike kulturtilbud og aktiviteter. På ett rom sitter tre elever og øver med bass- og gitarlærer Svein Arne Aspås, på det neste øves det på teater med teaterpedagog Rulle Smit, og på et annet rom i gangen sitter Thorvald Moan Hansen og øver pianogitar(keytar) med musikklærer Lester Goodwine. Både Goodwine og Aspås lærer bort den samme sangen til sine elever: “We don’t need no education”.
Kulturskolen tilbyr undervisning i musikk, dans, billedkunst, teater, duedtie – sørsamisk kunst og handverk, og sang. Innen musikkopplæringen tilbyr kulturskolen opplæring i de fleste tradisjonelle instrumenter og musikkteknologi.
Rett i band
Rektor ved Røros Kulturskole, Nils Graftås, forteller at i tillegg til de vanlige tilbudene på kulturskolen, er det flere nye ting på gang. Blant annet er det nå i år et nytt prosjekt, Rett i band. Rett i band er ment for å gi nybegynnere en mulighet til å prøve seg fram i en musikkgruppe. Kulturskolelærer Rune Alstad har tatt med seg konseptet fra Trondheim der tilbudet har eksistert i mange år.
– Det er et kjempeartig prosjekt, sier Graftås, – og vi er veldig spent på hvordan det går framover. Det var veldig mange søkere, og jeg tror vi nå har etablert seks band allerede, så blir det artig å se om det kan bli noen band som varer over tid.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Svein Arne Aspås har gruppeundervisning i gitar og bassgitar. Foto: Svend Agne Strømmevold
Enhver liten aktør kan få lov til å skinne
I teaterundervisningen har kulturskolelærer Rulle Smit til sammen rundt 30 elever, og det er en aktivitet som har blitt mer og mer populær. Kulturskolen samarbeider med Bergstaden Teaterlag og hadde tidligere i år en oppsetning av Oliver Twist i Storstuggu. Samarbeidet gir kulturskole-elevene mulighet til å prøve seg i profesjonelle sammenhenger med profesjonelle aktører.
– Når vi hadde Oliver Twist var vi i storstuggu og øvde i nesten en hel uke. og spilte tre forestillinger, og da var både kostyme, sminke, lys og lyd profesjonelt, forteller Graftås, – Vi har en stab av profesjonelle kulturarbeidere som kan å sette opp og produsere ting. Det er veldig flott for ungene at de får oppleve den standarden, så kan enhver liten aktør få lov til å skinne.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Elever på teaterøvelse med instruktør Rulle Smit. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Nytt folkemusikk-prosjekt
I fjor startet kulturskolen et folkemusikk-prosjekt som de har mottatt midler fra Senter for folkemusikk og folkedans for å utvikle.
– Kulturskolen startet i fjor et tettere samarbeid med spellemannslagene og folkelandslaget. Ideen er at kulturskole-elevene kan få oppleve å spille sammen med dyktige musikere, sier Graftås.
Musikkterapi
Kulturskolen er i ferd med å begynne å satse på musikkterapi og har ansatt Ane Linn Haagaas i en utvidet stilling som er knyttet til musikk og helse.
– Det handler om å bruke musikk som et verktøy for å stimulere til vekst hos barn og unge med spesielle behov, sier Graftås, – Her har vi planer om å samarbeide bredt med institusjoner og virksomheter innenfor kommunen, med tanke på å få en bredere basis for å hjelpe unge med spesielle behov.
Kulturskolen er i dialog med barnehagene, PPT og voksenopplæringa for å etablere et samarbeid omkring musikk og helse. Kulturskolelærer Ane Linn Haagaas forklarer litt hva det går ut på.
– Musikkterapi bygger mye på sammenhengen mellom musikk og helse. Noen musikkterapeuter jobber med barn med ulike diagnoser og utfordringer, hvor man kanskje jobber direkte med sosial kontakt, språkstimulering og kommunikasjon. Andre musikkterapeuter jobber i geriatrien, hvor de kan jobbe med for eksempel musikk og minner, som igjen kan handle om identitetsarbeid. En annen igjen kan jobbe med låtskriving med ungdommer i barnevernet, som en måte å arbeide med både relasjoner, bearbeiding av opplevelser eller kommunikasjon rundt vanskelige tema. Felles for mye musikkterapeutisk arbeid er kanskje at man bruker musikk for å nå ikke-musikalske mål, forklarer Haagaas.
Musikkteknologi
I musikkteknologi lærer elevene grunnleggende lydteknikk og musikkproduksjon. Kulturskolelærer Svein Arne Aspås forteller om hva det innebærer-
– Her lærer elevene seg grunnleggende lydteknikk og musikkproduksjon. I løpet av året jobber vi med å gjøre lydopptak med mikrofoner og instrumenter. Samtidig ser vi på forskjellen på audio og midi-opptak og ulike redigeringsverktøy, både ulike typer software, apper og browser-programmer, sier Aspås, og tilføyer:
– I tillegg skal vi i år jobbe med lydteknikk under kulturskolens arrangementer. Målet for året er å lage musikk til Vårslepp 2023.
Sørsamisk kunst og handverk
I år har kulturskolen utvidet tilbud innen Duedtie – sørsamisk kunst og handverk.
Med opplæring innen sørsamisk kunst og handverk blir elevene kjent med tradisjonelle metoder og teknikker. Her vil elevene få mulighet til å lage bruksgjenstander, for eksempel et sørsamisk knivbelte i lær, utsmykket med tekstiler, glassperler, tre, bein og horn.
