To nye bedrifter er miljøfyrtårnsertifisert

Pressemelding fra Røros kommune

To nye bedrifter har blitt Miljøfyrtårnsertifisert på Røros. Det er Matråd AS og Rørosbanken. Dette er et viktig steg i arbeidet vårt med å bli en mer bærekraftig kommune. Mandag fikk de utdelt Miljøfyrtårn-diplomet av ordfører Isak V. Busch.

41 sertifiserte bedrifter i Røros kommune nå

Det er totalt 41 bedrifter på Røros som er miljøfyrtårnsertifisert, og vi ser fram til å dele ut diplom til flere i tiden som kommer.

Kunnskap og handling er viktig i møte med klimautfordringene

Røros kommune har en unik natur og et bredt biologisk mangfold. Vi har to nasjonalparker, flere landskapsvernområder og naturreservater.

Naturressursene i vår region skal forvaltes på en bærekraftig måte. Det er også viktig med forståelsen for hvordan våre handlinger påvirker natur, miljøet og menneskene i resten av verden. Hver lille kaffekopp vi drikker, klesplagg vi bruker eller reise vi tar har, innvirkninger utover vår kommunegrense.

Klimaendringer, tap av biologisk mangfold og andre miljøproblemer er de største utfordringene verden står overfor i dag. Det er derfor viktig med god kunnskap om hva som påvirker det og hva vi kan gjøre for å sikre et godt miljø i vår region.

Sertifisering og miljøledelse

Miljøfyrtårn er et anerkjent og effektivt verktøy som hjelper virksomheter å skape konkurransefortrinn av bærekraft. Stiftelsen ble etablert i 2003, og har sitt utspring som prosjekt i Kristiansand kommune. Miljøfyrtårn-programmet ble etablert i år 2000, og er den første nasjonale ordningen i Europa, og ble anerkjent av EU i 2017. Dette beviser at ordningen holder en høy miljøstandard og kvalitet.

Gjennom en Miljøfyrtårn-sertifisering får bedrifter konkrete verktøy for å gjennomføre effektive og lønnsomme miljøforbedringer innen områder som arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport. Aktuelle temaer som matsvinn og plast er inkludert. Tall fra Miljøfyrtårns kundeundersøkelse 2018 blant private virksomheter viser at 81 % av Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter opplever i stor grad miljøforbedringer og 40 % av Miljøfyrtårn-sertifiserte virksomheter opplever i stor grad reduserte kostnader.

Gratulerer Rørosbanken og Matråd!

Foto: Hanne Bryde, Røros kommune. Matråd får utdelt sin miljøfyrtårnplankett
Foto: Hanne Bryde, Røros kommune. Rørosbanken får utdelt miljøfyrtårndiplom

Arbeidet Matråd AS og Rørosbanken gjør er viktig og vil ha ringvirkninger utover deres bedrifter. Vi håper at flere følger deres fotspor, og blir miljøfyrtårnsertifsert i løpet av 2021.

Nye 1,4 millioner i koronamidler til Røros kommune (+)

Regjeringen fordeler nye 750 millioner kroner til kommunene for å hjelpe lokale virksomheter som er hardt rammet av pandemien. Av disse får Røros kommune 1,445000 millioner.

Til sammen er 3,05 milliarder kroner bevilget til den kommunale kompensasjonsordningen siden februar 2021.

– Virksomheter som har vært avhengig av tilreisende og besøkende står fortsatt i en krevende situasjon som følge av langvarige smitteverntiltak. Regjeringen følger opp med nye 750 millioner kroner til kommunene, som skal kompensere lokalt næringsliv som er hardt rammet og har behov for hjelp, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

Mål for tilskuddet og krav til bruk av tilskuddet

Målet med tilskuddet er å sette kommunene raskt i stand til å avhjelpe situasjonen for lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av lokale eller nasjonale smitteverntiltak. Ordningen skal også fungere som en kommunal ventilordning, for å kompensere lokale virksomheter som har falt helt eller delvis utenfor de generelle kompensasjonsordningene.

Kommunene skal bruke midlene på tiltak på lokale virksomheter som er rammet av strenge smitteverntiltak. Dette gjelder særlig støtte som kompenserer lokale virksomheters kostnader eller tap som følge av smitteverntiltak og nedstegning.

