Utstillingen BLANKE ARK er et startskudd

Torsdag åpner Rørosmuseet sin nye utstilling BLANKE ARK. Utstillingen skal gi en stemme til de som har blitt fortiet og gjemt bort opp igjennom Røroshistorien.

Rørosmuseet ønsker å markere at det i 2022 er 50 år siden opphevingen av straffelovens paragraf 213 som forbød seksuell omgang mellom menn og at det i år er Skeivt kulturår. Det gjør de med utstillinga BLANKE ARK som åpner i morgen.

Utstillingen er en kombinert kunstutstilling med presentasjon av flere personlige livsfortellinger. 
– Rørosmuseet ønsker med denne utstillingen å markere at det er 50 år siden lovendringen kom og for å markere skeiv historie her på Røros. Som museum har vi ingen nedskrevne kilder som kan bekrefte skeivt liv i historien vår og det vil vi gjerne gjøre noe med. Denne utstillingen er både en markering av Skeivt kulturår, men også en markering på at nå starter vi innsamlingen av skeive historier både på Røros, og i  regionen rundt oss, sier Erik Høsøien ved Rørosmuseet.
To gruvearbeider illustrert av Stian Tranung. Foto: Anita Sivertsgård

I arbeidet med å dokumentere skeiv historie har Rørosmuseet tatt i bruk nettportalen minner.no. som er et nettsted der museer og arkiver samler på privatpersoners erfaringer, kunnskaper og minner. Alle som ønsker kan delta, med fortellinger, fotografier og film, som lagres for fremtiden i en felles minnebank, og nå taes portalen i bruk for å samle inn informasjon om skeiv historie i Circumferensen.

– På minner.no kan folk legge igjen sine egne fortellinger om sine skeive liv, så det er vi veldig glade for at vi har fått til. Det er et spørreskjema hvor man legger inn svarene sine og utfyller det man vil. Det kan man gjøre med navn eller ved å være anonym. Dette er et veldig fint verktøy for å samle inn historier og denne plattformen brukes av mange forskjellige museer både i Norge og Sverige, sier museumspedagog Siri Anna Engzelius Strøm. 

– Dette er en fin måte å samle inn personers historie på enten man er åpen om den eller for de som lever et skjult liv og dermed slipper å komme ut av skapet. Det kan kanskje være en god terapeutisk måte å få fortelle om seg selv, sin historie og sine valg uten å måtte endre på sine liv i en retning man selv ikke ønsker. Det er mange grunner til at man lever skjulte liv, men vi trenger å ta plass, og historiene trenger å bli hørt. Det er på tide at skeive nå får en plass i historia til Røros og Circumferensen, supplerer Høsøien. 

I utstillingen er det muligheter for å presentert flere personlige historier knyttet opp til skeive liv. Foto: Anita Sivertsgård

Utstillingen presenterer samtidshistorie hvor det har blitt vektlagt å bruke kilder og historier fra mennesker som lever i dag.

– Rørosmuseet skal ikke spekulere eller anta noe om levde liv her på sta’a. Dette blir en samtids innsamling med historier av folk som fortsatt lever i dag og kan fortelle sin egen historie, forteller Høsøien.

– Innsamlingen av materialet til utstillingen har vært en interessant prosess med blant annet Nils Ridel og Haakon Aars som sentrale personer, som har bodd på Røros tidligere og som har en tilknytning til plassen.  De har fått fortelle sine historier og om sin tid her på Røros, og disse historiene har fått en sentral plassering i utstillingen. Selve innsamlingen av materialet knyttet opp til skeiv historie er egentlig noe vi nettopp har kommet igang med, og selve utstillingen er egentlig et startskudd på dette arbeidet. Vi kommer til å fortsette med dette innsamlingsarbeidet så lenge det er noen som vil fortelle, presiserer Engzelius Strøm. 

Tidlinja som er illustrert av Stian Tranung kobler sammen Røroshistorien og den skeive historien. Foto: Anita Sivertsgård

Utstillingen som har fått navnet BLANKE ARK og kommer fra ønsket museet har om å fargelegge og gi liv til denne delen av Røroshistorien. 

– Det finnes ingen historiske bilder til denne utstillingen, så vi har hatt med oss illustratør Stian Tranung til å bidra. Den ene illustrasjonen går helt tilbake til begynnelsen av Røroshistoria og illustreres videre i tidslinje frem til i dag hvor man sakte får på plass fargene i historien vi ønsker å formidle i BLANKE ARK. Det er for å vise at skeive har vært på Røros fra tidenes morgen, men at historien har blitt fortiet, forteller Høsøien, før han fortsetter.

– Vi har også en tidlinje i utstillinga som tar for seg Røroshistoria og den samiske historien fra 1644 og så har vi en parallell historie som går under. Det er den skeive historien med viktige årstal.l Etterhvert møtes disse to tidslinjene i 2021 under Røros Pride. Mye av informasjonen vi har her har vi fått hentet fra Skeivt arkiv som har gjort et viktig arbeid med å arkivere den skeive historien. Tidslinja avsluttes med Skeivt kulturår som vi nå markerer, hvor håpet for fremtiden er et sentralt punkt, avslutter Erik Høsøien med. 

