På Røros kulturskole er sesongen godt i gang, og blant det lokale kulturlivets unge håpefulle praktiseres et variert utvalg av aktiviteter.
I kulturskolens lokaler øves, læres og lekes det innen en rekke ulike kulturtilbud og aktiviteter. På ett rom sitter tre elever og øver med bass- og gitarlærer Svein Arne Aspås, på det neste øves det på teater med teaterpedagog Rulle Smit, og på et annet rom i gangen sitter Thorvald Moan Hansen og øver pianogitar(keytar) med musikklærer Lester Goodwine. Både Goodwine og Aspås lærer bort den samme sangen til sine elever: “We don’t need no education”.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kulturskolen tilbyr undervisning i musikk, dans, billedkunst, teater, duedtie – sørsamisk kunst og handverk, og sang. Innen musikkopplæringen tilbyr kulturskolen opplæring i de fleste tradisjonelle instrumenter og musikkteknologi.
Rett i band
Rektor ved Røros Kulturskole, Nils Graftås, forteller at i tillegg til de vanlige tilbudene på kulturskolen, er det flere nye ting på gang. Blant annet er det nå i år et nytt prosjekt, Rett i band. Rett i band er ment for å gi nybegynnere en mulighet til å prøve seg fram i en musikkgruppe. Kulturskolelærer Rune Alstad har tatt med seg konseptet fra Trondheim der tilbudet har eksistert i mange år.
– Det er et kjempeartig prosjekt, sier Graftås, – og vi er veldig spent på hvordan det går framover. Det var veldig mange søkere, og jeg tror vi nå har etablert seks band allerede, så blir det artig å se om det kan bli noen band som varer over tid.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Enhver liten aktør kan få lov til å skinne
I teaterundervisningen har kulturskolelærer Rulle Smit til sammen rundt 30 elever, og det er en aktivitet som har blitt mer og mer populær. Kulturskolen samarbeider med Bergstaden Teaterlag og hadde tidligere i år en oppsetning av Oliver Twist i Storstuggu. Samarbeidet gir kulturskole-elevene mulighet til å prøve seg i profesjonelle sammenhenger med profesjonelle aktører.
– Når vi hadde Oliver Twist var vi i storstuggu og øvde i nesten en hel uke. og spilte tre forestillinger, og da var både kostyme, sminke, lys og lyd profesjonelt, forteller Graftås, – Vi har en stab av profesjonelle kulturarbeidere som kan å sette opp og produsere ting. Det er veldig flott for ungene at de får oppleve den standarden, så kan enhver liten aktør få lov til å skinne.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Nytt folkemusikk-prosjekt
I fjor startet kulturskolen et folkemusikk-prosjekt som de har mottatt midler fra Senter for folkemusikk og folkedans for å utvikle.
– Kulturskolen startet i fjor et tettere samarbeid med spellemannslagene og folkelandslaget. Ideen er at kulturskole-elevene kan få oppleve å spille sammen med dyktige musikere, sier Graftås.
Musikkterapi
Kulturskolen er i ferd med å begynne å satse på musikkterapi og har ansatt Ane Linn Haagaas i en utvidet stilling som er knyttet til musikk og helse.
– Det handler om å bruke musikk som et verktøy for å stimulere til vekst hos barn og unge med spesielle behov, sier Graftås, – Her har vi planer om å samarbeide bredt med institusjoner og virksomheter innenfor kommunen, med tanke på å få en bredere basis for å hjelpe unge med spesielle behov.
Kulturskolen er i dialog med barnehagene, PPT og voksenopplæringa for å etablere et samarbeid omkring musikk og helse. Kulturskolelærer Ane Linn Haagaas forklarer litt hva det går ut på.
– Musikkterapi bygger mye på sammenhengen mellom musikk og helse. Noen musikkterapeuter jobber med barn med ulike diagnoser og utfordringer, hvor man kanskje jobber direkte med sosial kontakt, språkstimulering og kommunikasjon. Andre musikkterapeuter jobber i geriatrien, hvor de kan jobbe med for eksempel musikk og minner, som igjen kan handle om identitetsarbeid. En annen igjen kan jobbe med låtskriving med ungdommer i barnevernet, som en måte å arbeide med både relasjoner, bearbeiding av opplevelser eller kommunikasjon rundt vanskelige tema. Felles for mye musikkterapeutisk arbeid er kanskje at man bruker musikk for å nå ikke-musikalske mål, forklarer Haagaas.
Musikkteknologi
I musikkteknologi lærer elevene grunnleggende lydteknikk og musikkproduksjon. Kulturskolelærer Svein Arne Aspås forteller om hva det innebærer-
– Her lærer elevene seg grunnleggende lydteknikk og musikkproduksjon. I løpet av året jobber vi med å gjøre lydopptak med mikrofoner og instrumenter. Samtidig ser vi på forskjellen på audio og midi-opptak og ulike redigeringsverktøy, både ulike typer software, apper og browser-programmer, sier Aspås, og tilføyer:
– I tillegg skal vi i år jobbe med lydteknikk under kulturskolens arrangementer. Målet for året er å lage musikk til Vårslepp 2023.
Sørsamisk kunst og handverk
I år har kulturskolen utvidet tilbud innen Duedtie – sørsamisk kunst og handverk.
Med opplæring innen sørsamisk kunst og handverk blir elevene kjent med tradisjonelle metoder og teknikker. Her vil elevene få mulighet til å lage bruksgjenstander, for eksempel et sørsamisk knivbelte i lær, utsmykket med tekstiler, glassperler, tre, bein og horn.
Les mer om musikkterapi her:
Slutter som kulturkonsulent for å jobbe mer direkte med kultur
Les også:
Vakkert vårslepp i Storstuggu
