I formannskapsmøtet i dag fikk Bernt Øien nei på søknaden sin om å frakte materiell og utstyr for hyttebygging ved Synnervika i sommersesongen.
Det faktum at det kom frem under saksbehandlingen at det er traktorveier nesten helt frem til eiendommen endret ikke resultatet for Øien.
– Det er en del traktorvei og spor innover. Disse kan brukes til annerledes ferdsel og vil i så fall bli en vanlig vei. Slik at hvis vi sier ja i denne saken kan det skape presedens. Når det gjelder ferdsel på snødekt mark så er det dekning for dette i motorferdselsloven. Slik at man slipper å saksbehandle saken i formannskapet på nytt til vinteren, sa kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås om begrunnelsen fra kommuneadministrasjonen om å innstille på å si nei til Øien.
Motorferdselsloven forbyr kjøring på barmark og dermed måtte Øien søke formannskapet om unntak fra loven for å få frakte materialene i sommer. Selv om det aktuelle området ligger utenfor nasjonalparken var prinsippet i denne saken viktigst for politikerne.
Eksisterende praksis like skadelig
Representanten Hilde Fjorden (Ap) stilte spørsmålet om den eksisterende praksisen på vinters tid kunne være like skadelig som en eventuell frakt i sommerhalvåret.
– Det er en stor bred sti som er fast som går nesten til eiendommen. Når du ser hva folk frakter lengre inn i hyttefeltet på Femundsneset på vinterstid, og blant annet setter igjen en gravemaskin som setter mye spor, så stiller jeg meg spørsmålet om det skjer like mye skade på vinteren som det vil være på sommeren med ATV, sa hun.
Eiendommen ligger på Femundneset ved Synnervika. Illustrasjon: Norgeskart
Etter en oppklarende runde mellom saksbehandler og kommunedirektør Jensås endte likevel formannskapet sammen med representanten Fjorden på at prinsippet i denne saken var det viktigste.
– Jeg ser at det ligger prinsipielle grunner for et avslag her, og av den grunn er det greit å være restriktiv. Jeg er innstilt på å følge kommuneadministrasjonens innstilling i saken, sa Fjorden.
Dermed ble avslaget enstemmig og Øien må vente til vinteren med å frakte materialene.
I dagens formannskapsmøte ble innstillingen til et tettere samarbeid mellom Røros, Os, Holtålen og Tydal kommuner om brann- og beredskapstjenestene vedtatt.
Røros, Os, Holtålen og Tydal har hatt et godt samarbeid om brann- og beredskapstjenesten siden 2005. Samarbeidet har vært i form av en samarbeidsavtale der de øvrige kommunene har kjøpt overordnet brannledelse med mer av Røros, mens kommunene selv har hatt arbeidsgiveransvar for egne mannskaper og ansvar for eget utstyr.
Det har vært en prosess som har pågått over noen år for å gjøre dette samarbeidet «fullkomment», dvs. at samarbeidet skulle utvikles til et fullverdig vertskommunesamarbeid. Dette har dratt ut i tid av ulike årsaker. Siste medvirkende årsak har vært Tydal, som har vurdert samarbeid både med Værnesregionen og Røros. Tydal har nå valgt Røros, og dette har blitt den utløsende faktor for at en nå går for en fullverdig vertskommuneavtale. En slik avtale inneholder også ansvaret for feiing og tilsyn.
– Dette har vært en lang prosess over flere år. Det er slik at man i de fire kommunene har allerede samarbeidet godt blant annet om ledelse. Men på andre områder har vi gjort jobben fire ganger i fire forskjellige kommuner, sa virksomhetsleder for brann Frode Skogås om måten man har jobbet på i det eksisterende samarbeidet.
Virksomhetsleder for brann og beredskap Frode Skogås forteller om samarbeidet, Foto: Skjermbilde fra møtet.
Opprinnelig vertskommuneavtale om brann- og redningstjenesten ble utarbeidet mens den forrige kommunelov § 28-1 b var gjeldende. Denne saken må derimot saksbehandles i henhold til ny gjeldende kommunelov, jfr § 20-2.
