Kommuneøkonomi, prioritering og ansvar

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Det har gått litt over ei uke siden budsjett 2022 og økonomiplan 2023-25 ble behandlet i kommunestyret. Det er ikke ofte at jeg hver eneste dag tenker på et vedtak kommunestyret har gjort, men denne gangen er det ord som hele tiden duker opp i hodet mitt; ‘uansvarlig’ , ‘naiv’ og ‘ansvarsfraskrivelse’

Kommunedirektøren og økonomisjefen har hele veien vært tydelig på det økonomiske utfordringsbildet i Røros Kommune. Altså VET vi politikere om utfordringene. Samtidig er det også slik at økonomiplanen er viktigere enn budsjettet for neste år. Mye er gitt til neste års budsjett, mens økonomiplanen er grunnlaget for kommende budsjetter.  Da synes jeg det er merkelig at ingen andre partier enn Røros Høyre har kommet med strukturelle endringer i økonomiplanen for å bedre handlingsrommet i fremtidige budsjetter. Jeg mener det er naivt å tro at Staten kommer til å redde kommuneøkonomien på Røros i de årene som kommer. Kommuneøkonomien er lokalpolitikerens ansvar. Vi politikere skal til enhver tid forholde oss til de rammene som finnes. Vi kan i en viss grad styre hvor pengene brukes ved å prioritere. Prioritering handler ikke bare om å velge og satse på noe. Det sier seg selv at når en velger det ene, så er en nødt til å velge bort noe annet.

I økonomiplanen, grunnlaget for framtidige budsjetter, er det tatt inn 3 mill. årlig i driftsrammen fra aksjeutbytte. Røros Høyre mener det ikke er forsvarlig å ta aksjeutbytte inn i driftsbudsjett til kommunen. Det er penger vi ikke vet om vi får. Røros Høyre har derfor valgt å ta den posten ut av økonomiplanen. Finansiering av denne endringen er redegjort for i Røros Høyre sitt alternative budsjett som finnes her: https://pub.framsikt.net/2022/roros/ps-2022-røros_høyre,_alternativt_budsjett_2022_og_økonomip/#/polsim/politicalsimulation/

I korte trekk går det ut på å kutte rammen til området ‘stab og støtte’ samt ‘tekniske områder’.

 
I formannskapsbehandlingen av budsjettet 18. november kom det fram at de 3 mill. i årlig aksjeutbytte var tenkt å komme fra RENRØROS etter signaler fra selskapet i et avhold eiermøte.  I nylig framlagt eierskapsmelding kan vi imidlertid lese på side 15 om RENRØROS:
Samlet har konsernet en egenkapitalandel som er for lav. Den gir ikke rom for større låneopptak eller store investeringer. Det er derfor nødvendig å styrke konsernets egenkapital.
Jeg får det ikke til å stemme med det jeg fikk opplyst i formannskapsmøte 18. november. Jeg anser det som en bekreftelse at det var riktig fra Røros Høyre å ta forventet aksjeutbytte ut av framtidige budsjetter. Det krever prioritering, og det har Røros Høyre gjort mens andre partier har valgt å skyve utfordringene fram i tid og håper at det løser seg. Ansvarsfraskrivelse kalles det, spør du meg.

Så burde vel alle være klar over at Rørosskole er underfinansiert og at tjenesten er pålagt å spare inn mye i årene som kommer. Per i dag er det i praksis ikke nok penger til vikarer slik at barna får fullverdig undervisning istedet for en slags underholdning med TV og film når det oppstår fravær. I tillegg er grunnbemanningen så lav at lærernormen knapt oppnås, for ikke å snakke om de eldgamle lærebøker som brukes.

I flere runder har politikere fra andre partier med Arbeiderpartiet i spissen lovet ekstra penger til Rørosskole. Under budsjettbehandlingen har det ikke kommet et eneste forslag fra Arbeiderpartiet eller de andre partier, til endring i økonomiplanen som sikrer mer penger til Rørosskole over tid.

Mye snakk har det vært, men ingen konkrete løsninger eller forslag med reell inndekning ble presentert.

Røros Høyre har i sitt alternativt budsjett prioritert Rørosskole i hele planperioden og har prioritert ned et nytt bibliotek for å frigjøre de nødvendige midlene. Ingen konkrete motforslag kom og noen debatt ble det ikke heller. Røros Høyre sitt alternativt budsjett ble bare stemt ned. Tror det kan bli en kort vei til en Robek-plassering. Men verst blir det uten tvil for ansatte, elever og foreldrene ved Rørosskole…

Rob Veldhuis, Medlem i formannskap og kommunestyrerepresentant i Røros Kommune og gruppeleder for Røros Høyre.

Jørgen Wehn bak Luke 8 (+)

Laget Hass Krestafer ventet 39 år før de kom med ny plate. Orkesteret, som har eksistert siden 1976 (!) slo til med 24 kutt med en god miks av tradisjonelle gammeldanslåter, egenskrevet musikk av Odd Sundt og et knippe riktig gamle Rørospolser.

Dermed rommer plate en hel julekalender, og hver dag i advent åpner vi ei luke. Bak luke åtte finner vi Jørgen Wehn, og som alle slåttene på plata, har den en spesiell historie.

7 nye bekreftet smittet i går (+)

I går fikk 7 personer bekreftet smitte i PCR-tester. Det er samme en flere enn dagen før. I går var det ikke registrert noen bekreftet smittet, men utpå formiddagen var tallet justert til 6. Ujevne svarintervall på prøver levert til laboratoriet ved St Olavs hospital, gjør at antallet kan øke i løpet av dagen. Av samme årsak er det ujevne tall fra dag til dag, selv om smittetrykket er nokså stabilt.

Etter det Rørosnytt kjenner til, er det 7 til som har testet positivt i hurtigtester, som enda venter på svar på PCR-tester. Fra torsdag gjelder nye nasjonale smittevernstiltak, og kriseledelsen i Røros kommune vil trolig møtes i dag, for å diskutere situasjonen.

Det er ikke noe i de nasjonale tiltakene, som tilsier at Julemarkedet ikke kan fortsette. Kravet i de nasjonale retningslinjene er at markedet skal gjennomføres på en smittefaglig forsvarlig måte. Så blir det opp til kriseledelsen og kommuneoverlegen å ta stilling til om julemarkedet er smittefaglig forsvarlig.

Smittetrykket er økende i Norge, og i løpet av gårsdagen fikk 5.143 personer bekreftet smitte, og det er det høyeste antallet på en dag, siden pandemien startet. Av våre nabokommuner, er det ikke registrert nye smittetilfeller i Engerdal, Holtålen og Tydal, mens Os fikk bekreftet 6 nye smittetilfeller i går.