Dag: 9. juni 2021

Negativ til rotasjon av lærere (+)

av

I morgendagens formannskapsmøte skal kommunedirektør Kjersti Jensås orientere om en eventuell ordning der lærere roterer mellom skolene i kommunen.

Denne utredningen ble vedtatt i et eget punkt  i forbindelse med skolestrukturvedtaket i kommunestyret i fjor høst. Guri Heggem (Sp) etterlyste denne utredningen tidligere i vår og nå kommer den til behandling i formannskapet i morgen og i kommunestyret i neste uke.

I sin konklusjon i sakspapirene argumenterer kommuneadministrasjonen for at dette er en dårlig løsning. 

– I tillegg til at dette blir en dyr løsning, er det større betenkeligheter om dette vil være en god løsning for elevenes læring. I skolen skal elevenes miljø stå høyt på agendaen. Eleven er helt avhengig av å utvikle en god relasjon med læreren. Som beskrevet over vil en slik ordning som dette sette dette på prøve, sier de i konklusjonen i saksfremlegget. 

I tillegg til det økonomiske og det relasjonsmessige mellom elev og lærer peker kommuneadministrasjonen på at det ikke er stemning blant fagforeningene for en slik ordning. 

Lærertettheten

Det som var utgangspunktet for dette punktet i skolestrukturvedtaket var å se på muligheten for å flytte på lærere mellom skolene til grendeskolene i Brekken og Glåmos for å opprettholde drift og kravene til fagkompetanse der.  Det vises på ordlyden i punktet i vedtaket.

– Strukturen på undervisning ved mulighet for rotasjon av lærere og/eller samordning av fådeltskoleundervisning utredes, het punktet i skolestrukturvedtaket.

I saksfremlegget snus dette på hodet til at man må flytte lærere fra grendeskolene til Røros skole på grunn av den høye lærertettheten i grendeskolene.

– Å skulle lage en timeplan som fungerer på flere skoler vil også være en utfordring rent praktisk. Lærertettheten på grendeskolene er allerede langt over Røros skole. Vi kan derfor tenke oss at det vil måtte bli en forskyvning av lærertimer fra grendeskolene til Røros skole, slik at dette forholdet ikke blir enda skjevere, sier kommuneadministrasjonen i utredningen.

Konklusjonen

I det aller siste avsnittet oppsummerer kommunedirektøren utredningen slik.

– Det er altså i teorien mulig å gjennomføre en ordning med rotasjon av lærere. Men dette er svært utfordrende for kvaliteten, både for elev-lærer-relasjonen, for arbeidsmiljøet for ansatte og elevenes behov for stabilitet i skolehverdagen. I tillegg vil det være en kostnad forbundet med tiltaket. Kommunedirektøren kan ikke se at dette er en hensiktsmessig og god ordning verken for lærere eller elever, konkluderer Jensås.

Det som imidlertid nevnes i samme dokument er at en slik ordning fungerer for samisklærerne i kommunen.

– Arbeidsmiljøet til de ansatte er viktig. Ifølge fagforeningene er det ikke stemning blant våre ansatte å gå inn på en slik ordning. Spørsmålet blir derfor om det er mulig å få tak i lærere som er villige til å ha en arbeidsdag som ser slik ut, om så kommunestyret skulle vedta en slik ordning. Vi har erfaring med en tilvarende ordning blant våre samiske lærere. Erfaringene er at det har skapt mer ro i ansattgruppa og mer trivsel etter at vi flytta personalansvaret til et sted, heter det tidligere i samme dokument.

Det er jo en interessant betraktning å ta med seg videre.

Demokrati og deltagelse som plenumssak

av

Pressemelding fra Sametinget:

For sametingsrådet er det et viktig prinsipp at flest mulig skal få anledning til å ha en stemme som blir hørt i det samiske samfunn. Til Sametingets plenum i neste uke har derfor sametingsrådet valgt å løfte en sak som gir mulighet for plenum til å debattere utfordringer for grupper som ofte ikke er med på å sette dagsorden i den samiske samfunnsdebatten. 

I et velfungerende demokrati velger folket representanter til å styre ved frie valg, hvor alle med stemmerett kan stemme på den personen/det partiet de ønsker skal styre. Folket kan også delta ved å stille som kandidater til ulike politiske verv. Den vanligste måten å delta i demokratiet og påvirke på, er gjennom bruk av stemmeretten. Hvis få personer bruker stemmeretten eller bestemte grupper ikke bruker den, vil de ha mindre påvirkningskraft.