Saksvurdering: Det er et mål om mer effektiv ressursutnyttelse gjennom samling av brann- og beredskap under «samme tak» med Røros som vertskommune for brann- og redningstjenesten, jfr brann og eksplosjonsvernloven §§ 9 og 11. Det vil si å sørge for etablering og drift av brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver iht. loven på en effektiv og sikker måte. Dette innbefatter at alt ansvaret for personell, utstyr, kjøretøy og økonomi samles i Røros kommune.
Det har vært arbeidet med denne avtalen i lenger tid, og det har vært diskusjoner rundt fordelingen av kostnader. Avtalen bygger på de samme forutsetningene som de andre interkommunale samarbeidene, der 40 % av kostnadene deles likt mellom de 4 kommunene, og 60 % etter folketall.
Alle kostnader til bybrann og sikring av den verneverdige trehusbebyggelsen i Røros, skilles ut som eget ansvarsområde og belastes kun Røros kommune, jfr punkt 5 i avtalen.
Vertskommuneprinsippet vil medføre at brannmannskapet i Os, Holtålen og Tydal kommuner blir overført til Røros kommune. Det må gjennomføres en god prosess på dette i samarbeid med ansatte og tillitsvalgte.
Kjøper kjøretøy
Røros kommune overtar alle kjøretøy og andre maskiner fra deltagerkommunene innen 31.12.21. Disse overdras til avskrevet verdi per 31.12.2021 i den enkelte kommunes balanse. Unntaket er Holtålen kommune som ønsker å beholde eierskapet til bilene i inntil tre år etter oppstart av samarbeidet. Røros kommuner fortsetter avskriving av kjøretøyene etter samme modell som opprinnelig eierkommune. Avskrivningskostnader fordeles deretter sammen med de ordinære driftskostnadene for samarbeidet.
Nye anskaffelser av kjøretøy gjøres av Røros kommune i henhold til utskiftingsplan. Utskiftingsplanen skal følge budsjettgrunnlag til kommunene hvert år.
Innstilling: 1. Røros kommunestyre slutter seg til vertskommuneavtalen med Røros som vertskommune datert 21.10.20 med tillegg. Det delegeres til kommunedirektør å utforme endelig ordlyd i samarbeid med deltagende kommuner, iht ny kommunlov.
2.Røros kommune inviterer årlig til to møter om vertskommunesamarbeidet før budsjettarbeidet og årsmeldinger.
3.Røros kommune sender over budsjett med budsjettkommentarer for brann- og redning innen 01.11 det enkelte år og slik at dette kan innarbeides i budsjett og økonomiplan.
4.Røros kommune gir en status i tertialrapport for brann- og redning innen 01.06 og 01.10.
5.Røros kommune utarbeider årsmelding for brann og redning innen 01.04.
6.Bevilgningsrammen til brannberedskapen i 2022 fastsettes i budsjettet.
7.Alle utgifter som Røros kommune har i forbindelse med bybrann skal føres i eget regnskap og ansvarsområde. Bybrannkostnadene (årsverk og driftskostnader) er eksakt definert ved inngåelsen av denne avtale.
Innstillingen ble enstemmig vedtatt og avtalen vil bli formelt vedtatt etter politisk behandling i kommunestyremøtet på torsdag i neste uke.
I dagens formannskapsmøte ble kommunens eierandel i Røros Slakteri AS behandlet. Et endringsforslag fra ordfører Isak Busch og Arbeiderpartiet foreslår å beholde kommunens eierskapi selskapet.
Overraskende for mange lanserte ordfører Isak Busch og Arbeiderpartiet et endringsforslag for å beholde eierskapet i slakteriet.
– Jeg ønsker at vi fortsatt at vi skal være eier. Det vil sikre virksomheten på Røros og er i tråd med vår satsing på landbruk. Jeg vil derfor fravike prinsippet i eierskapsmeldingen og bruke muligheten vi politikere har til å se på hver enkelt sak. Lokalsamfunnet best tjent med fortsatt eierskap i Røros slakteri, sa ordfører Busch som begrunnelse til endringsforslaget.
– Formannskapet mener fordelene ved å stå som eier i Røros Slakteri er større enn ulempene, og ønsker fortsatt eierskap i Røros slakteri AS. Røros Slakteri er en viktig virksomhet i regionens lokalmatssatsing, og et eierskap i Røros Slakteri støtter opp under satsinga på landbruk som kommunen viser gjennom den nylig vedtatte landbruksplanen, var ordlyden i endringsforslaget.
