Stine Aarvik er ny Fjelltrainee i Rørosbanken

Stine Aarvik har bakgrunn innen journalistikk og digital mediedesign, og skal jobbe med kommunikasjon internt i banken og ut mot lokalsamfunnet.

Stine Aarvik er 26 år og kommer fra Indre Fosen kommune. Hun har en bachelor i journalistikk, to år med mediedesign, og ett år med praktisk pedagogikk. Ved siden av studiene har hun jobbet av og på som journalist. Nå tar hun fatt på nye utfordringer som Fjelltrainee i Rørosbanken.

Godt mottatt

–  Arbeidsområdet mitt i RørosBanken nå består av både intern og ekstern kommunikasjon, og det betyr at jeg skal jobbe med informasjonsflyt innad i banken men også ut mot lokal presse, styre bankens digitale flater og sosiale medier, dekke enkelte kundearrangement og formidle informasjon ut mot kunder. Det er mye verdifull erfaring jeg har hatt i både studier og jobb fra før av, men jeg har jo ikke jobbet som kommunikasjonsarbeider før så det er jo veldig spennende å begynne med noe nytt, og jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang, forteller Aarvik.

Aarvik har nå vært Fjelltrainee i halvannen uke, men føler seg allerede godt mottatt.

– Jeg har blitt veldig godt tatt imot. Det er stor takhøyde her. Selv om jeg har en trainee-stilling, så føler jeg at jeg har fått en tillit, og kan komme med egne innfall og ideer, og det er veldig viktig i en sånn jobb som det her, sier Aarvik og fortsetter:

– Det er jo en del ting som ikke har landet helt enda. Det er jo sånn når man starter en ny jobb, at det er ganske mye informasjon i starten, og da må man prøve å lande en og en ting. Men allerede nå, etter bare en og en halv uke, føler jeg meg veldig trygg på arbeidsoppgavene mine og mine kollegaer. Jeg er godt ivaretatt.

Fjelltrainee

Fjelltrainee-ordningen startet opp i 2009 og gir mulighet for bedrifter å få unge og nyutdannede mennesker inn i bedrifter. Ordningen har i flere år sikret at ung kompetent arbeidskraft har blitt tilført regionens arbeidsmarked.

– Jeg har fått muligheten her gjennom Rørosregionen Næringshage, som har Fjelltrainee-programmet, og jeg har blitt veldig godt mottatt av dem. De har vært skikkelig flink på å samle trainee’ene til et lite slags samfunn her på Røros. Jeg har ikke vært her lenge, og jeg har allerede blitt lagt til i grupper og blitt informert om sosiale sammenkomster, og det er veldig fint for en fersk tilflytter å bli tatt i mot så godt. Det å føle at man har noen å gå til med en gang, også utenfor jobb, er viktig. Jeg har ikke rukket å være med på så mye enda, men jeg ser veldig fram til det, avslutter Aarvik

Vær forsiktig med å spre strømforbruket

1. juli innføres en ny nettleiemodell for alle strømkunder i Norge. Endringene gjør at en rekke nettselskaper nå oppfordrer befolkningen til å spre strømforbruket til tider på døgnet hvor strømmen er rimeligere, for eksempel på natten.

Økt bruk av elektriske artikler på natten er også med på å øke faren for at det kan oppstå brann på nattestid.  

– Vi har ingen liv å miste i brann. Derfor er det viktig at alle tar ansvar for seg og sine når de skal endre strømvanene sine, sier avdelingsleder Mari Bræin Faaberg i Norsk brannvernforening. 

Brannvernforeningen fraråder bruk av elektriske artikler som vaskemaskin og tørketrommel om natten. 

– Av hensyn til brannsikkerheten vil vi advare mot et prissystem for nettleie og strømforbruk som frister folk til å bruke vaskemaskiner, tørketromler og oppvaskmaskiner om natten. Vår bekymring er at forbrukerne vil havne i en skvis mellom billigere strøm og risikofullt strømforbruk om natten, sier Faaberg. 

Vær våken og til stede

Med endringer i strømforbruket, vil mange trolig benytte anledningen til å også lade elektriske artikler om natten. 

– Vi har dessverre registrert flere tilfeller der det begynner å brenne i enheter som står til lading. For eksempel brann i elsparkesykler som lades, sier Faaberg. 

– Når man sover har man naturligvis lengre reaksjonstid og vi vil derfor sterkt fraråde lading av denne type artikler om natten. Vær våken og til stede ved lading og når du kjører vaskemaskin og tørketrommel. Det er vårt klare råd, påpeker Faaberg.

Elsparkesykler og annen oppladbar forbrukerelektronikk, bruker i stor grad litium-ionbatterier. En brann i slike batterier utløser mye energi, er svært vanskelig å slokke og krever tidlig varsling og hurtig reaksjon. Dersom disse batteriene blir utsatt for røff behandling og påført skade for eksempel i form av støt, kan de ta fyr mens de lades. I sjeldne tilfeller kan det være produksjonsfeil som fører til varmeutvikling og i verste fall brann.

