fredag, 3 juni 2022, 20:30

Styggvisekurs: skitprat og skjulte viseperler

fredag, 3 juni 2022, 22:59fredag, 3 juni 2022, 20:30 av Svend Agne Strømmevold

På lørdag skal folkemusikeren Ingrid Storlimo holde styggvisekurs på Kaffestuggu i forbindelse med Røros Folk Festival.

Det var festivalsjef Olav Mjelva som fikk ideen til å ha kurs i styggviser, noe han hadde fått med seg at Ingrid Storlimo hadde kjennskap til fra tiden da de studerte folkemusikk sammen i Rauland.

Verdens første

Ingrid Storlimo er en folkemusiker fra Budalen som har vært aktiv i mer enn 20 år. I fjor ga hun ut soloplata Bak vesterfjeldet, hvor hun har samlet sanger som har gått på folkemunne. Å grave i gamle arkiver og noter for å lete frem gammel musikk er noe Ingrid har jobbet med siden hun studerte.

Styggviser er også en utpreget muntlig tradisjon, og er en sjanger som stort sett lever på folkemunne. Verken Mjelva eller Storlimo har hørt om at det har blitt arrangert styggvisekurs før, og tror at dette kan være verdens første.

– Styggviser er som regel noe som pleier å komme frem ganske sent på natta. Ingrid Storlimo har god greie på styggviser, og jeg har aldri hørt om at et sånt kurs har blitt holdt før. Jeg tipper at det er det første styggvisekurset, forteller Mjelva.

Undergrunnsmusikk

– Styggviser er jo litt sånn bygdas undergrunnsmusikk. Det er sånn som dukker opp i lystige lag, og det er utrolig mange som kan dem, men som ikke vil synge dem høyt, forklarer Storlimo.

Med kurset ønsker Ingrid å lære bort styggviser til rørosingene. Hun vil ta vare på litt av det skjulte aspektet med sjangeren, og har derfor bestemt seg for å ta visse forbehold i gjennomføringen av kurset.

– Jeg hadde ikke gjort det om det ikke var Olav som hadde spurt for å si det sånn. Jeg har sagt til han at det skal være kurs, men at det skal være innerst inne i Kaffestuggu, sånn at dem som kommer dit vet hva de går til. Så må vi jo bevare det litt skjulte med styggvisene også da, for det er jo tross alt undergrunnsmusikk, sier Ingrid.

Skjulte viseperler

Ingrid håper på en ordentlig styggivse-jam, og vil at rørosingene skal synge med. Hun tar med seg et utvalg av visetekster så de tilhørende kan være med og fremføre de skjulte viseperlene.

– Jeg skal synge, også skal jeg prøve å få med publikum. Jeg har med teksthefte, slik at alle sammen kan være med å synge. Det er ganske enkle ting, og det er ikke kompliserte melodier heller. Dessuten har jeg ikke tenkt å sitte og synge det helt for meg selv, ler Ingrid.

Styggvisene

Her følger tekstene til to av visene som Ingrid vil få med rørosingene på å synge.

Først kom det en

Først kom det en med en åtte tommer lang
Biss’n-bass’n, snurrekassen,
åtte tommer lang
Nei, har du ikke større, så vis’n ikke fram
Og biss’n-bass’n, snurrekassen bom-fallera.

Så kom det en med en tolv tommer lang
Biss’n-bass’n, snurrekassen,
tolv tommer lang
Ja, den vil jeg ha med en eneste gang!
Og biss’n-bass’n, snurrekassen bom-fallera.

Kråkevisa
Hva skal vi gjøre når kuken står?
Hei-fara, når kuken står?
Jo, legg’n på skinna når toget går
Hei-fara, faltu-riltu-raltu-ra.

Og hva skal vi gjøre når toget har gått?
Hei-fara, når toget har gått?
Jo, rett ut den bulken som skinna har fått
Hei-fara, faltu-riltu-raltu-ra.

