Dag: 18. juni 2021

Gjennombrudd i kampen for buss-do (+)

av

Ordfører Isak V. Busch varsler om et endelig gjennombrudd i kampen for do på bussene til og fra Trondheim. Sammen med varaordfører Christian Elgaaen, har ordføreren vært i møte med AtB. Det blir gjennomgående buss med do fra 18. oktober. I en overgangsfase fra tidlig i august og frem til 18. oktober blir det en mellomløsning med noen ruter med omstigning på Støren.

Do-striden startet da AtB varslet at de ville kjøre busser uten do, på strekningen Røros – Trondheim. Da lot ikke protestene vente på seg, fra passasjerer og politikere som var usikker på om de kan holde seg lenge nok. Det er langt fra Røros til Trondheim når naturen kaller.

AtB ga først etter for press, men ved neste korsvei slo busselskapet knallhardt tilbake. Direktebussen til Trondheim ble erstattet med buss Røros – Støren, som korensponderer med buss Støren – Trondheim. En lang busstur uten do, ble erstattet med to kortere bussturer uten do.

Nå kommer de lange bussturene, med do på bussen tilbake. Om dette er siste kapittel i buss-dodramaet vites ikke. Vi tisser på oss i spenning.

SPOR i Doktortjønna Friluftspark (+)

av

I morgen, lørdag 19. juni åpner Doktortjønna Friluftspark for sommeren 2021. En nyhet i sommer, er utstillingen «SPOR», som er en utendørs lydinstallasjon om rein. Utstillingen er laget av kunstner Tulle Ruth. SPOR handler om den knitrende lyden reinen lager med bakbeina, og som kunstneren Tulle Ruth har undersøkt gjennom flere år med lydopptak hos Gåebrien Sijte. 

I utstillingen ved Doktortjønna kan publikum oppleve reinens kommunikasjon fra 16 ulike lydspor, og en komposisjon som forflytter lydene over jordoverflaten. Publikum kan finne lydsporene ved å føle seg fram til vibrasjon med hender og/eller føtter og ved å lytte tett på jorden. Hvorfor reinen knitrer med beina er det ikke mange som vet noe om, og det at vi ikke vet, åpner opp for forestillinger og historier, som SPOR ønsker å skape et rom for.

For å drive lydinstallasjonen har SPOR eget solcellepanel og vindmølle til å produsere strøm. 

Tulle Ruth retter en stor takk til Inge Even Danielsen og Gåebrien Sijte. Kunstneren har mottatt støtte fra: KORO, Billedkunstnernes Vederlagsfond, Kulturrådet Fond for Lyd og Bilde og Røros kommune. 

Kunstner Tulle Ruth utdyper: SPOR er et undersøkende feltarbeid hos sørsamene i området rundt Brekken, for å finne ut hvorfor reinen lager en særegen, knitrende klikkelyd med bakbeina. I to år har jeg fulgt reinen og tatt opp lyd, og fortsetter med det. 

– Lyd er en kroppslig og sanselig opplevelse av vibrasjoner, berører det taktile, og er naturligvis auditiv, dvs kan høres. Denne kroppslige, sanselige audio-taktile formen har i mange år opptatt meg, og den prøves ut i utstillingen på ulike måter. I SPOR forsøker jeg å rendyrke lyd uten visuelle elementer, både for å unngå unødig eksponering av sørsamene, og for å la lyd være det lyd er: usynlig og en annen berørende kunstnerisk opplevelse, Tulle.

Informasjon fra Trafikksikkerhetsutvalget i Røros

av

Pressemelding fra Trafikksikkerhetsutvalget (TSU) i Røros:

GANG-OG SYKKELVEG RUNDT RØROS

TSU vil fortsette å holde trykk på en realisering av at det blir bygd gang-og sykkelveg rundt Røros. I og med at prosjekterte gang- og sykkelveg fra Rema 1000 til Småseterveien ikke kom med på prioriteringslisten til fylkeskommunen anbefalte TSU å omprioritere kr. 300 000 til at det bygges en del av gang-og sykkelveien langs An-Magritts vei lokalt kalt ved Taxebekken. 

Kommunestyret vedtok omprioriteringen i møtet 17.juni. Byggestart vil skje så snart alle formaliteter er avklart.

AMNEUSGJELLAN STENGES FOR GJENNOMKJØRING

TSU har i flere år mottatt ønsker om endring av trafikkmønsteret i området Amneusgjellan/Fv30 som følge av at dette er et trafikkfarlig punkt for myke trafikanter.

