Dag: 13. mai 2022

I hele vinter har barn fra Ysterhagaen barnehage fått være med å besøke forskjellige lokale historiske steder. På mandag var de i Finnegården.

Ungene har fått en real innføring i historie og har fått besøke kirka, lekt gammeldagse leker, dramatisert martnan og lest en fortelling av Johan Falkberget. 

Hvordan “storingene” levde

Barna hadde allerede besøkt husene i Sleggveien der de fikk se hvordan de fattige levde, og fikk nå muligheten til å se hvordan “storingene” hadde bodd.

Finnegården er opprinnelig fra 1700-tallet og er et godt bevart eksempel på bygninger etter “storingene”. Gården er et av få gårdsanlegg som fortsatt har tilnærmet opprinnelig gårdsstruktur. Gården ble fredet av riksantikvaren i 2018.

Artikkelen fortsetter under bildet.

På sin historiske vandring fikk gjengen fra Ysterhagaen besøke 2. etasjen i hovedbygningen. 

Madam Leighs hårlokker

2. etasjen består av en gang med finstuer hvor dørene ligger på linje så man kan se gjennom hele huset i lengden.

Barna ble ledet gjennom stuene av Christine Sophie Juul Elven, som ga en omvisning hvor hun gjorde barna oppmerksom på på det enestående interiøret, historien til bygningen og andre interessante historiske detaljer. Nysgjerrige var de fra første stund, og spurte om det ene og det andre. 

Først samlet de seg rundt bildet av den historiske forretningskvinnen Madam Leigh, hvor hennes hårlokker fortsatt henger fra maleriet, som er til høyre for speilet i bildet under. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Et dukkehjem

I den innerste stuen fikk ungene servert boller og saft, og ble sittende eller stående og kose seg en stund mens Juul Elven fortalte om at i 1973 hadde scener fra Et dukkehjem med Jane Fonda blitt spilt inn i akkurat denne stua. 

– Vi har lært mye tror jeg, både de voksne og ungene. Det er jo selvfølgelig litt forskjell på hvor mye en har fått med seg da, for vi har jo hatt med oss dem som er hakket mindre og. Det har vært veldig artig for meg ihvertfall, og veldig lærerikt, sier barnehagelærer Ane Bakke.

Politiet har valgt å inngå leieavtale med Røros kommune for nye lokaler. Nye lokaler til politiet blir etablert i det nye beredskapssenter i Hånesveien.

Politiets fellestjenester har gjennomført en konkurranse på utleie av nye lokaler for politiet på Røros. Konkurransen har pågått over en lengre periode hvor opprinnelig tilbud ble levert 17. september 2021.

Prosessen er nå landet og Røros kommune er tildelt oppdraget. Nye lokaler til politiet blir etablert i det nye beredskapssenter i Hånesveien.

Her blir politiet samlokalisert sammen med brann, sivilforsvaret, teknisk driftsavdeling, Røros parkering og verksted med lager for hjelpemidler. Byggetrinn 1 med ny brannstasjon og arealer for sivilforsvaret og vaktmestere blir i disse dager ferdigstilt og tatt over av kommunen 20. mai. Deretter starter byggetrinn 2 hvor politiets arealer vil inngå.

Saken skal behandles i Røros kommunestyre og det er forbehold om politisk vedtak på å inngå avtale med politiet.

– Dette blir et svært spennende samarbeid hvor vi ser mange gode synergier både i beredskapssammenheng, men også hvordan vi sammen kan utvikle vårt samarbeid ytterligere til å løse samfunnsoppdrag på en god måte, sier Dag Øyen i en pressemelding.

I forbindelse med fastlegekrisa ber Røros kommune om at innbyggere som ønsker time uten at det foreligger noen plager eller en tilstand som krever kontroll, avventer til situasjonen på legesenteret har bedret seg.

Norsk Pasientforening har blitt informert om saken og svarer på bekymringer om oppfordringen fra kommunen kan få negative konsekvenser.

Konstituert virksomhetsleder helse, Frode Bukkvoll, svarer lengre ned i saken.

Svar fra Norsk Pasientforening, ved Generalsekretær Else Marie Pedersen

– Over kort tid kan Norsk Pasientforening ikke se at oppfordringen fra kommunen har konsekvenser av alvorlig grad. Forutsatt at dette er en kort periode, vil det nok helst gå ut over de som trenger attester, undersøkelser vedrørende førerkort og lignende. Det må dog ikke få Rørosfolk til ikke å sette terskelen for høyt ved opplevde plager, og det burde kommunen presisere – tydelig! Over tid vil dette få negative konsekvenser, da samfunnet trenger medisinske vurderinger av mange slags karakter, for å virke, for eksempel helse attester. Det kan vel også føre til økt press på legevakt. Tilsynsmyndigheter ved statsforvalteren bør informeres på forhånd. Det kan bli et juridisk spørsmål vedrørende kommuners pålagte plikt til å levere helsehjelp, sier Generalsekretær ved Norsk Pasientforening Else Marie Pedersen.

– Hvor lenge cirka menes med «kort tid»?

– Kort tid er relativt – det kan godt hende at 14 dager er for lenge. Umiddelbart tenker jeg at en slik løsning ikke bør være lenger enn kanskje 4 uker. Etter dette må kommunen ha på plass leger, eventuelt innleide. Kommunen har en lovpålagt plikt til å levere helsetjenester, sier Generalsekretær ved Norsk Pasientforening Else Marie Pedersen.