Derfor fraråder vi å lade elsparkesykler og annet utstyr innendørs om natten uten tilsyn, understreker Faaberg.  

Faaberg understreker at det fra 1. juli ikke lenger er lov å lade elbilen i en vanlig stikkontakt. Dette gjelder for nye installasjoner, men Brannvernforeningen anbefaler alle å kun bruke godkjente ladestasjoner installert av autorisert elektriker. 

Normalt kan man trygt lade el-bilen til hvilken tid på døgnet du måtte ønske, forutsatt at du har en godkjent lade-installasjon som er utført av autorisert elektriker.

Bruk ladevett

I Brannvernuka lanserte vi i samarbeid med DBS (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) og If Forsikring ladevettreglene på en rekke språk (lenke). Vi anbefaler alle å følge disse, spesielt når det skal lades på ugunstige tidspunkt. 

  1. Lad i rom med røykvarsler
  2. Lad når du er våken og til stede
  3. Les og følg produsentens bruksanvisning
  4. Bruk helst original lader
  5. Lad på et underlag som ikke lett kan brenne
  6. Ikke lad i senga
  7. Ikke lad i korridor eller i trapperom. De må kunne brukes som fluktvei ved brann. 
  8. Bytt ut skadet utstyr
  9. Stopp lading dersom det kommer lyder, lukter eller blir unormalt varmt. 
  10. Ved røyk og flammer, ring brannvesenet på 110.  

Før du legger deg om kvelden og før du forlater huset: 

  •  Sjekk at komfyr, vaskemaskin og tørketrommel er slått av.
  •  Sjekk at øvrige apparater og belysning som ikke trenger å stå på, er slått av.
  •  Sjekk at ingen ovner, transformatorer eller ladere er tildekket.
  •  Sjekk at levende lys er slokket. 

Marit Bjørgen stiller til start på Hjartklappdilten

1.september blir den 10. utgaven av Hjartklappdilten arrangert og det med selveste Marit Bjørgen som trekkplaster.

Det er Unicare Røros og Sparebank1 som er arrangører av  Hjartklappdilten, som er et mosjonsarrangement for både små og store. Nå har arrangørene fått med seg Marit Bjørgen som skal tilbringe dagen på Røros.

Før selve mosjonsarrangementet på ettermiddagen skal Bjørgen holde internundervisning for alle ansatte på UniCare med foredraget “ Gode sammen”.

Under Hjartklappdilten vil Bjørgen både stille opp som deltaker, men hun skal også være i vrimleområdet utenfor Unicare. Slik at de som vil kan hilse på og få høre litt om skikarrieren hennes og tankene om veien videre for skistjernen.

– Marit sa umiddelbart ja til å stille opp. Det skal sies at en av legene som jobber her på Unicare er gift med mor til Marit, så dermed ble det enkelt å spørre om hun hadde lyst til å stille opp. Vi gleder oss til at vi skal få skap litt mer blest og ramme rundt arrangementet etter to år med litt alternative dilter og ikke minst av vi nå har jubileum, sier Mary Anne Bakos, daglig leder ved Unicare Røros.

Aktivitetsplan for barn og unge i sommer

Det er mye som foregår på Røros i sommer, og mange aktiviteter som unge kan ha glede av. Røros kommune og Røros IL har laget en oversikt over hva barn og unge kan gjøre i sommer. 

Aktivitetsplanen er en oversikt over enkelthendelser, aktiviteter og arrangementer som foregår i løpet av sommeren. Det er også laget en kalender som du kan laste ned fra nettsidene til Røros kommune.

Her kan du finne enkelthendelser som frisbeegolf, kino, Syng og spill på Kulturskolen og familiekanotur. Det er også aktiviteter som er åpen flere dager, som maleverkstedet Mal en meter fred på Doktortjønna, Artut hele juli(aktiviteter på Øra), og aktiviteter som foregår gjennom sommeren, som å gå på biblioteket, spille spill eller dra på stolpejakt.

Inkluderingskoordinator i Røros kommune, Caroline Oksdøl Søberg, forteller litt om tanken bak aktivitetsplanen.

– Det som var tanken bak det her var jo at det så ut til at det ikke ble så mye opplegg for barn og unge i sommer sånn generelt. For eksempel så har ikke kommunen fått finansiering til sommerskole, og Artut hele juli hang i en tynn tråd, men fikk heldigvis finansiering etterhvert. Da var det jeg og Toril Tronshart fra voksenopplæringa som satte oss ned og tenkte at da kan vi heller tenke litt bredde, og se om vi får til en mer variert kalender, forklarer Caroline og fortsetter:

– I utgangspunktet er kalenderen laget med tanke på barn og unge, også har vi har tenkt litt på dem som ikke har så mye å gjøre i sommer. Vi håper at flest mulig kan sitte igjen med en følelse av at de har gjort litt kule ting i sommer. Det er også en del nyankomne flyktninger som har etterspurt aktiviteter, og som veldig gjerne vil ha noe å gjøre, og finne anledninger til å bli kjent med lokalbefolkningen.