Dag: 29. august 2022

Norge geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger berggrunn og mineralforekomster i Rørosregionen. Førstkommende tirsdag, 30. august, holdes det åpent folkemøte på Storstuggu hvor NGU kommer for å presentere kartleggingen i Trøndelagsprogrammet.

Gjennom Trøndelagsprogrammet har NGU i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune foretatt en grundig kartlegging av blant annet geologien og mineralforekomster i Trøndelag. 

Kartlegger regionens mineralforekomster 

Fra NGU kommer malmgeolog Terje Bjerkgård som skal snakke om mineralressursene i Rørosregionen, og berggrunnsgeolog Anna Ksienzyk som skal fortelle om hvordan kartleggingen av berggrunnen foregår og resultatene så langt. Sammen med flere kolleger har de saumfart områder i regionen for å kartlegge geologi og mineralforekomster.

Bjerkgård forteller litt om hva som skal presenteres: 

– Jeg skal snakke litt om de forskjellige malmforekomstene, litt om hvordan de er dannet og hva de inneholder. I tillegg kommer jeg til å peke litt på hvilke ressurser vi kjenner til i regionen, og om hva de inneholder av såkalte kritiske elementer, altså ikke bare kobber og sink, men også om det er muligheter for kobolt eller andre elementer som man ser på som kritiske, forklarer Bjerkgård.

Et råmateriale defineres som kritisk hvis det har stor økonomisk betydning og om tilgangen er forbundet med høy risiko. Mange av disse kritiske elementene er biprodukter ved prosessering av hovedelementer som for eksempel kobber eller sink.

På møtet skal det snakkes om forekomster av kobber, kobolt og sink, mineraler som er viktige i blant annet produksjon av batterier, elbiler og andre elektriske gjenstander. Etterspørselen og dermed prisene etter disse mineralene har økt, ikke minst på grunn av «det grønne skiftet», og det er derfor man nå har valgt å utrede for muligheter for framtidig gruvedrift, også i vår region. 

Mulig gruvedrift

Hessjøgruva AS har i samarbeid med Capella Minerals Norway AS påbegynt planlegging av gruvevirksomhet ved Hessjøen, og har invitert NGU for å komme og presentere innholdet i Trøndelagsprogrammet. 

Ordfører i Røros kommune, Isak V. Busch, har tidligere uttalt at mulig gruvedrift i regionen kan ligge nærmere i tid enn mange tror, og anslår at det kan bli ny gruvedrift innen fem-ti år. Terje Bjerkgård er ikke like optimistisk:

– Fem til ti år er kanskje litt vel optimistisk. Du ser hvor lang tid det tar fra du finner en forekomst til det blir en gruve, så vi snakker ihvertfall om ti år, minimum, sier Bjerkgård.

Byggingen av nytt biblioteket og Frivilligsentral på Nilsenhjørnet vil snart bli påbegynt. Planene for bygget, som er tegnet av ARC arkitekter, har blitt godt mottatt, men nå er det et annet arkitektfirma som har overtatt prosjektet.

Tegningene vi har sett av det kommende biblioteket er utført av ARC arkitekter AS, og skal bygges av Kjellmark AS, men videre i prosessen er det Norconsult AS som har blitt hyret inn for å fullføre arbeidet med arkitekturen og utformingen av bygget. 

Tradisjonell utforming

Sivilarkitekt Kristin Bjarnøe ved ARC arkitekter har vært med i hele prosessen, og forteller at arbeidet med planene for det nye biblioteket har skapt engasjement i selskapet. Det er en håndfull arkitekter som har deltatt i arbeidet.

– Prosjektet har skapt kjempe-engasjement på kontoret, og det er mange som har stukket hodet innom og ment ting her. Det har vært et sånn prosjekt som alle har hatt en mening om, forklarer Bjarnøe.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Gjennom prosessen har arkitektfirmaet samarbeidet tett med byantikvar Magnus Nilssen Borgos og Heike Schmidtko fra Statsforvalteren i Trøndelag. ARC arkitekter hadde jevnlige møter med byantikvaren, og fra begynnelsen av prosessen forelå føringer om at bygget skulle ha en tradisjonell utforming som ikke skulle stå i kontrast til eksisterende bygningsmasse. I tillegg har man hentet inspirasjon fra Grønngården, et tidligere bygg som sto der biblioteket nå skal bygges.