– Vi er et lite folk, og vi har ulike forutsetninger og rammer for å kunne påvirke den politikken som er med på å utvikle og ivareta det samiske samfunn, sier sametingspresident Aili Keskitalo (NSR).

Hun mener det er viktig at grupper og medlemmer av det sivile samiske samfunn, som ikke i stor nok grad sikres deltagelse i det samiske demokrati gjennom ordinære valg til Sametinget, må kunne få mulighet til å fremme sine interesser gjennom andre samarbeidsformer eller arenaer. 

Eksempler på denne type grupper eller medlemmer er mindre samiske språkgrupper, barn og yngre ungdom, samer med funksjonsnedsettelse og LHBTIQ-personer. 

– Dette er ikke en utfyllende liste, men viser noe av utfordringen ved at det samiske samfunnet ikke har nødvendige ressurser til å etablere organisasjoner som kan representere mindre grupper innenfor det sivile samiske samfunn, sier Keskitalo, og understreker at samarbeid må skje i dialog med de som ønsker det og at man i fellesskap kan vurdere mekanismer eller arenaer som kan bidra til at deres interesser blir bedre ivaretatt i det samiske sivile samfunn. 

En tilrettelegging for økt medvirkning og innspill fra underrepresenterte grupper i forhold til Sametingets virksomhet og politikkutvikling, vil stimulere til samfunnsengasjement og politisk engasjement, og bidra til å fremme og ivareta ulike interesser og sikre synliggjøring. Samtidig vil det gi Sametinget mer kunnskap, et bredere beslutningsgrunnlag i arbeidet for samisk samfunnsutvikling og bidrar til å øke demokratiets og Sametingets legitimitet.

– Jeg oppfordrer flest mulig til å følge denne viktige debatten under plenumets behandling av den i neste uke, sier Keskitalo. 

Plenumssak 26/21 Demokrati og deltagelse debatteres onsdag 16. juni etter at Sametingets språkmotiveringspris er delt ut kl. 15. Plenumsmøtet sendes direkte på Sametingets nett-TV, https://sametinget.kommunetv.no/

16 millioner ekstra til Kulturminnefondet (+)

av

Under budsjettbehandlingene i fjor høst mistet Kulturminnefondet 10 millioner kroner i forhold til året før. Under forhandlingene om revidert budsjett nå i sommer, har Regjeringen snudd. I avtalen inngått med FrP får Kulturminnefondet en økning 16 millioner kroner Det betyr en reell økning på 6 millioner kroner fra 2020-budsjettet, mot en opprinnelig reduksjon på 10 millioner kroner da budsjettet ble vedtatt i fjor høst. 

Dette betyr at det blir 16 millioner kroner mer å dele ut til prosjekter i år enn det man har hatt å rutte med så langt. Økningen kommer godt med, siden det er rekordmange søknader om tilskudd i år. Blant annet har det kommet mange søknader til rullende kulturminner, som er tatt inn for første gang i år. Det er så langt søkt om 355 millioner kroner til ulike bevaringstiltak – mot 331 millioner kroner i hele 2020.  

Det ligger i kortene at økningen vil bli vedtatt nå, ettersom den er del av ei forhandlingsløsning som har et flertall i Stortinget bak seg.

Ja til transport av materialer på barmark (+)

av

I morgendagens formannskapsmøte skal søknaden om frakt av bygningsmaterialer og ved på barmark til en hytte nede ved Stikkillen opp til politisk behandling.

Eier av hytte Brekkveien 501 (GID202/1) søker om tillatelse til å benytte ATV for: 1. transport av bygningsmaterialer for restaurering av hytta 2. transport av ved på barmark.

Hytta ligger cirka 250 meter fra FV 31 Brekkveien, nede ved Stikkillen. Halve veien er det traktorspor med grus i hjulsporene og andre halvparten er sti tidligere tilrettelagt med grus og nå grasdekt.

Saksvurdering

Omsøkt kjøring er ikke direkte hjemlet i motorferdselloven eller i motorferdselforskriften §2. Siden det er søkt om barmarkskjøring kommer heller ikke §§ 3 og 5 i motorferdselforskriften til anvendelse. Saken må behandles etter Motorferdselforskriftens §6. Denne forskriften åpner for å gi dispensasjon i spesielle tilfeller, men skal vurderes strengt. Det er fire betingelser som må oppfylles for at dispensasjon etter denne paragrafen kan gis.  

