mandag, 1 mars 2021, 19:36

Respons- og beredskapssenter

mandag, 1 mars 2021, 19:36 av Tore Østby

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

I budsjettet for 2021 som er vedtatt av kommunestyret i november 2020 er det satt av investeringsmidler til realisering av et Respons- og beredskapssenter. Dette er noe som er veldig viktig i mange sammenhenger. Innholdet i bygget og ikke minst de som jobber der, trygger oss i lokalsamfunnet. I tillegg er det tenkt etablert en del funksjoner og tjenester som skal heve kvaliteten på driften av Øverhagaen Bo- og velferdssenter og hjemmetjenesten, og samtidig gjør den mer effektiv.

I mange år har det blitt snakket om realisering av respons- og beredskapssenteret. Av ulike årsaker ble det forsinkelse på forsinkelse på tross av at kommunen over lang tid har vært kjent med påleggene fra Arbeidstilsynet på eksisterende bygg når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet. Det kommer da vel ikke som en overraskelse at etter flere utsettelser og dispensasjoner Arbeidstilsynet nå har varslet mulig tvangsmulkt.

Da nytt respons- og beredskapssenteret ble debattert i budsjettsammenheng, fikk vi vite at entreprenøren med vinnende anbudet var valgt og at samhandlingsfasen for å finne gode tekniske løsninger skulle settes i gang umiddelbart etter budsjettvedtaket i november 2020. Formannskapet skulle få en orientering om utseende og innholdet av bygget i månedsskiftet januar-februar. Dessverre har dette ikke skjedd, noe som har ført til at vi lokalpolitikere verken har sett eller hørt hva bygget faktisk skal fylles med.

Er det kun funksjoner og tjenester som er lovpålagt som får plass der, eller er det funksjoner og tjenester som Røros kommunen strengt tatt ikke trenger lenger? Jeg tenker da for eksempel på kommunen sitt eget bilverksted, skal det reetableres i nybygget? Og til hvilken pris i så fall? Behovet for et slikt verksted er kanskje ikke lenger tilstede siden flere og flere biler leases i kommunen.

Det jeg er redd for er at vi lokalpolitikere vil bli satt ut av spill i denne saken. Orienteringen har latt vente på seg og samtidig nærmere det seg Arbeidstilsynets frist. Sannsynligvis vil det føre til at vårt politiske handlingsrom blir betydelig innskrenket. Noe som virkelig bekymrer meg! Særlig når jeg vet at vår politiske møtekalender bydde på mange muligheter for både orientering og debatt. Men dessverre ble det heller valgt å avlyse et arbeidsmøtet i planutvalget/formannskap 4. februar på grunn av at behovet ikke fantes for et slikt møte.

Er det bare jeg som ikke forstår dette?

+ 203 er ferdig vaksinert i Røros

mandag, 1 mars 2021, 19:12 av Tore Østby

Det kan ut fra pandemiens forløp se ut til at Rørosbefolkningen har vært naturlig vaksinert, men det er et stykke frem til alle har fått vaksine. Så langt har 398 personer fått sin første dose, og 203 har fått begge dosene de skal ha, for å være beskyttet. Kommunen lover at alle som takker ja til vaksine, skal få to doser.

Det betyr at 6,7% av befolkningen på Røros har fått sin første dose, og at 3,5% er ferdig vaksinert. Det er bare personer over 18 år, som får vaksine etter den planen som foreligger nå. Det betyr at Røros nå ligger litt foran landsgjennomsnittet. 3,05 % av innbyggerne i Norge er ferdig vaksinert.

Det er en del usikkerhet knyttet til hvor fort vaksineringen vil gå. De pågår også en drakamp mellom geografiske områder. Sterke krefter jobber for raskere vaksinering i områder med mye smitte. Det vil, slik det ser ut nå, føre til at Røros sakker akterut i køen. Her er folkehelseinstituttets nøkterne vurdering av hvor fort vaksineringen vil gå.

Eg tenkjer på kommunen min, eg tenkjer på deg støtt

mandag, 1 mars 2021, 9:13 av Tore Østby

Leserinnlegg av Christian Elgaaen, Mona Berger, Rolf Sturla Velde, Kjersti Tommelstad, og Mari-Anne Hoff.

