Kunstmaler Christer Tronsmed tildeles Bergstadstipendet 2021

Pressemelding fra Røros kommune:

Formannskapet i Røros kommune vedtok i dag at Bergstadstipendet 2021 tildeles kunstmaler Christer Tronsmed. 

Christer er født og oppvokst på Røros. Etter hvert flyttet han til Oslo hvor han gjennomførte studier i  spesialeffekter til film og tv. Som elev av Odd Nerdrum på Island opparbeidet han seg en kompetanse han har bygget videre på gjennom selvstudier. Videre studier er viktig for å ikke stagnere i en bestemt måte å male på, ifølge han selv. Nye utfordringer utvikler nye ferdigheter; som igjen gjør en i stand til å se flere muligheter.

“Je trivs best ti indre landskap”

Etter å ha bodd 20 år bla. i Oslo har han nå flyttet tilbake til Røros med
samboer og barn. Christer Tronsmed mottar Bergstadstipendet i anledning et kunstprosjekt med Røros i hovedsetet. Dette skal resultere i en avtalt utstilling under Vinterfestspillene hos galleriet Kunst og Kaos i mars 2022. Arbeidstittelen er foreløpig «Je trivs best ti indre landskap». I tillegg til å male interiør-, by- og naturmotiver fra Røros jobber han med malerier som viser assosiasjonene og bildene han kan få når han beveger seg i disse områdene. De førstnevnte bildene vil være realistiske og tro mot motivet, mens assosiasjonsbildene vil være langt friere i både idé og form. Dette er et utviklingsprosjekt, hvor målet er å oppnå større kunstnerisk frihet ved å ha to kunstneriske virker samtidig og ved siden av hverandre.

Røros kommune gratulerer så mye med stipendet og vi gleder oss til å følge hans kunstneriske virke videre.

Om Bergstadstipendet

Røros Kommune har delt ut Bergstadstipendet mer eller mindre hvert år siden 1972. Stipendet kan søkes av kunstnere, kulturarbeidere eller forskere som gjennom sitt arbeid er knyttet opp til Rørosdistriktet. Det er formannskapet som vedtar hvem som får stipendet.

Lurer du på hvem som har fått stipendet tidligere år? Se mer her: Bergstadstipend Røros kommune

Lanserer snart Rørossokken (+)

Nina Maaø-Ruden kom til Røros i juli 2020, og etablerte først butikken og nettbutikken Rørosbarn. Hun er mor til sju, og derfor hadde hun mye inspirasjon til Rørosbarn. Mange barn har nok på samme måten gitt inspirasjon til å utvikle gode sokker som holder føttene varme. Dermed forbereder hun seg på å lansere Rørossokken.

Dermed får et av Norges kaldeste steder, i følge Yrs oversikt over kulderekorder, Norges varmeste sokker. Sokkene kommer i tre varianter, slik at det i utvalget vil finnes sokker til alle årstider.

https://vimeo.com/561484507
Nina Maaø-Ruden intervjuet av Tore Østby.

Rørosbarn er en storfamiliebedrift, med butikk i tradisjonsrike handelslokaler i Bergmannsgata. Butikken eies av bestefar Torbjørn, sjubarnspappa Jan-Anders og sjubarnsmor Nina. Rørosbarn er også nettbutikk, og leverer varer over hele landet.

Det er et mangfoldig utvalg i butikken med alt fra glitterlim til ulltøy til klær og leker. Flere av varene i butikken er egenprodusert. Rørossokken vil være nyeste tilskudd til vareutvalget.

Vedtok 510 785 kroner i støtte til åtte søkere (+)

I dagens formannskapsmøte vedtok man å støtte åtte av de ti søkerne som har søkt på midler fra kommunal kompensasjonsordning del 1.

Røros kommune har i «Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter – DEL 1» mottatt kr 510.785. Dette er en del av Stortingets økonomiske tiltak i møte med koronapandemien, og lokale virksomheter er blitt invitert til å søke på midlene.

– Selv om det ikke nødvendigvis er store beløp så er dette penger som bedriftene ellers ikke ville ha fått. Det er et tillitsbasert system der man ikke sender inn noe dokumentasjon, sa kommunalsjef Elisabeth Heidtmann til formannskapet under behandlingen i dag.

