Dag: 4. mars 2021

+ Lager tur og skiløypene

av

Røros Tur- og Løypeforening er ei frivillig forening som ble stiftet på Røros for en del år tilbake. Foreningen ble stiftet som et frivillig initiativ for å lage tur og skiløyper i Rørosområdet. I tillegg ble Aasgjerdet med drift av skitrekk og bakkeprepargering foreningens oppgave. 

I dag merker og preparerer Røros Tur- og Løypeforeningløyper løyper over store deler av Røros kommune. Foreningen har over 1300 medlemmer, som består av både fastboende og hytteeiere. 

Foreningen har en person ansatt, i tillegg er det fire løypekjørere på Røros og to i Brekken. Løypekjørerne har timebetaling. Om vinteren har løypeforeningen 25 – 30 mil med løyper, både på Røros og i Brekken, som betjenes med tre løypemaskiner og en scooter. 

-Det er mye kjøring for å holde dette oppe hele vinteren, sier leder for Røros Tur- og Løypeforening, Roger Berggård. 

Utgifter

Foreningen har mange utgifter til blant annet løypemaskinene. Det koster penger å drive, derfor er de avhengige av å få inn sponsormidler og medlemsavgifter. 

Om sommeren har foreningen trimposter ute. Det er turstier rundt omkring i Røros kommune. Malmleteren er et populært tilbud om sommeren. Denne årstiden er roligere for foreningen. Da er det stort sett vedlikehold av løyper og maskiner. 

Grunneierene

Grunneierne er viktig for foreningen, de må det lages avtale med for å kunne kjøre over eiendommene. 

-Grunneierne har vært veldig velvillige, og positive i forhold til løypeforeningen, sier Roger. 

Leder

Roger ble valgt til leder av Røros Tur- og Løypeforening i fjor. Han ser at den jobben som er blitt gjort før er veldig bra. Det er skapt et grunnlag som han på en måte må forvalte videre. Men Roger ser på en del ting som han kan prøve å gjøre enklere. Digitalisering er en del av dette. Utnytte nettbruken, og få inn mer inntekter gjennom det. Ledervervet har Roger ved siden av full jobb, så det blir en del timers jobb på kveldstid med løypeforeningen. 

-Det er en veldig spennende forening, for det er mye positivt rundt den jobben vi gjør. Noen er selvsagt misfornøyd med at det ikke er løyper tidlig på høsten. Men det er helt greit, det viser bare at det er interesse for den jobben vi gjør, sier han. 

Medlemmer

Løypeforeningen ønsker seg flere medlemmer. Det er et mål å få flere medlemmer i distriktet rundt Røros. Det kjøres mange løyper i Brekken også. De som ønsker å bli medlem kan gå inn på hjemmesiden til foreningen, der står det hvordan man blir medlem. 

-Om det er støttemedlem eller om de går aktivt på ski eller bruker løypene våre det har ikke så mye å si for oss, bare vi har sikre inntekter fremover, det er viktig, sier Berggård. 

Under koronatiden har bedrifter vært litt usikker på hvor mye de kan bruke til sponsing. Mens bruken av løypene har økt fordi folk er mer på hytta og mer hjemme.

+ Blir i Destinasjon Røros

av

9. februar sendte Destinasjon Røros ut pressemelding om at Bergstaden Hotel avslutter samarbeidet. Samme dag sa hotelldirektør Kenneth Ericson at døra fortsatt ble holdt åpen for fortsatt medlemskap, men at hotellet ikke kunne innfri den fristen som ble satt. I dag ble det klart at samarbeidet går videre.

– En bedrift må alltid se på egen drift, og det er naturlig at et så stort bidrag, som vi kommer med til Destinasjon Røros er gjenstand for evaluering. Vi ville forsikre oss om at partene jobber mot samme mål, og at vi har støtte i Destinasjon Røros. Etter at evalueringen var gjort, kom vi til at det er grunnlag for å fortsette samarbeidet, sier Kenneth Ericson til Rørosnytt.

Etter det Rørosnytt kjenner til, legges det opp til et tettere samarbeid mellom Bergstadens Hotel og Destinasjon Røros, enn det har vært tidligere. Bergstadens Hotel er en av de to største private bidragsyterne i form av medlemskontingent til Destinasjon Røros. Det er grunn til å tro at det har stor betydning for økonomien i Destinasjon Røros, at det kommer kontingent fra Bergstadens Hotel også i år.