Endringsforslaget fikk støtte fra varaordfører Christian Elgaaen (Sv) og voteringen endte med fire stemmer for endringen (Tre fra Ap og en fra SV) og tre stemmer mot (Sp + Sp + H).
På tvers av eierskapspolitikken
– Eierskapspolitikken sier at kommunen ikke skal delta i selskaper med næringsformål. Kommunens kapital bør gå til kjerneoppgaver som er tjenesteproduksjon. Offentlighetens midler og eierskap vil da i dette tilfellet regnes som offentlig støtte, sa kommunalsjef Elisabeth Wikan Heidtmann om kommunens eierskap.
Siden nyttår har det vært tre møter mellom kommuneadministrasjonen og ordføreren og ledelsen i Røros slakteri representert ved styreleder Jan Håvard Refsethås og daglig leder Kjell Ove Oftedal om kommunens eierskap.
I dialogen så har spørsmålet hva Røros kommune kan gjøre for å øke verdiskapningen i lokalmat vært sentralt for slakteriet. Fokus på bruk av lokale råvarer i måltidene som serveres på de ulike institusjonene i kommunen er et av grepene som ledelsen i slakteriet ønsker at kommunen skal gjøre.
– Kommunen driver mange institusjoner der det serveres mat hver dag. Et sterkere fokus på innkjøp av lokale råvarer vil gi et viktig bidrag til lokalmatnæringa, sier ledelsen av slakteriet.
Vil fortsatt selge
Kommunen sier at de syns at argumentene fra ledelsen i slakteriet er lette å forstå. De sier at slakteriet er viktig for Røros, regionen og for lokalmaten og Røros som lokalmathovedstad. Likevel går eierskapet på tvers av kommunens eierskapspolitikk og KS sine anbefalinger til kommunene om eierskap. Derfor innstiller kommunedirektør Jensås på at Røros kommune selger seg ut.
– Kommunedirektøren ser med all tydelighet viktigheten av selskapet Røros Slakteri A.S. Men med bakgrunn i argumentasjonen over ser kommunedirektøren det som nødvendig å anbefale at Røros kommune selger seg ut av selskapet, sier kommunedirektør Jensås.
– Jeg er sikker på at vi kan få til å bruke lokale leverandører i mye større grad enn vi gjør i dag i kommunen. Men det er viktig at kommunen selger seg ut i dialog og forståelse med slakteriet. Slutter meg til innstillingen som den foreligger, sa Guri Heggem (Sp) som dermed støttet kommuneadministrasjonen.
Dette ble støttet av Rob Veldhuis (H).
Denne saken kommer til endelig politisk behandling i kommunestyremøtet i neste uke.
Trygg Trafikk har bevilget 750.000 kroner til Drive for Life (DFL), til prosjektet Sammen redder vi liv. DFL er et tilpasset aktivitetstilbud for bilinteresserte og risikoutsatte bilførere opp til 24 år. Et viktig mål er å skape varig atferdsendring og hensynsfulle trafikanter gjennom positive opplevelser, mestringsfølelse og økt sosial kompetanse. I DanTown hos Dan Folde på Glåmos, foregår en del aktiviteter i regi av Drive for Life.
I begynnelsen av april, ble det klart at flere kommuner kutter bevilgningene til Drive for Life, og tilbudet sto i fare for å måtte legges ned. Dan Folde gikk da på barrikadene for bevegelsen, som han sier betyr svært mye for mange ungdommer.
Nå gleder han seg stort over at Trygg Trafikk har kommet på banen. Samarbeidet med MOT og Atle Vårvik har gitt Drive for Life et løft, og Folde ser langt lysere på framtiden for organisasjonen nå.
– Det er veldig bra at Trygg Trafikk har kommet på banen. Det gjør meg veldig glad, for Drive for Life betyr mye for en del ungdommer. DanTown har fått en spesiell gave, som ungdommene skal holde på med i tiden fremover. Det er en Ford fra 1937, som ungdommen skal mekke å pusse på, slik at den blir fin igjen.