Hensikten med tilskuddet er å sette kommunene bedre i stand til å avhjelpe situasjonen for lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av lokale eller nasjonale smitteverntiltak.

– Det er mottatt 10 søknader innen søknadsfristens utløp. Samlet søknadssum er på kr 3.366.826. Samlet maksimalt beregnet tilskudd for alle søknader er kr 2.312.618. Maksimalt beregnet tilskudd for hver søker, som vurderes å ligge innenfor kompensasjonsordningen, er avkortet med 77,913%, slik at summen for tildelte tilskudd blir lik kommunens tildelte midler på kr 510.785, heter det i saksdokumentet til formannskapsmøtet.

Sammenfatning og beregning av tilskudd

Tabellen nedenfor sammenfatter søknadene til Kommunal kompensasjonsordning – DEL 1. Søknadssum og saksbehandlers vurdering av maksimalt beregnet tilskudd er oppgitt.

Samlet maksimalt beregnet tilskudd for alle søknader er kr 2.312.618. Maksimalt beregnet tilskudd for hver søker, er avkortet med 77,913%, slik at summen for tildelte tilskudd blir lik kommunens tildelte midler på kr 510.785.

Da det iht. kunngjøringen av midlene kun er mulig å søke om tilskudd på inntil 70% av tapet, justeres derfor maksimalt søknadsbeløp i en egen kolonne.

Det eksisterer en kompensasjonsordning del to der kommunen skal fordele 1,6 millioner i støtte. Søknadsfristen til denne er i dag.

Vedtok flere hyttetomter på Pinstivollen (+)

I dagens planutvalgsmøte vedtok man å regulere inn flere hyttetomter på Pinstivollen. Fremover vil det være plass til 71 fritidsboliger i boligfeltet som er sentrumsnært.

– Det er viktig å presisere at det er fortetting av et allerede eksisterende hyttefelt og i tråd med nasjonale retningslinjer. Det vil si at man gjør en fortetting fremfor å bygge ut nye områder. Dersom det ikke har vært et hyttefelt der i dag hadde jeg foretrukket å bygge feltet ut til boliger, sa ordfører Isak Busch i dagens planutvalgsmøte.

Plankonsulent er Norconsult som har utarbeidet planforslaget på vegne av grunneier Magnus Engzelius. En rekke innspill både fra eksisterende hytteeiere i området, Statsforvalteren i Trøndelag og Trøndelag fylkeskommune og NVE er svart opp i saksbehandlingen.

Liv Hanne Tønset (Ap) og Guri Heggem (H) kommenterte at saken var mye kommentert i sosiale medier.

– Det er bra at folk er opptatt av det som skjer. Jeg syns det er et fint fortettingsprosjekt. Man bør ikke legge boliger inn i et hyttefelt . Det største problemet er veien inn dit . Det er mye trafikk av gående, syklende og hester langs en smal vei. Det må gjøres noe med den veien, sa Liv Hanne Tønset (Ap).

Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling:

Røros kommune vedtar å legge detaljregulering for Pinstivollen 1 med planid 20190005 ut til høring og offentlig ettersyn med følgende endringer:

a. Punkt 2.9 tas ut slik det ligger i dag og erstattes med følgende:

Tekniske anlegg

Detaljplaner for tekniske anlegg (veg, vann, avløp) utformes i tråd med gjeldende overordnede føringer. VA-anleggene skal bygges og ha en kvalitet som hindrer avrenning til nærliggende vassdrag.

Ved etablering av nye, og utskifting av eksisterende stikkrenner, skal disse dimensjoneres til å tåle 200-års-flom med en sikkerhetsmargin på 20 %.

Framføring av elektrisitet skal etableres med jordkabel. Trafostasjoner og fordelingsskap skal ha materialbruk og farge som underordner seg naturpreget i området.               

b. 2.10 tas ut slik det ligger idag og erstattes med følgende:

Utendørs belysning

Utendørs belysning skal begrenses til nødvendig utelys. Det er ikke tillatt å etablere lyskilder langs veg eller på utearealer rundt bebyggelsen.           

c. Punkt 3.1.1 b og c tas ut.               

Det varsles samtidig at eksisterende planer for Pinstivollen 1 planid 19780001 og Pinstivollen, planid 20090003, oppheves.

Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-10.

Planen sendes ut på høring og vil komme til en andre gangs behandling i et senere politisk møte for endelig vedtak.

– Gjøsvika lavthengende frukt (+)

I dagens planutvalgsmøte vedtok man innstillingen til reguleringsplanen for Gjøsvika V. Planen skal til første behandling i kommunestyremøtet i neste uke.

– Jeg har forståelse for de som har kjøpt tomt og ikke ønker bebyggelse i nærheten av der de bor. Men Gjøsvika er definert som et utbyggingsområde og vi i kommunen er i en prekær situasjon med mangel på boligtomter. Gjøsvika V er i den sammenheng lavthengende frukt, sa ordfører Isak Busch i dagens planutvalgsmøte.

Planområdet for Gjsøvika V er på cirka 40 dekar. Det avgrenses i vest og nord av eksisterende boligområder i Gjøsvika. Planforslaget inneholder estimert et sted mellom 50 og 60 boenheter alt etter hvor stor grad av konsentrasjon av bebyggelsen man velger i det videre planarbeidet.

Rob Veldhuis (H) presiserte igjen at han er imot prosessen og boligfeltet i Gjøsvika.

– Jeg presiserer at jeg er mot hele boligfeltet der. Men det er ikke det vi tar stilling til i dag. Det er reguleringsplanen. Ekspropriering er helt feil i mitt syn, sa Veldhuis.

Flere andre politikere uttrykte et håp om at kommunen vil komme til enighet med grunneierne i saken. Blant dem Guri Heggem (Sp) og Liv Hanne Tønset (Ap).

Vil ikke selge

Gjøsvika Sameie som eier området som skal reguleres er ikke villig til å selge. I et brev fra sin advokat tidligere i vår anser de at vilkårene for ekspropriasjon ikke er oppfylt.

I brevet påpekes det at det vil være den 5. gangen sameiet fratas areal fra kommunen til tomteutbygging og at det er et beskyttelsesverdig område.

– Gjøsvika er del av et beskyttelsesverdig område med mange setervoller forbundet med sameiets felles grunn. Dette er årsaken til at sameiet har vært, og fortsatt er negative til salg, sier advokat Lyng i brevet.

– Sameiets innspill angående det å ikke ville avhende området, samt konsekvensene av dette ble omtalt da planprogrammet for planen ble behandlet. Dersom det ikke lykkes å komme til en enighet om kjøp av grunn for realisering av denne planen, vil reguleringsplanen danne grunnlaget for å gjennomføre ekspropriasjon av nødvendig areal, sier kommunedirektøren i svar til innsigelsen fra Gjøsvika Sameie.

Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling:

Røros kommune vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-10 å legge forslag til reguleringsplan for Gjøsvika 5 ut til offentlig ettersyn med følgende endringer: Reguleringsbestemmelsenes pkt 8.1.1 endres til:

Før det gis brukstillatelse for nye boliger innenfor planområdet, skal nødvendig infrastruktur som atkomstveger (o_SKV1-4), gang- og sykkelveg (o_SGS1), vannforsyning, avløp, elektrisitet, lekeplasser (BLK1-2) og felles område for renovasjon være etablert. Lekeplasser skal senest være etablert samtidig med ferdigstillelse av atkomstveger. Lekeplassene skal etableres i henhold til situasjonsplan nevnt i 8.2.1

Innstillingen ble enstammig vedtatt.

Innstilt som formannskapssekretær (+)

Mikael Østhus Schärer fra Oslo er innstilt som formannskapssekretær i Røros kommune. Det var åtte søkere til stillingen, 70 % menn og 30 % kvinner. Mads Bukkvoll fra Trondheim er innstilt som nummer to til stillingen.

Formannskapssekretær er en 100% fast stilling. Som formannskapssekretær jobber man med både løpende og utviklingsorienterte oppgaver. Formannskapssekretæren legger til rette for de politiske beslutningsprosessene ved å være sekretærfunksjon i kommunestyret og formannskapet, og er en viktig støttespiller for de folkevalgte i kommunen. Formannskapssekretæren jobber også for lokaldemokratiet gjennom ulike oppgaver knyttet til innbyggerinvolvering og klarspråk. Stillingen inngår i kommunedirektørens stab.