+ Starter selvhjelpsgrupper

av

Psykisk helsetjeneste Røros, psykisk helsetjeneste Os og frivilligsentralen Holtålen inviterer til selvhjelpsgrupper i Rørosregionen. Dette er et tilbud som er etablert i flere andre områder de siste årene, og som har gitt gode resultater. Konseptet er at mennesker som sliter med de samme problemene og utfordringene, samles og finner gode løsninger sammen. Profesjonelle medarbeidere i kommunene bistår i arbeidet.

Li Söderhjelm i psykisk helsetjeneste Røros har stor tro på selvhjelpsgrupper.

Li Söderhjelm intervjuet av Tore Østby

Holtålen-, Os- og Røros kommune starter opp selvorganiserte selvhjelpsgrupper for alle over 18 år etter påske. Det koster ingenting å delta, og gruppene ledes av deltakerne sammen. Det legges opp til ukentlige møter med en varighet på 90 minutter. Aktuelle tema for slike grupper kan være ensomhet, uro, angst, skam, utilstrekkelighet eller andre utfordringer.  

Fra initiativtakerne vil det være to igangsettere som vil hjelpe gruppa i gang, og som ordner lokaler til selvhjelpsgruppa. Selvhjelp Norge bidrar til etablering, utvikling og forankring av selvhjelpsarbeidet lokalt. De er et nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp og drives på oppdrag fra Helsedirektoratet. En selvhjelpsgruppe består vanligvis av 5-8 personer, både kvinner og menn i et gjensidig fellesskap, basert på tillit, respekt og taushetsplikt. 

FN-konvensjonen om funksjonshemmede sine rettigheter må bli norsk lov

av

Leserinnlegg fra Hilde Danielsen og Christian Elgaaen:

9. mars skal igjen vår tids viktigste likestillingssak opp i Stortinget. La det bli siste gang. 

Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD) er FNs konvensjon om personer med funksjonsnedsettelser sine rettigheter. CRPD er ikke en del av norsk lov i motsetning til Kvinnekonvensjonen, Barnekonvensjonen og konvensjonen mot rasediskriminering.

CRPD inneholder ikke særskilte rettigheter, men skal sikre at personer med funksjonsnedsettelse får innfridd menneskerettighetene sine på samme måte som alle andre. FNs mål med CRPD er at personer med funksjonsnedsettelse skal kunne leve selvstendige liv og kunne delta fullt ut på alle livets områder. Kampen for CRPD handler i bunn og grunn om at alle i Norge skal ha retten til å leve likestilte og gode liv.

SV har ved flere anledninger fremmet forslag om dette i Stortinget, men har dessverre blitt stemt ned hver gang. Høsten 2020 gjorde SV det igjen, og saken skal stemmes over 9. mars. SV har bedt regjeringen inkorporere FN-konvensjonen i menneskerettsloven, for å gi konvensjonen forrang i norsk rett. Organisasjoner for og av personer med funksjonsnedsettelse har ved gjentatte henvendelser til Stortinget pekt på urimeligheten av at Norge ikke har inkorporert FN-konvensjonen i menneskerettsloven, i motsetning til flere andre land. Norge er rett og slett en sinke på området. 

Dette kan i seg selv tolkes som diskriminering av personer med funksjonsnedsettelse. Det vil derfor være viktig at Norge, i likhet med andre nordiske land, gir personer med funksjonsnedsettelse samme rettsbeskyttelse som andre. En av forutsetningene for at Norge skal oppfylle menneskerettighetenes krav om å sikre likestilling for mennesker med funksjonsnedsettelser er at målgruppen har samme rettsposisjon som andre og likestilles på alle områder.

Vi håper og forventer at Stortinget støtter SVs forslag denne gangen.

Hilde Danielsen

kommunestyrerepresentant og stortingskandidat Røros SV

Christian Elgaaen

varaordfører og leder Røros SV

+ Tilskudd til Den kulturelle spaserstokken

av

Røros kommune er blitt tildelt kr 45 000,- i tilskudd for Den kulturelle spaserstokken i 2021. Trøndelag fylkeskommune fordeler kr 2 900 000-, til fylkets kommuner til Den kulturelle spaserstokken i år. Midlene fordeles etter antall innbyggere over 67 år i kommunen, med garanti for en minstesum på kr 25 000-,. Trøndelag fylkeskommune har mottatt søknad fra 38 kommuner.