Røros kommune: Strømbudsjettet er brukt opp for 2022

fredag, 3 juni 2022, 15:29 av Svend Agne Strømmevold

Budsjettposten for strøm i 2022 allerede er brukt opp. Dette byr på store utfordringer for kommunen i de resterende månedene i året.

Det er ikke bare private husholdninger som sliter med strømkrisen som preger landet, også Røros kommune merker problematikken.

Tre ganger så høy kostnad

Under torsdagens kommunestyremøte informerte avdelingsleder Roger Mikkelsen om at budsjettposten for strøm i 2022 allerede er brukt opp. Budsjettet ble laget i høst da strømprisene var lave, og det har derfor blitt nødvendig å tilpasse seg en situasjon med høyere strømpriser.

– Vi prognostiserer jo en nesten tre ganger så høy kostnad som opprinnelig budsjettert hvis statusen så langt forblir lik ut året, men samtidig så er jo ikke det så sannsynlig, for både forbruk og pris er jo gjerne lavere om sommeren, forklarer Mikkelsen.

Ber om tilleggsbevilgning på tre millioner

Nå må kommunen foreta budsjettjusteringer for å sikre at de har budsjettmidler ut sommeren.

– Det betyr at vi må gå til kommunestyret og si at vi kommer til å bruke mer enn budsjettet er på. Kommunedirektøren sitt forslag til innstilling er at kommunestyret tilleggsbevilger tre millioner for å dekke så vi har budsjett ut august. og vi må komme tilbake til det etter neste tertialrapport for å se hvor mye mer penger vi må be om, avslutter Mikkelsen.

Kronikk: Norge trenger en kulturendring

fredag, 3 juni 2022, 14:00 av Anita Sivertsgård

Sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR) har skrevet en kronikk om samehets, der han har fokus på at Norge trenger en kulturendring blant alle i alle aldre. Samt at et nasjonalt problem kreve nasjonal innsats.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Av Runar Myrnes Balto (NSR), sametingsråd med ansvar for arbeid mot samehets

Samehets er et samfunnsproblem i Norge. Det har vi på ny fått illustrert da lille Magnus på 5 år ble hetset i 17-maitoget i Bodø. Hvis vi skal komme samehetsen til livs, må vi ta tak i de grunnleggende utfordringene.

Norge trenger en kulturendring. Når to jenter blir grovt trakassert og hetset av en ung mann på gata i Tromsø, hvorfor blir han ikke stoppet av vennegjengen sin? Når en 5 år gammel gutt opplever tilrop og hets på selveste 17 mai i Bodø fordi han går med samisk flagg – hvorfor er det ingen som tar til motmæle? Vi trenger en kultur der samehets er helt uakseptabelt.

I sametingsrådet har vi i vår jobbet med en handlingsplan mot samehets, og hatt tett dialog med flere som jobber med fenomenet i det daglige. Når vi har spurt om hva drivkraften i problemet er, så er det et tydelig svar som går igjen: kunnskapsmangel.

Jeg er helt overbevist om at det ikke er ondskap som ligger bak det meste av samehetsen. Problemet er at folk i Norge vet for lite både om samer, samehets, samisk historie, fornorskningspolitikken og hvilke konsekvenser den enda har i dag. Det trengs et enormt kunnskapsløft i befolkninga, for folk i alle aldre.

Hvis man bor i et samisk område, burde man kjenne til den lokale samiske tilstedeværelsen og historien. Her må skoleverket kjenne sin besøkelsestid, og sørge for at denne kunnskapen systematisk bygges inn i undervisningen fra første skoletrinn. Det finnes også en lang rekke institusjoner, både lokalt og nasjonalt, som kan og bør spille en rolle. Blant annet gjelder det media.

Med idrett som bidragsyter

Det samiske folket kan ikke på egen hånd løse samehetsproblemet. Derfor er vi avhengige av velvilje og deltakelse fra storsamfunnet og nasjonale aktører. Sametingsrådet ønsker å invitere med nasjonale organisasjoner og aktører i denne samfunnsdugnaden. For eksempel er idretten en bevegelse som kan være en viktig motor.

