Demokrati og deltagelse som plenumssak

Pressemelding fra Sametinget:

For sametingsrådet er det et viktig prinsipp at flest mulig skal få anledning til å ha en stemme som blir hørt i det samiske samfunn. Til Sametingets plenum i neste uke har derfor sametingsrådet valgt å løfte en sak som gir mulighet for plenum til å debattere utfordringer for grupper som ofte ikke er med på å sette dagsorden i den samiske samfunnsdebatten. 

I et velfungerende demokrati velger folket representanter til å styre ved frie valg, hvor alle med stemmerett kan stemme på den personen/det partiet de ønsker skal styre. Folket kan også delta ved å stille som kandidater til ulike politiske verv. Den vanligste måten å delta i demokratiet og påvirke på, er gjennom bruk av stemmeretten. Hvis få personer bruker stemmeretten eller bestemte grupper ikke bruker den, vil de ha mindre påvirkningskraft.

– Vi er et lite folk, og vi har ulike forutsetninger og rammer for å kunne påvirke den politikken som er med på å utvikle og ivareta det samiske samfunn, sier sametingspresident Aili Keskitalo (NSR).

Hun mener det er viktig at grupper og medlemmer av det sivile samiske samfunn, som ikke i stor nok grad sikres deltagelse i det samiske demokrati gjennom ordinære valg til Sametinget, må kunne få mulighet til å fremme sine interesser gjennom andre samarbeidsformer eller arenaer. 

Eksempler på denne type grupper eller medlemmer er mindre samiske språkgrupper, barn og yngre ungdom, samer med funksjonsnedsettelse og LHBTIQ-personer. 

– Dette er ikke en utfyllende liste, men viser noe av utfordringen ved at det samiske samfunnet ikke har nødvendige ressurser til å etablere organisasjoner som kan representere mindre grupper innenfor det sivile samiske samfunn, sier Keskitalo, og understreker at samarbeid må skje i dialog med de som ønsker det og at man i fellesskap kan vurdere mekanismer eller arenaer som kan bidra til at deres interesser blir bedre ivaretatt i det samiske sivile samfunn. 

En tilrettelegging for økt medvirkning og innspill fra underrepresenterte grupper i forhold til Sametingets virksomhet og politikkutvikling, vil stimulere til samfunnsengasjement og politisk engasjement, og bidra til å fremme og ivareta ulike interesser og sikre synliggjøring. Samtidig vil det gi Sametinget mer kunnskap, et bredere beslutningsgrunnlag i arbeidet for samisk samfunnsutvikling og bidrar til å øke demokratiets og Sametingets legitimitet.

– Jeg oppfordrer flest mulig til å følge denne viktige debatten under plenumets behandling av den i neste uke, sier Keskitalo. 

Plenumssak 26/21 Demokrati og deltagelse debatteres onsdag 16. juni etter at Sametingets språkmotiveringspris er delt ut kl. 15. Plenumsmøtet sendes direkte på Sametingets nett-TV, https://sametinget.kommunetv.no/

16 millioner ekstra til Kulturminnefondet (+)

Under budsjettbehandlingene i fjor høst mistet Kulturminnefondet 10 millioner kroner i forhold til året før. Under forhandlingene om revidert budsjett nå i sommer, har Regjeringen snudd. I avtalen inngått med FrP får Kulturminnefondet en økning 16 millioner kroner Det betyr en reell økning på 6 millioner kroner fra 2020-budsjettet, mot en opprinnelig reduksjon på 10 millioner kroner da budsjettet ble vedtatt i fjor høst. 

Dette betyr at det blir 16 millioner kroner mer å dele ut til prosjekter i år enn det man har hatt å rutte med så langt. Økningen kommer godt med, siden det er rekordmange søknader om tilskudd i år. Blant annet har det kommet mange søknader til rullende kulturminner, som er tatt inn for første gang i år. Det er så langt søkt om 355 millioner kroner til ulike bevaringstiltak – mot 331 millioner kroner i hele 2020.  

Det ligger i kortene at økningen vil bli vedtatt nå, ettersom den er del av ei forhandlingsløsning som har et flertall i Stortinget bak seg.

Samtykke fra Arbeidstilsynet (+)

Pålegg fra Arbeidstilsynet har vært en del av bildet for Røros brannstasjon. Stadig strengere brev har gått til Røros kommune om dette. Svaret på Røros kommunes søknad på samtykke til byggeprosjektet for det som nå omtales som Røros Beredskapsbygg, er mye hyggeligere lesning. Søknaden om samtykke er innvilget.

Prosjektet omfatter både nybygg og renovering av deler av den gamle vegetasjonen. Det kommer et nybygg over to plan og eksisterende garasjeanlegg med lager/tekniske rom i underetasjen oppgraderes. Det er Johan Kjellmark AS, som skal utføre arbeidet.

Bygget skal inneholde Hjelpemiddelsentral, Vaktmestertjenesten, Brann/redning og feievesen, Uteseksjon med teknisk drift ledningsnett, veivedlikehold og renovasjon, verksted og Røros parkering som leietaker. Det er opplyst at bygget vil inneholde 45 arbeidsplasser med lokaler for parkering og vedlikehold av utstyr og mannskap i tillegg til at hver aktør får egne kontoravdelinger.

Arbeidstilsynet gir samtykke på bakgrunn av de opplysningene og planene som framgår av søknaden. Samtykket er ikke er en godkjenning av bygningen, lokalene, arbeidsplassene eller det fysiske arbeidsmiljøet. Det er tiltakshaver/arbeidsgiver som har det løpende ansvaret for at lov- og forskriftskrav blir overholdt og at arbeidsmiljøet er tilfredsstillende under bruk.