Erik og Siri Anna innbyr til at de besøkene kan være med å sette farge på utstillingen ved å fargelegge tegninger gjort av Stian Tranung. Foto: Anita Sivertsgård
Foto: Anita Sivertsgård

Bendixvold går til Rørosmeieriet

Daglig leder i Rørosregionen Næringshage,  Kristin Bendixvold, begynner i ny jobb ved Rørosmeieriet i oktober. 


– Jeg trives godt i næringshagen både med oppgavene og med menneskene, men jeg fikk et tilbud som jeg ikke kan si nei til, sier Bendixvold i en pressemelding.

Nyopprettet stilling ved Rørosmeieriet

Rørosmeieriet har som målsetting å doble  inntjeningen, og har behov for å styrke sin kommersielle kraft. Bendixvold er ansatt som kommersiell sjef og skal jobbe med å ta ut potensiale i markedet ved å strukturere arbeidet mot kunde, jobbe med utvikling av forretningsområder og styrke produktutviklingsarbeidet.

– Jeg tror Rørosmeieriet, og mer aktivt samarbeid i Røros-traktene, har store muligheter til betydelig økt verdiskapning og flere lokale arbeidsplasser. Kristin har opparbeidet seg et solid og bredt nettverk, både lokalt og nasjonalt, som jeg er sikker på at Rørosmeieriet og Røros-traktene vil få glede av fremover, sier meieribestyrer Trond Vilhelm Lund om ansettelsen og satsinga.

Bendixvold har tidligere jobbet som daglig leder for Rørosmat i åtte år og er godt kjent med næringen.

– Rørosmeieriet er en svært spennende bedrift med klare vekstambisjoner, både bedriften og oppgavene treffer meg rett i både hode og hjerte, sier Bendixvold og understreker samtidig at hun har trivdes svært godt både med oppgavene, ansatte og styret i Rørosregionen Næringshage. 

Det kan bli en bompengesats på 160 kroner på fylkesveg 30

Reguleringsplanene for strekningen Støren – Singsås og ny tunnel forbi Svølgja er ferdig planlagt og kostnadsberegnet. For å finansiere utbyggingen ligger det et forslag på at det vil komme tre bomstasjoner på strekningen.

Planene sendes nå ut på høring og offentlig ettersyn av Trøndelag fylkeskommune, men  sluttbehandling av planene vil foregå i Midtre Gauldal og Holtålen kommune. Det er også gjennomført forprosjekt for nye kryssinger av jernbanen ved Nesvollen og Harborg.

Bompengetakst på cirka 160 kroner

Styringsgruppa for prosjektet har kommet med forslag om plassering av bomstasjoner på strekningen, samt satser. I forslaget er bomstasjoner plassert ved Rogstad i Midtre Gauldal kommune, sør for Svølgjatunnelen og sør for Nesvollen i Holtålen kommune. Samlet bompengetakst har styringsgruppa satt til om lag 160 kroner og samlet investeringsramme til ca. 1,54 mrd. kroner.

Skal utbedre 35 kilometer 

I det som prosjektgruppa kaller Tiltakspakke 2 omfatter dette bygging av 10,7 km ny veg og utbedring av om lag 18 km av dagens veg på strekningen Støren – Singsås. Tiltakspakken omfatter også ny tunnel ved Svølgja og nye jernbanekryssinger ved Nesvollen og Harborg. Samlet utbedret vegstrekning blir på ca. 35 km.  

Tiltakspakke 2 løser ikke alle utfordringene på fv. 30. Det legges derfor opp til at tiltakspakke 2 er første trinn i utbyggingen av fv. 30. Neste trinn vil omfatte utbedring av blant annet Almåskroken, Singsås og Gullikstad og inngå i en ny bompengesøknad på et senere tidspunkt.  

Gevinst på 375 mill. 

Vegforum Trøndelag har fått utarbeidet en kost/nytteanalyse av en utbedring av fv. 30. Det er gjort en forenklet samfunnsøkonomisk analyse og tolv næringslivsledere langs fv. 30 er intervjuet. En utbedring av fv. 30 kan gi samfunnsøkonomiske gevinster på om lag 375 millioner kroner over 15 år gjennom kortere reisetid/distanse, reduserte ulykker og mindre ras/stengt veg. 

Folkemøter 

Vedtaket i styringsgruppa skal nå videre til politisk behandling i kommuner og fylkeskommunen i september/oktober. Før det blir det fysiske folkemøter i alle kommuner i løpet av august. Her vil det både bli orientering om reguleringsplanene og om selve bompengesøknaden.  

Etter politisk behandling vil selve bompengesøknaden bli utarbeidet. Søknaden skal kvalitetssikres i Vegdirektoratet før kommunen endelig skal behandle søknaden, sannsynligvis første halvår i 2023. 

Nå blir det nye tog på Rørosbanen

Endelig settes den nye togtypen 76 inn på Rørosbanen. Dette skal bidra til en bedre togopplevelse for de reisende.