Kommunene har betydelig frihet til å tilpasse hva slags virksomheter de kan støtte, avhengig av den lokale situasjonen.

Totalt 3,9 milliarder til kommunene

Med 250 millioner kroner over det kommunale inntektssystemet og 600 millioner kroner til kommunale næringsfond i 2020, er regjeringen samlede innsats gjennom kommunene for å bistå lokalt næringsliv under pandemien 3,9 milliarder kroner.

– Næringslivet har vært gjennom en veldig krevende tid.  Kommunene våre har jobbet raskt og godt med å få pengene ut til de deler av det lokale næringslivet som har hatt behov for hjelp. Gjenåpningen av landet er i gang og aktiviteten i næringslivet øker, men situasjonen er fortsatt usikker og krevende for næringslivet i mange kommuner. Vi har fulgt situasjonen i hele landet tett gjennom vinteren og våren, og fordelt midlene slik at de treffer kommunene der behovet er størst, sier Helleland.

Det store griseslippet (+)

Det årlige griseslippet ved Aursundens bredder hos bankbonde Bjørn Sandnes skjedde på fredag. 100 griser fikk slippe ut på jordet på Engesvollen. 

– Det gikk kjempefint med leveransen i år. Det gikk gørrfint å ha de av og det ser ut til at de liker seg veldig godt. Ser at det første de begynner med er å grave i jorden, rulle i jorden og kjøle seg ned. Om to tre dager så roer de seg ned her så da blir det bare bra, sier Sandnes. 

Grisene er cirka to måneder gamle når de kommer til Engesvollen og Aursundengris, og de veier cirka 25 – 30 kilo. Når de blir sendt til slakt så veier de 120 – 140 kilo. Det betyr at de legger på seg nesten en kilo i snitt hver dag. 

Bjørn Sandnes intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

– Grisene kommer fra Inderøya og har vært på en biltur over fjellet fra Stuggudalen. Nå skal de ha tre og en halv måned til midten av oktober før de blir slaktet. Da skal de ha et godt liv her oppe på Engesvollen, sier Sandnes.

Grisene trives på Engesvollen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Inne i Nissenhyttene ligger grisene på halmseng. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Miljødebatten må tilbake på sporet

Kronikk fra Bane NOR

Selv om alle biler hadde vært elektriske, er jernbanen likevel langt mer klimavennlig. Å satse på mer transport på skinner, er å jobbe for en bærekraftig fremtid.

Samferdselssektoren står for en tredjedel av klimautslippene i Norge. Mest kommer fra veitrafikken, mye fra flytrafikken og noe fra sjøtransporten. Jernbanen er utslippsfri.

Eller for å være helt presis: den delen av togtransporten i Norge som fortsatt går på diesel utgjør rundt 0,3 prosent av CO2-utslippene fra transport. Denne dieseldriften jobber vi for å fase ut.

Køer skaper ikke verdier

Skal Norge nå våre internasjonale forpliktelser om å redusere klimagassutslipp, er satsing på jernbanen en naturlig del av løsningen.

Før koronaen så vi at transportbehovet stadig økte i og rundt våre større byområder. Der det bor flest folk gror veiene igjen av trafikk. Samtidig så vi en eksplosiv vekst i antall togreisende. Vi vet at mange av byområdene vil fortsette å vokse. Dermed øker trolig transportbehovet når pandemien er over og samfunnet er tilbake i normalt gjenge.

Det krever at Stortinget holder fast ved satsingen på kollektivtrafikk. Politikerne har satt et mål om at økningen i bilbruk i byområdene skal stoppes. Her skal trafikkveksten tas av mer sykling, gåing og kollektivtrafikk, for å redusere utslippene og for å effektivisere transporten. Det er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt å stå fast i bilkø. Da produseres det lite annet enn forurensning, energiforbruk og irritasjon.

3,3 millioner biler tar plass

Vi har registrert at enkelte debattanter mener at ny teknologi alene kan løse fremtidens transportbehov.

Vi sier ja takk til satsing på både nyvinninger og mer elektrisk drevet transport. Vi må imidlertid ikke stanse satsingen på toget som frakter mange mennesker samtidig – helt utslippsfritt og svært energieffektivt. Det gir jernbanen et klart fortrinn i områder med mange mennesker, og når gods skal transporteres over lengre distanser.