Det er relativt stor trafikk etter gang- og sykkelveien av gående og syklende. Det er vurdert flere løsninger bl. bruovergang. 

TSU ønsker nå å prøve ut en løsning der Amneusgjellan stenges for gjennomkjøring. Det betyr at det blir fysisk stengt for kjøretøy å kjøre opp/ned Amneusgjellan til/fra Fv 31 An-Magritsveien.

For beboere i Jamtveien vil selvsagt kjøring til og fra eiendommen bli tillatt.

Tiltaket gjøres i den hensikt å øke trafikksikkerheten for myke trafikkanter i området.

Trafikkmønsteret vil endre seg hvor vi antar at det meste av trafikken vil gå via Fv31 til Bersvendsvollen og Fv 31 Falunveien. Det er ikke ønskelig at trafikken økes i sentrum av den grunn

Tiltaket blir iverksatt til skolestart 2021.

FARTSDEMPENDE TILTAK 

I løpet av sommeren vil det bli gjort midlertidig fartsdempende tiltak etter Tollef Bredals vei.

Det har pågått og vil fortsatt skje trafikkmålinger på vegstrekninger om områder hvor TSU har mottatt klager på høy hastiget mm. Tiltak blir fortløpende vurdert.

REGULERINGSPLAN I OMRÅDET VED SUNDVEIEN SKOLE

TSU har i planen anbefalt at det blir iverksatt reguleringsplan for området fra krysset Stormoveien/Sundveien og forbi Sundveien skole/Røros vgs med mål om sikrere trafikkbilde i området.

Har akseptert bud på Osloveien 38 (+)

av

Isola Holding AS og Røros Dører og Vinduer har akseptert et bud på Osloveien 38 fra Gjøsvika AS. Dette kom frem i Bjørn Flagestad sin presentasjon for kommunestyret i går kveld.

– Det er inngått budaksept om kjøp med utleie av naboeiendommen som idag eies av Isola Holding as (Osloveien 38). Kontraktsforhandlinger med endelige betingelser pågår, sa Flagestad i forbindelse med Røros Vekst AS sin orientering for kommunestyret på Røros om planene for utbygging av Gjøsvikmoen. 

I forbindelse med overtagelse av Osloveien 38 er det inngått leieavtale med Røros Dører og Vinduer AS i 7 år i følge Flagestad. 

– En langsiktig leieavtale med Røros Dører og Vinduer vil bidra til god lønnsomhet i årene fremover, sa han.

Kjøpesummen er ikke kjent og men det er forventet en pressemelding om dette fra Gjøsvika AS i nærmeste fremtid.

Ønsker utbygging av Gjøsvikmoen med 125 – 150 boenheter (+)

av

Røros Vekst AS med styreleder Bjørn Flagestad ønsker å få regulert Gjøsvikmoen til et nytt stort boligområde på Røros. Flagestad fortalte om planene til kommunestyret i går kveld.

– Gjøsvikmoen er en sentrumsnær uforløst perle. Vi ønsker å få området regulert til 125 – 150 boenheter.  Ferdig utbygd vil feltet representere 500 millioner i verdier, sa Flagestad til kommunestyret.

Området ligger på sørsiden av Håelva (mellom elva og nåværende bebyggelse mot Femundsveien) og er påca 100 dekar i tillegg til grunn mellom elva og eksisterende industriområder vest for elva, og på Langegga. Totalt utgjør eiendomsarealet ca 150 dekar. 

Området eies av Gjøsvikmoen AS som igjen er heleid av Røros Vekst AS. Selskapet planlegger å søke omregulert området på  sørsiden av elva til kombinert helårsboliger og fritidsbebyggelse. Med en omregulering med en maksimal ramme på 125- 150 boenheter antas det at tomteverdien vil kunne estimeres til minimum kr 30 mill før investeringer i infrastruktur.

Bjørn Flagestad presenterte planene for kommunestyret i Storstuggu i går kveld. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

NVE har vært involvert

– Det er gjennomført miljøfaglig utredning av naturmangfold og verneverdige planter/dyreliv. I tillegg er det avklart i forhold til NVE omkring flomfare og andre forhold knyttet til Håelva . Området utsatt for vårflom inngår ikke i det området som planlegges bebygd, fortalte Flagestad om forarbeidet som har vært gjort så langt. 

Selve området som skal bebygges er på cirka 60 dekar og består av tørr morenegrunn. Bakgrunnen til at kommunestyret ble informert er at Røros kommune er en av eierne i Røros Vekst som eier Gjøsvikmoen AS. Flagestad fortalte at man har et kapitalbehov for å kunne fortsette med reguleringsprosessen. 