  • Søkeren må påvise et særlig behov,  
  • Behovet må ikke knytte seg til turkjøring,  
  • Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte, 
  • Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum.

– I enkelttilfeller slik som dette vil bruk av ATV til frakt av byggematerialer kunne være et særlig tilfelle da det er snakk om transport i en begrenset periode til et avgrenset formål. En flerårig tillatelse til transport av ved til hytta vil ikke kunne regnes som et særlig tilfelle da vedtransport gjøres til alle hytter på kontinuerlig basis på vinterstid, heter det i sakspapirene til møtet.

Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling: 

Kjøring i tilknytning til restaurering Røros kommune gir Marianne Tønset / Geir Tønset tillatelse til å transportere materialer for restaurering av hytte Brekkveien 501 med ATV på barmark. Kjøring skal foregå langs trase som vist på nedenforstående kart.

Traséen der transport av bygningsmaterialer kan skje. Illustrasjon: Skjermbilde fra sakspapirene.

Kjøringen skal skje etter samme retningslinjer som kjøring i forbindelse med byggarbeider når kjøringen sker på snødekt mark .

  • Motorkjøretøy kan nyttes til transport av materialer, utstyr og arbeidsfolk til bygging i samsvar med byggetillatelse.  
  • Det fremgår uttrykkelig hva slags transport som her tillates. Det er transport av materialer, utstyr og arbeidsfolk til selve byggingen. Det er ikke adgang til kjøring utover det som er nødvendig for byggearbeidet. Det forutsettes at kjøringen skal gis så lite omfang som mulig og være knyttet til en vanlig byggeperiode.  
  • Kjøring i forbindelse med vanlig vedlikehold omfattes ikke av bestemmelsen.  
  • I visse tilfeller er det etter plan- og bygningsloven ikke krav om byggetillatelse, jf. plan- og bygningslovens kapittel 20. Her må forskriftens § 3 første ledd bokstav d forstås slik at den gjelder også for kjøring i forbindelse med slike byggearbeider.

Videre forutsettes det at restaureringen er sluttført i løpet av 4 år.

Kjøring av ved. 

Røros kommune gir ikke Marianne Tønset / Geir Tønset tillatelse til kjøring av ved med ATV på barmark da kjøring med scooter på vinterstid er et reelt alternativ samt at skadepotensialet på naturen er mindre ved kjøring på snødekt mark enn ved barmarkskjøring.

Tidligere i vår fikk Bernt Øien nei til å frakte materiell og utstyr for hyttebygging ved Synnervika i sommersesongen.

Samtykke fra Arbeidstilsynet (+)

av

Pålegg fra Arbeidstilsynet har vært en del av bildet for Røros brannstasjon. Stadig strengere brev har gått til Røros kommune om dette. Svaret på Røros kommunes søknad på samtykke til byggeprosjektet for det som nå omtales som Røros Beredskapsbygg, er mye hyggeligere lesning. Søknaden om samtykke er innvilget.

Prosjektet omfatter både nybygg og renovering av deler av den gamle vegetasjonen. Det kommer et nybygg over to plan og eksisterende garasjeanlegg med lager/tekniske rom i underetasjen oppgraderes. Det er Johan Kjellmark AS, som skal utføre arbeidet.

Bygget skal inneholde Hjelpemiddelsentral, Vaktmestertjenesten, Brann/redning og feievesen, Uteseksjon med teknisk drift ledningsnett, veivedlikehold og renovasjon, verksted og Røros parkering som leietaker. Det er opplyst at bygget vil inneholde 45 arbeidsplasser med lokaler for parkering og vedlikehold av utstyr og mannskap i tillegg til at hver aktør får egne kontoravdelinger.

Arbeidstilsynet gir samtykke på bakgrunn av de opplysningene og planene som framgår av søknaden. Samtykket er ikke er en godkjenning av bygningen, lokalene, arbeidsplassene eller det fysiske arbeidsmiljøet. Det er tiltakshaver/arbeidsgiver som har det løpende ansvaret for at lov- og forskriftskrav blir overholdt og at arbeidsmiljøet er tilfredsstillende under bruk.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.