Konstituert virksomhetsleder Frode Bukkvoll svarer på kommentarer fra Norsk Pasientforening :

– Med bakgrunn i redusert legekapasitet og store utfordringer med å skaffe nye leger, så ser vi oss nødt til å gjøre prioriteringer. Alle med behov for nødvendig helsehjelp i Røros Kommune skal føle seg trygge på at de får den hjelpa de trenger. Innbyggerne skal derfor ikke være redde for å ta kontakt med legesenteret på telefon ved plager, da vurderinger om videre oppfølging vil bli gjort her. Vi jobber aktivt med å prøve å rekruttere nye leger så snart som mulig, sier Frode Bukkvoll.

Store utfordringer ved Røros legesenter

Det har vært og er et problem å få bemannet fastlegestillinger ved Røros legesenter. Nå har Røros kommune ansatt en ny turnuslege i fast stilling. 

Turnuslege Martin Møen tiltrer stillingen som fastlege fra og med 1. september, men det er fortsatt nødvendig å ansette to til for å dekke behovet. 

Utfordringer med bemanning

Konstituert virksomhetsleder for helse Frode Bukkvoll forteller om utfordringene ved å bemanne legesenteret:

– Vi hadde jo en utlysning rundt årsskiftet og da klarte vi å rekruttere en, men så var det den eneste søkeren vi hadde og. Det har vært lite pågang egentlig, men nå har vi endelig fått ansatt en, også har vi akkurat lyst ut en fast stilling på 100 prosent og et vikariat på 80.

Det er et nasjonalt problem. Flere kommuner sliter med å få ansatt fastleger, og har valgt ulike måter å takle utfordringen på.

– Vi har sett litt på alternative løsninger, for det mest ønskelige er jo at en lege kommer og jobber som vanlig, og at han er til stede hele tida. Samtidig ser vi jo at vi kanskje må tenke litt nytt, siden det er så lite interesse og så vanskelig å få tak i folk. Derfor har vi i utlysningsteksten vært mer åpne for at vi kan se på mer fleksible arbeidstidsordninger, for eksempel at man kan jobbe en del på Røros selv om man bor et annet sted, forklarer Bukkvoll.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fungerer ikke i lengden

– Har dere vurdert å friste med høyere lønn?

– Nei, vi har prøvd å holde oss ganske hard der, for det der er en galopp som drar i vei altså. Vi prøver å holde det på et noenlunde folkelig nivå. Det er jo litt i forhold til de andre ansatte også, sier Bukkvoll og fortsetter.

– Det beste hadde vært å få ansatt noen i faste stillinger, for vi ser jo at om man bruker vikarbyrå går pengene veldig fort, og da er det ikke bare lønn det er snakk om, men boliger, bil og dekning av reise. Da baller det på seg.

Med redusert kapasitet blir det mye ekstra jobbing og overtid på de ansatte.

– Selv om de fleste kanskje kan stå i det ei stund, går det ikke i lengden. Da er det større sjanse for at vi mister de gode, veletablerte som vi har. Derfor er det absolutt et mål at vi må få det her i boks med fullt lag snart, fastslår Bukkvoll

Ikke optimalt tilbud

Kommunen har oppfordret innbyggere som vil bestille time uten at det foreligger noen plager eller en tilstand som krever kontroll, til å avvente til situasjonen på legesenteret har bedret seg.

– Kan en sånn oppfordring ha negative konsekvenser, som at folk lar være å gå til legen selv om de egentlig har behov for det?

– Vi ser jo at det kan slå ut litt sånn og, men hovedtanken vår med det her budskapet var å gi litt info til folket om at vi ikke har et optimalt tilbud akkurat nå, også vet vi at når folk er forberedt på ting så kan det bli litt lettere mottatt. Det var ment som en slags forklaring på situasjonen og hvorfor vi ikke klarer å levere optimale tilbud akkurat per i dag – for det blir jo lang ventetid for en del. 

– Er det noen tidsramme på hvor lenge man kan forvente at det tar før situasjonen på legesenteret har bedret seg?

– Det kan skje ganske snart. Nå arbeider vi med å få tak i vikarer, men det er et hardt marked der og. En positiv ting er at fra høsten har vi to turnuskandidater på plass, vanligvis har vi en, og dermed får vi styrka opp staben litt mer. Vi ser at det er vanskelig å få tak i folk, ikke bare fastleger men sykepleiere og helsefagarbeidere. Samtidig ser vi at det blir flere folk å ta seg av om noen år når eldrebølgen kommer, så det kan bli utfordrende, og da må vi være åpen for kreative løsninger for å tiltrekke oss kompetansen vi trenger, avslutter Frode Bukkvoll

Under årsmøtet til Human-Etisk Forbund, Røros, Os og Holtålen ble det valgt nytt styret for det kommende året.

Årsmøtet til Human-Etisk Forbund, Røros, Os og Holtålen lokallag ble følgende nye styre for 2022 valgt:
Leder: Geir Lundh, OS
Nestleder/økonomiansvarlig: Milla Benedikte Lian, Røros 
Styremedlem: Marius Haugan Lillegjære,  Ålen
Varamedlem: Gunn Anita Flaten,  Glåmos