Tromsø Idrettslag (TIL) har satt et strålende eksempel ved å stå i spissen for prosjektet RomsaDál. De arbeider for å synliggjøre samisk språk og kultur på en positiv måte i Tromsø, og med det bidra til å normalisere det samiske i samfunnet. De drar med seg mange andre i byen, og samisk både synes og høres flere og flere steder.

Samehetsen er et nasjonalt problem. Riktignok merkes den mer i samiske områder, men resten av landet går dessverre ikke fri. Nylig fortalte Anna Ellinor Hansrud om samehetsen hun opplevde i Kristiansand på 17 mai, og i fjor var det grove hendelser på gata i Hamar.

Et nasjonalt problem krever nasjonal innsats. Også Regjeringen må på banen. Sametingsrådet vil kreve at det lages en egen nasjonal handlingsplan mot samehets. En slik handlingsplan finnes mot diskriminering av og hat mot muslimer, og det bør utformes en lignende plan for samer. Regjeringen bør også bidra til et kunnskapsløft, og sette samfunnet i stand til å håndtere hetsen som forekommer.

Norge har altså et samehetsproblem, og det bør vi ikke kunne være bekjent med i 2022. Med sametingets handlingsplan mot samehets inviteres og oppfordres det nå til nasjonal innsats. Alle kan være med å spille en positiv rolle. Enkeltpersoner, organisasjoner og myndigheter på alle nivåer. Sammen kan vi skape nødvendig kulturendring.

Barnetråkk: undersøkelse om hvordan barn opplever nærmiljøene sine

fredag, 3 juni 2022, 6:00 av Svend Agne Strømmevold

Planavdelingen i Røros kommune har gjennomført en undersøkelse hvor de har spurt skoleelever om hvilke områder i sentrum de bruker mest, hvilke områder man unngår og hvordan skoleveien er for barna.

Barnetråkk er et digitalt verktøy som brukes til å samle inn informasjon fra barn om nærområdene deres, og som er utviklet av Norsk Design- og arkitektursenter (DOGA). Undersøkelsen er gjennomført i desember 2021 og i januar 2022.

Kunnskapsgrunnlag

I forbindelse med arbeidet med kommunedelplan for Røros har det vært ønskelig å tilegne seg et bedre faktagrunnlag for hvordan barn bruker sentrum. Målet med undersøkelsen er å inkludere barn i byutviklingen, og planutvalget har spurt alle fjerde, sjette og åttende klassinger på Røros skole spørsmål for å kartlegge hvordan de opplever nærmiljøet. Resultatene fra undersøkelsen ligger i kommunens kartløsning og skal blant annet brukes innenfor arealplanlegging og arbeid med trafikksikkerhet.

For mørkt

Det har vært krevende å få barn sin stemme inn i byutviklingen, men ved å kartlegge de unges meninger får politikerne et bedre utgangspunkt for å for å ta elevenes meninger med i vurderingene sine.

Den 19. mai fikk fire av sjetteklassingene delta i et utvalg for plansaker og fikk lufte hva de syntes var bra eller burde vært gjort bedre i Røros sentrum. Flere rapporterte at de syntes det var for mørkt mange plasser, og at det mangler gang- og sykkelvei blant annet langs An-Magrittveien. Mange barn har skoleveien sin på veier som mangler opplysning og fortau helt, som i Tollef Bredals vei.

Funn fra undersøkelsen

Barna som deltok på Barnetråkk opplevde deler av skoleveien sin som utrygg.

Områdene rundt skolen og Verket utmerker seg særlig, og ble ofte avmerket med mye trafikk og støy. Veier som er mye benyttet som skoleveier bør prioriteres når det gjelder etablering av gangfelt, gang- og sykkelvei og belysning. Dette gjelder særlig veiene: Tollef Bredalsvei, Veien over Øra, Peder Hiort vei fra sentrum , An-Magrit veien og Johan Falkbergetsvei. Videre viser undersøkelsen at mange synes det er ønskelig med bedre belysning på skoleområdet og i fotgjengeroverganger.