Leserinnlegg fra Runar Myrnes Balto, leder av Norske Samers Riksforbund (NSR) og 1. kandidat for NSR til sametingsvalget i Gaisi valgkrets:
I vårt innlegg om et skjebnevalg for vindkraft torsdag 8. april, beskriver jeg og Maja Kristine Jåma de katastrofale konsekvensene vindkraftutbygging har for reindrift og samisk kultur. Vindkraftsaken er for viktig til å skulle bli glemt i valgkampen.
Derfor oppfordrer vi alle partier som stiller til valg ved stortingsvalget til å arbeide for nødvendige lovendringer, og så inviterer vi alle partier som stiller til valg ved sametingsvalget til å vise at de er med i kampen for våre dyrebare områder.
Arbeiderpartiets gruppeleder på Sametinget, Ronny Wilhelmsen, mistolker dette som et angrep på sine holdninger knyttet til vindkraft. “Sukk, det er tydelig at det er valgår” starter han sitt svarinnlegg med, der han går til angrep på NSR og ber oss om stille i kommunevalget – i stedet for å ta invitasjonen. Ja, det er valgår enten Wilhelmsen vil det eller ei, og vindkraftsaken forsvinner ikke.
Det Wilhelmsen velger å unngå, er å si noe som kan tolkes som kritikk av sine partifeller ute i kommunestyrene som tilrettelegger for de katastrofale ødeleggelsene. I stedet velger han å gå til forsvar av Arbeiderpartiet som sådan, og lanserer en unnskyldende forklaring om at kommunene blant annet må balansere dårlig kommuneøkonomi.
Jeg forstår at man har lojalitet til moderpartiet. Men man opererer med en stor elefant i rommet hvis man unngår å forholde seg til at de man er alliert med ofte er blant de som ivrer mest for ødeleggende vindkraft. Når Stortinget har valgt å overføre makt i vindkraftsaker nettopp til kommunestyrene, så er det ekstra viktig at vi snakker om valgene som gjøres der.
Som jeg og Maja Kristine Jåma beskrev i vårt innlegg, så er det dessverre altfor ofte en vilje til å konkludere med at kommuneøkonomi er viktigere enn reindriftas eksistensgrunnlag. Når Maja uttaler seg om vindkraftsaker for NSR, så gjør hun det med førstehånds kunnskap om vindkraftas ødeleggelser. Hun kjenner dem selv på kroppen. Hun har måttet se på at flertallsviljen i sitt område på Fosen har ført til at vinterbeitet deres er ødelagt.
Det Maja kan fortelle om hvordan deres reinbeitedistrikt har blitt møtt på i denne saken, er så sjokkerende at man får vondt i magen. Det samme ubehaget følte jeg da jeg fredag besøkte NSRs ungdomskandidat på Kvaløya i Tromsø – den 20-årige reindriftsutøveren Sara Katrine Aleksandersen. På yttersia av Kvaløya har det reist seg et enormt vindkraftverk, hvor reinen absolutt ikke ønsker å beite. Ødeleggelsene og opplevelsene er hjerteskjærende.
Lørdag 10. april var det markeringer i Mosjøen mot Øyfjellet vindkraftverk, der utbygger fikk lov å starte industrialiseringen av fjellet før alle godkjenninger var gitt, og før det forelå noen avtale med Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. Også i Vefsn har flertallet i kommunestyret stått på sitt – og det ser ikke ut til å ha hjulpet at ordførerkjedet har blitt sendt videre fra Arbeiderpartiet til Senterpartiet.
Det er seriøst alvorlige ødeleggelser vi har med å gjøre – for natur, kultur og folk! Vi trenger lovpålagt beskyttelse mot vindkraft i samiske områder, og ikke en pulverisering av ansvaret som gjør de samiske interessene avhengig av å være heldig med flertallet i kommunestyret for å få beskyttelse.
Inntil videre måles vi samepolitikere på jobben vi gjør for å støtte de av våre som står i kampen. Kanskje Ronny Wilhelmsen kan opplyse oss om sitt arbeid opp mot egne gode AP-partikamerater med tanke på Fosen og Øyfjellet? Eller kanskje Høyres sametingsgruppe kan bryte vindkraft-stillheten sin? Hvorfor er det så stille?
Det er med et hjertesukk at jeg så gjerne skulle ønske at AP, Høyre og andre partier på Sametinget tar invitten vår og blir med og legger press på Stortingspartiene i denne saken. Det er nemlig på det nasjonale planet at stillheten virkelig råder når det gjelder reindriftas møte med vindkraft. Hvor er egentlig de nasjonale politikerne våre i denne saken?