Pengene skal gå til profesjonell kunst- og kulturformidling innen alle sjangre som gir eldre et tilpasset kulturtilbud på arenaer der de befinner seg i dagliglivet. Tilbudet må gjerne skje i samarbeid med kunst- og kulturinstitusjoner, kunstnere og andre kulturaktører på lokalt eller regionalt nivå.

Tilskuddet ikke skal benyttes til bevertning, investeringer, utstyr, administrasjonstiltak, annonsering, planleggingstiltak eller kompetanseutvikling.

By og bygd

av

Leserinnlegg fra nestleder Industri- og Næringspartiet,  Trøndelag, Gunnar Hofstad:

Det pågår en stadig kamp om offentlige midler, hvor disse bør prioriteres og debatten mellom by og bygd går i de ulike medier.

Jeg har merket meg en tendens til at tilhengere av urbanisering og fortettning, oftere og oftere føler de må forklare bygdenorge, at de reelle verdiene ikke lengre skapes i distriktene, men derimot inne i de største byene våre, og da Oslo i særdeleshet.

Liketil de to gladguttene Ole-Martin Ihle,  og Nils Brenna, redaksjonsmedlemer i humor- og vitenskapsprogrammet Brille på TVN følte det var på sin plass å fortelle verden hvordan ståa virkelig er.

Videre så har Gunnar Stavrum, (adm dir. i Nettavisen)

Og Mats A Kirkebirkeland (Høyre) også utrykket sine bekymringer rundt samme tema.

Sistnevnte argumenterer med blandt annet, at man ikke kan tilskrive Olje og gass til distriktene,  da sokkelen ikke hører til noe distrikt.

Elektrisiteten produseres riktignok i distriktene, men konsumeres i Oslo og andre storbyer. Og distriktene tapper verdier ved å få subsidiert lavere strømpriser.

Fisken, – Han bekrefter at den riktig nok hentes opp langs kysten, Men viktigst – De finansielle og juridiske tjenestene, samt salg utføres fra byene.

Skogvirke – jo, her ligger Oslo og Akershus med høyest fylkesfordelt bruttoinntekt.

Mineraler og malm. – Kan ha potensiale,  men er ubetydelig. Også her trekkes det frem at det er byene som er forbrukere.

Turisme – her er også Oslo den klart foretrukne delen av landet å besøke, begrunnet med antall gjestedøgn.

Så oppsummerer den opprinnelige Bergenseren, at «han selv har flyttet til Oslo, og angrer ikke»

Gunnar Stavrum i sin tur, bygger mye av sin argumentasjon på at bygdenorge rett og slett er iferd med å dø ut, det bor snart kun pensjonister der, ungdommen har flyttet ut, og det er etterhvert alt for kostbart å subsidiere utkant-Norge med 40-50 milliarder pr år i støtteordninger.

Dessuten, så virker det i Stavrums hode, helt feil å bruke alle disse milliardene på å subsidiere folk som alikevel ikke ønsker å bo der, og snart alikevel dør ut.

For å bekrefte alvoret i situasjonen, så påpeker han at ikke en gang innvandrere ønsker å bo der lengre.

For å sette tallet 40-50 milliarder i kontekst,  sa tilsvarer dette Oslo sin forventede kommunale gjeld i 2021.

De udiskutable og overbevisende tallene, som viser brutto nasjonalprodukt pr. innbygger, skal være det trygge fakta å lene alle disse synspunktene på.

Og der kjære overnevnte skribenter, der bør dere virkelig tenke dere om.

For, jeg er helt sikker på at dere også forstår hva disse tallene sier dere.

Og det er intet annet, enn at alle våre ressurser megles,  styres, forsikres og finansieres i stor grad i Oslo.

Men, de hverken finnes, hentes, produseres eller foredles i deres kjære by, og vår alles hovedstad.

Så, om tall og ressurser skal balanseres, så er det desentralisering som er svaret på den økonomiske korrigeringen.

Jeg er helt med, på at urbanisering og stordriftsfordeler ved å sentralisere kan ha, og har økonomiske fordeler.