– Intensjonen under arbeidet ble etterhvert at bygget måtte se ut som det alltid hadde stått der, for at det ikke skulle fremstå som et fremmedelement i bygatene på Røros, forteller Kristin, og fortsetter, – Hartzgården ved siden av har en høy antikvarisk verdi, så da har vi jobbet med å trappe ned bebyggelsen slik at bibliotekbygget møter Hartzgården på en hensynsfull måte. Samtidig skulle det være et funksjonelt bibliotek, med gode etasjehøyder og nok lys inn i arealene, så vi kunne ikke bygge en kopi av Grønngården. Man må gjøre tilpasninger for å ivareta funksjonen bygget skal ha. I tillegg henvender det nye bygget seg nå mot parken, og er ikke en del av et gateløp med tosidig bebyggelse slik det opprinnelig var med Fattighuset, som sto på andre siden av gata, der parken står i dag.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mangel på diskusjon og lokalt engasjement

I sommer ble planene for den arkitektoniske utformingen av bygget hyllet i nett-gruppa Arkitekturopprøret, som med sine cirka 100.000 medlemmer diskuterte bygget opp og ned i kommentarfeltene på sine fora. På Røros har det imidlertid ikke vært den store diskusjonen rundt det visuelle aspektet ved det planlagte bibliotekbygget. Bjarnøe er selv overrasket over at det ikke har vært mer diskusjon om saken på Røros, men er ikke like overrasket over at Arkitekturopprøret hyller bygget.  

– Jeg tror du kan telle på en hånd hvor mange innspill, kommentarer og spørsmål det var om planarbeidet i reguleringssaken, og det var virkelig ikke mange som deltok på nabomøtet. Jeg trodde kanskje dette var et prosjekt som ville skape mer engasjement tidlig i prosessen, så det overrasket meg litt. Men at Arkitekturopprøret likte den formen som biblioteket fikk, synes jeg ikke er noe rart i det hele tatt, for det er akkurat sånn de mener at nye bygg skal formes, sier Bjarnøe.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Stolt over prosessen

Under arbeidet med utformingen av biblioteket har det vært en priskrig/priskonkurranse, og da ble ARC erstattet av Norconsult AS. I prosessen har Multiconsult Norge AS vært planrådgiver, som vil si at det er de som har laget plankartet og bestemmelser for detaljplanen som er vedtatt.

ARC arkitekter har vært med i planarbeidet som utviklingsarkitekt fra begynnelsen av prosessen, og har gjort alle utredningene i forhold til hvordan bygget skal se ut; et arbeid som blant annet inkluderer volum-studier, og studier av nær- og fjernvirkninger fra ulike ståsteder i Røros sentrum for å vurdere hvordan bygget fremstår fra langt unna og tett på. Parallelt er det jobbet med romprogram for bibliotek- og frivilligsentral og hvordan bygget skal utformes innvendig. For ARC Arkitekter kom det som en overraskelse at de ikke skulle bli valgt videre til detaljprosjektet for å fullføre arbeidet. 

– Man har jo såpass eierskap til prosjektet, og det å da ikke få være med på slutten av det man har startet, synes ikke vi i ARC er noe morsomt i det hele tatt, sier Kristin, – Vi er kjempestolte over prosessen og resultatet sånn som prosjektet lå når vi forlot det, og jeg vil tro at det var såpass bearbeidet i forprosjektet at uttrykket på bygget ikke vil bli vesentlig endret i fortsettelsen. Det er kanskje materialbruken som kan bli litt annerledes. 

– Jeg håper bare ikke at det er kuttet for mye i kvaliteter her, som gjør at bygget ikke får den detaljeringen og utførelsen som et prosjekt på en slik lokasjon fortjener. Det er spenningen nå, avslutter Bjarnøe.

Les også:

Arkitekturopprøret hyller Planene for biblioteket på Røros