– De nye togene vil i perioder fremover bli benyttet på Rørosbanen. Opplæring av lokomotivførere som kjører på Rørosbanen pågår, samt at vårt nye verksted på Støren som skal vedlikeholde og klargjøre togene, er i ferd med å bli ferdigstilt, sier Informasjonssjef i SJ Norge Hilde Lyng.

Det vil fortsatt variere litt fra uke til uke i hvilke avganger de nye togene vil gå.

– Vi er fortsatt inne i et opplæringsløp for godkjenning av lokomotivførere for kjøring av togene type 76 på Rørosbanen, i tillegg til at det jobbes med oppstart av Støren verksted. I hvilke avganger disse togene vil gå i utover sommeren er derfor avhengig av hvor mange godkjente medarbeidere og togsett som er tilgjengelige. Men nå er vi i gang på Rørosbanen, og det er vi veldig glade for, forteller Lyng.

Togene type 76 er moderne tog som har kapasitet til nesten dobbelt så mange passasjerer som dagens tog type 92 som går på Rørosbanen mellom Hamar og Trondheim i dag. De har god plass, samt at de oppfyller kravene til universell utforming. Togene har moderne ventilasjonsanlegg som gir jevn og god temperatur i toget hele året og de reisende vil oppleve at det er mindre støy, samt plass til flere sykler og bagasje.

– De nye togene vil gi våre kunder på Rørosbanen en helt ny togopplevelse, og vi oppfordrer så mange som mulig til å velge klimasmarte reiser med disse nye togene i sommer avslutter Lyng, som ser frem til å ønske de reisende velkommen om bord.

Informasjonssjef Hilde Lyng SJ Norge.

Turtips i Circumferensen: Eidet rasteplass / Dragås smelthytte

Har du ferie og det kribler litt i turføttene? Eller har du lyst til å ta med familien på en oppdagelsesferd? Eller er du interessert i å lære mer om verdensarven?


Rundt om i circumferensen finnes det mange naturperler og i løpet av sommeren vil du i samarbeid med Rørosmuseet, Røros kommune og Destinasjon Røros få varierte forslag til turer du kan gjøre alene eller med familien, til fots, på sykkel, i bil eller til vanns. På flere av turene vandrer du i kulturhistoriske fotspor, hvor veien til kunnskap om verdensarven aldri er langt unna. God Tur.

Eidet rasteplass / Dragås smelthytte – Holtålen

Ved ruinene av gamle Dragås smeltehytte ( 1727 – 1834 ) finner du en av regionens fineste rasteplasser. Her kan du også se restene etter Dragås smeltehytte og lese om virksomheten på informasjonstavlene. Hit ble kobbermalm fra Muggruva og Kongens gruve fraktet og smeltet. Nyt forfriskende is og leskende drikke, mens du ser den spektakulære Hyttfossen, som Gaula renner igjennom.

Fakta

Vei/parkering: Like før/etter Eidet bru- ca. 6 km nord for Ålen sentrum, øst for Fv.30
Medbrakt/servering: Eidet rasteplass kan benyttes. Åpen kiosk i juli og første uke i august.

Turer i Circumferensen

I 1646 utsteder Kong Christian IV et privilegiebrev til Røros Kobberverk, som gir verket enerett til å utnytte alle ressurser innenfor en radius på 4,5 mil. Dette privilegieområdet eller Circumferensen som det blir kalt, strekker seg i dag over kommunene Røros, Holtålen, Os, Tolga og Engerdal. Selve Røros bergstad ble skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv i 1980. I 2010 ble verdensarvområdet utvidet til å omfatte Circumferensen. Det store verdensarvområdet er rikt på kulturminner, naturopplevelser og immateriell kulturarv. Oppdag interessant verdensarv, samtidig som du opplever vakker natur – gjerne kombinert med et godt måltid lokale råvarer.

Verdensarv

Hvordan ser egentlig en smelteovn ut? Hva er en slagghaug? Finnes det noen som fortsatt holder på med setring? Innenfor verdensarven Circumferensen er det mange spor etter fortiden og områdene er ypperlig for deg som vil oppleve, lære og sanse. Gå rundt i Storwartz-området og bli kjent med historien ved hjelp av QR-koder. Besøk sjarmerende Tolga, og lær mer om stedet og dets kulturminner. Og ta deg en tur til det spennende fløtningsanlegget mellom Feragen og Femunden.

Lokalmat

I Circumferensen bor det mange stolte kulturbærere som holder den immaterielle kulturarven, tradisjonsmat i hevd. Historien blir bevart og formidlet videre gjennom lokale produkter basert på gamle oppskrifter og kortreiste råvarer. Distriktets tradisjonskost kan du oppleve flere steder. Ta turen til Ljøsnavollen og opplev seterdrift og tradisjonsrik mat i flott natur. Eller hva med å legge et besøk til Eggen gardsysteri, her finnes det mange prisvinnende oster laget av økologiske råvarer.

Flere turforslag finner du i brosjyren «Turforslag i Circumferensen» fra Rørosmuseet, Røros kommune og Destinasjon Røros. Eller gå inn på denne lenken:

https://kulturpunkt.org/no/museum/44/group/898/theme/2342?type=map