-For å kunne realisere omregulering og prosjektering av Gjøsvikmoen prosjektet, inkl. drift de kommende 2-3 årene trenger selskapet en kapitaltilførsel på  kr 2 mill. fortrinnsvis ved tilførsel av ny egenkapital, sa han. 

De andre eierne av Røros Vekst er etter det Rørosnytt kjenner til positive til prosjektet. Det er forventet at en eventuell emisjon vil skje senere i høst. 

Feste NordØst skal gjennomføre reguleringsprosessen frem mot et potensielt salg av området. Flagestad ser for seg at tidshorisont er på cirka fire år til prosjektet er klart til utbygging. 

Samiske barns rettigheter styrkes i ny barnevernslov

av

Pressemelding fra Sametinget:

Sametinget er fornøyd når det endelig er blitt fastsatt at barnets beste skal være avgjørende i alle handlinger og avgjørelser som berører barn, og at barnets etnisitet, språk, kultur og religion skal være en del av barnets beste-vurdering. 

I forrige uke vedtok Stortinget ny barnevernslov og den nye loven tar utgangspunkt i barnet som et individ med selvstendige rettigheter. Målet med den nye barnevernsloven er å sette barnas behov i sentrum, og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre. Barnets beste skal være det avgjørende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser etter loven som berører barn. Sametinget har deltatt i dette arbeidet gjennom konsultasjoner. 

– Vi har hatt som mål at også samiske barns rettigheter som urfolk skal synliggjøres og styrkes. Sametinget er fornøyd at vi har fått fastslått i formålet til den nye barnevernsloven at barnas etnisitet, språk, kultur og religion skal ivaretas når barnets beste skal vurderes, sier sametingsråd Hans Ole Eira (Sp). 

Sametinget mottar tilbakemeldinger om manglende forståelse for samiske barns rettigheter og behov innenfor alle deler av barnevernstjenesten. Barnas rett til en oppvekst med samisk språk og kultur etterspørres og synliggjøres i liten grad, og blir ikke tilstrekkelig vektlagt ved valg av omsorgsformer. 

– Samiske barn møter i dag et barnevern som ikke alltid er i stand til å ivareta deres rett til å vokse opp med sitt samiske språk og kultur. Barnas rettigheter som urfolksbarn er ikke tilstrekkelig kjent innenfor barnevernssystemet, sier Eira.

Eira påpeker at det er liten kunnskap om samisk språk og kultur innenfor alle nivåer i barnevernstjenesten, både i kommuner og i statlige institusjoner. Dette bekreftes gjennom en undersøkelse gjennomført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

– Manglende kunnskap er lite tilfredsstillende og gir begrensede mulighet til å fange opp, og å vurdere samiske barns behov, sier Eira.

Samiske barn som urfolk har et særlig vern som må vektlegges. Det har derfor vært viktig at samiske barn synliggjøres i loven, Sametinget er fornøyd med at det kommer klart frem i Barnevernsloven formålsparagrafer at barnevernet i sitt arbeid skal ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken, og at samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas.

Det innebærer at samiske barns etnisitet, språk og kultur ivaretas i alle handlinger og avgjørelser i barnevernet, deriblant valg av tiltak, fosterhjem og institusjoner. 

– Fra Sametingets side er vi fornøyd med at samiske barns rettigheter er styrket i ny barnevernslov. Samtidig ser vi at det også er nødvendig å styrke kompetansen om samiske barn innenfor barnevernsfeltet. Vi har derfor bidratt til større kompetansekrav i forskrifter for høyere utdanninger innenfor barnevern, og andre utdanninger som ivaretar samiske barn, sier Eira. 

Tiårs-luker montert (+)

av
Slik så det ut da arbeidet holdt på. Foto: Tove Østby

De siste dagene har det pågått arbeid ved Esso Røros. Årsaken til det, er at bensintankene har blitt inspisert. For at det ikke skal oppstå forurensing på grunn av lekkasjer, må det gjennomføres inspeksjon. Inspeksjonen foregår ved at det graves rundt tankene.

I forbindelse med årets inspeksjon, er det gravd ut masse og lagt lokk over. Dermed kan tankene inspiseres ved å gå igjennom luker i lokket. Nå er det ikke slik at tankene inspiseres hver dag.

Erik Hamland og de andre ved Esso Røros har holdt hjulene i gang mens arbeidet har pågått, og i går var det tid for påfyll i is-disken.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.