Skinnegående transport beslaglegger også mye mindre areal enn biltrafikken. Ingen har holdt av plass rundt i landet til ny infrastruktur. Derfor kan utbygginger ta både natur, dyrka mark, kulturminner og dagens bebyggelse. Store veier er mye bredere enn jernbanesporene. I tillegg bruker de rundt 3,3 millionene person- og varebiler i Norge mye plass til parkering. Det gjør jernbanen langt mer arealeffektiv enn veitrafikken.

Vi kutter stadig utslipp under bygging

En kan innvende at selv om det å kjøre tog er utslippsfritt, er det ressurskrevende å bygge jernbane. Det fører imidlertid til klimautslipp uansett hva som bygges, enten det er skinnegang, veier eller store bygninger. Størrelsen på anleggene og beliggenheten bestemmer også volumet av klimagasser.

Vi jobber kontinuerlig for å redusere utslippene. Vi bruker den minst forurensende betongen. Under planleggingen kutter vi ned på lengden av bruer og tunneler, for å redusere materialbruken. Vi stiller stadig strengere krav til utslipp på anleggsplassene og vil elektrifisere dem i løpet av få år. Vi deltar i forskningsprosjekt med mål om å redusere bruken av sement til grunnstabilisering. Vi stiller samtidig strengere miljøkrav i våre kontrakter til entreprenørene – og opplever at leverandører kutter mer i klimautslippene enn vi forventer.

Samtidig leter vi etter løsninger som sørger for at avtrykket fra jernbanen blir stadig «grønnere». I Drammen skal vi eksempelvis dekke perrongtaket på den nye stasjonen med solcellepanel. Dermed får vi en helt ren kraftproduksjon som sørger for hele stasjonens strømforbruk, og mere til.

Når jernbanen står ferdig, kan folk og gods fraktes på skinnene utslippsfritt. Slik «betales» byggetidens miljøgasser raskere ned i et klimaregnskap. Det gjør jernbanen uslåelig på bærekraft.

Sats på miljøet, sats på jernbane!

Norge står foran noen store utfordringer i tiden fremover. Vi skal redusere våre utslipp fra bruken av fossilt drivstoff med opptil 55 prosent innen 2030. Veisektoren, luft- og sjøfarten bruker store ressurser for å «avkarbonisere» sine sektorer fram mot 2050.

I dag transporteres om lag 14 ganger flere folk og ti ganger mer gods på veiene, enn på jernbanen. Vi er helt avhengig av et godt utbygd veisystem i Norge, både til privatbilisme og yrkestrafikk. Bane NOR ønsker gode, raske og effektive transportårer i hele landet. Mange steder må veiene sørge for transporttilbudet, andre steder kan jernbanen være effektiv, og på trafikkerte strekninger trenger vi begge deler.

Biltrafikken har imidlertid noen store miljømessige utfordringer, sammenlignet med skinnegående transport. De er det viktig å være klar over:

  • Nye beregninger viser at dekkslitasje, bremsestøv og veislitasje slipper ut over 8000 tonn mikroplast hvert år. Det er 40 prosent av Norges totale mikroplastutslipp, som spres i havet og utover landjorda.
    – Jernbanen har ingen slike utslipp.
  • Veitrafikk er den største kilden til lokal luftforurensing gjennom eksos, slitasjepartikler fra veier, bildekk og bremser. I Norge mister vi totalt 15 200 friske leveår – hvert år – på grunn av svevestøv.
    – Jernbanen påvirker ikke luftkvaliteten. Her oppstår det også slitasje fra skinnegangen, men den blir liggende i sporet.
  • Veivedlikehold gir utslipp av over 250 000 tonn kjemikalier og salt hvert år. Det påvirker vann og vassdrag flere steder i landet.
    – Jernbanens kjemikaliebruk er 4000 liter glyfosat årlig. Vi har streng kontroll med bruken av stoffet, og jobber for å holde miljøpåvirkningen til et minimum.
  • Veitrafikken står for 60 prosent av energien som brukes i transportsektoren.
    – Togene bruker en prosent og effektiviserer stadig energibruken.

Kort oppsummert: Jernbane er den mest klima- og miljøvennlige transportformen. Det vil den fortsette å være etter det grønne skiftet og i uoverskuelig fremtid.

Gorm Frimannslund
Konsernsjef i Bane NOR

(Kilder: Statistisk sentralbyrå, Statkraft, Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, regjeringen.no)