– Men man må også huske å legge inn utfordringene (integrering, miljø, kostnad og tilgjengelighet på bolig, håndtering av pandemier, sikkerhetsmessig sårbarhet, mangel på egne ressurser, kriminalitet mm.)

Jeg er også inneforstått med at enkelte administrative funksjoner kan ha nytte av å samles.

– Men, som den pågående pandemien har lært oss, i mye mindre grad enn vi trodde.

Samt at tidene her har faktisk endret seg i retning av at vi kan administrere mere spredt.

Jeg har også forståelse for at ungdom trekkes inn til byene, grunnet bedre sosiale tilbud,  utdanning,  jobb og urban tilværelse.

– Men, må huske på at dette er en konsekvens av at arbeidsplasser forsvinner fra bygdene, og derved sosiale tilbud (altså en forsterkende effekt)

Etter mitt hode, så finnes det ikke enten eller. Men, omvendt proporsjonalt i forhold til de tidligere overnevnte herrers påstander.

Byene er faktisk helt avhengig av distriktene,  i mye større grad enn hva bygden er av byen.

Gunnar Hofstad

Nestleder Industri- og Næringspartiet,  Trøndelag

+ Veivisere på Røros

av

To av årets samiske veivisere, Elle Rávdná Näkkäläjärvi (20) og Mirja Cicilia Andersson Renander (19), er ute på norgesturné. Denne uken besøker veiviserne Røros. De startet uka med et besøk til den samiske avdelingen Svaale på Luvlege Maanagiertie (Ysterhagen barnehage), og fortsetter med skolebesøk til Røros ungdomsskole og Røros videregående skole. 

Mirja Cicilia Andersson Renander og Elle Rávdná Näkkäläjärvi forteller her litt om hva samisk veiviser er.

Samiske veivisere

I går besøkte veiviserne Røros Videregående skole der de hadde en 90 minutters forelesing til to førsteklasser.

Jentene synes det er veldig artig å være samisk veiviser.

– Man får en veldig stor opplevelse. Man møter mye folk, og man ser nye plasser. Det er en opplevelse som man ikke vil gå glipp av. Man blir kjent med andre deler av landet som man ikke har vært i før. Det er også fint å reise med kolleger og venner, sier de to samiske veiviserne.

Under besøket på Røros ble det blant annet en tur oppi Sleggveien.

Året som samisk veiviser starter med studier på Samisk Høgskole, med gjennomgang av blant annet samisk historie. Deretter har veiviserne reist rundt i Norge siden november og formidlet om samisk kultur og samfunnsliv. For å reise under pandemien må veiviserne sammen med koordinatorer følge nøye med på koronasituasjonen i de ulike plassene de skal til, og gjennomgå risikoanalyser før hver reise. 

– Dette året har vært veldig lærerikt, men vi har jo også kjent på konsekvensene av pandemien, siden en stor del av jobben vår er reising. Likevel føles det viktig å spre kunnskap selv om det er pandemi, sier Näkkäläjärvi. 

På grunn av pandemien har det blitt litt mindre reiser enn det vanligvis er, det er blitt noen digitale forelesninger. De har gått glipp av festivaler som veiviserne pleier å være på, og en tur til FN sitt permanente forum om urfolksaker som pleier å være i New York.

I tillegg er veiviserne meget nøye med å holde smittevernreglene når de er på reise. Elle Rávdná Näkkäläjärvi (20) og Mirja Cicilia Andersson Renander er to av fire veivisere. De reiser annenhver uke. De som ikke er på reise denne uka, reiser neste uke. Elle og Mirja Cicilia anbefaler til andre å bli samisk veiviser.

+ To vil bli pedagogisk leder i Øya barnehage

av

To personer har søkt på stillingen som pedagogisk leder i Øya barnehage. Stillingen er et vikariat på 100 %. Det er to kvinner som har søkt på stillingen.

Søkerlisten:

Ingebjørg Roll Bromstad (24) fra Trondheim – assistent

Anna Aasen Gundersen (25) fra Holtålen

Øya barnehage har tre avdelinger med barn i alderen 0 – 6 år, fordelt på Klinken, Solskinnet og Quintus. Klinken er en småbarnsavdeling, mens Solskinnet og Quintus har aldersblandede grupper.

Barnehagens egen visjon: “En god start på livet”.