Om det ikke har vært tydelig før, så har det i alle fall blitt tydelig under koronakrisa – det er kommunen som er folks sikkerhetsnett når hverdagen brått blir endra. Kommunen sikrer velferden til folk.

Kommunen har ansvar for skole, barnehage og SFO. Kommunen gir sosialhjelp til de som ikke har rettigheter på statlige ytelser. Kommunen sørger for boliger til vanskeligstilte og hjelper barnefamilier som har utfordringer. Det er kommunen som tar ansvar for personer som har rusa seg for lenge og for mye, og det er kommunen som gir mange eldre både bolig og pleie. Det er kommunen som sørger for god beredskap, spesielt i distriktene hvor statlige nødetater minsker sitt nærvær.

Kommunen støtter og stimulerer kulturliv, driver kulturskole, drifter idrettsanlegg og bibliotek. Kommunen tømmer søpla, brøyter gata og gir deg vann i springen. Det er også kommunen som ansetter de som jobber med dette og som hver dag står på med sin fagkompetanse for å gi alle innbyggerne i kommunen et best mulig tilbud. Alle norske kommuner har også en sentral rolle for å kutte klimagassutslipp.

Veksten i kommuneøkonomien har ikke holdt tritt med hverken kompleksiteten i oppgavene eller forventningene i befolkninga til hvordan oppgavene skal løses. Det er for eksempel stor enighet om at skole skal være gratis. Skal alle inkluderes i fellesskapet, betyr det at også SFO må være gratis. Der dette har blitt testa ut ser man den gode effekten det har. Alle barn blir med. Likevel er det i dag så godt som ingen kommuner som har økonomi til å gjennomføre dette fullt ut. Tvert imot melder en rekke kommuner at de kommer til å kutte i bemanning og tilbud for å tilpasse seg snevre økonomiske rammer.

“Eg tenkjer på kommunen min, den fyller opp mitt sinn, om andre skulle svikta meg har eg kommunen min” lyder Jon Hjørneviks dikt. Denne sannheten er trua. Vi krever at det tas grep for å sikre velferden. Da må kommuneøkonomien styrkes.

Christian Elgaaen, varaordfører (SV), Røros – Mona Berger, varaordfører (SV), Trondheim – Rolf Sturla Velde, varaordfører (SV), Snåsa – Kjersti Tommelstad, varaordfører (SV), Namsos – Mari-Anne Hoff, varaordfører (SV), Leka.

+ Bestrider krav om konsesjon

mandag, 1 mars 2021, 7:38 av Tore Østby

Hytteeieren Torkel Schive, Trondheim mener Røros kommunes avslag på konsesjon, etter kjøp av hyttas naboeiendom må nulles ut. Han mener kjøpet ikke utløser krav om konsesjon, fordi eiendommen er bebygd. Det store spørsmålet i saken, er om de to løene som står på eiendommen er i god nok stand til å regnes som bebyggelse. Bebygd eiendom under odlingskrav eller 100 daa totalt er unntatt konsesjonsbehandling.

– Søknaden om konsesjon skulle derfor ikke vært behandlet, og vedtaket om avslag må derfor anses som en nullitet, heter det klagen.

I kommunens vedtak er dyrkajorda verdsatt til kr 8000 og skogen til kr 6500, til sammen kr 14 500. Anne arealutnyttelse er uaktuelt på grunn av plansituasjonen. De to løene har dermed en noe høyere verdi enn tomten forøvrig, og må i følge Schive, dermed anses som bebyggelse. Schive oppgir at han vil sette de to løene i stand.

Avslag på konsesjonssøknad ble gjort enstemmig, med to begrunnelser. Ervervet bidrar ikke til en driftsmessig god løsning som gir styrket næringsgrunnlag og bosetting, og ivaretar ikke hensynet til en helhetlig ressursforvaltning. Den avtalte prisen ble ikke ansett å være i samsvar med en samfunnsmessig forsvarlig prisvurdering. Dermed ble Schive pålagt å selge eiendommen til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon, innen 2 måneder etter endelig vedtak.

Kommunedirektøren anbefaler at vedtaket opprettholdes. Kommunen holder på at eiendommen anses som ubebygd. Saken oversendes Statsforvalteren i Trøndelag for endelig avgjørelse om Formannskapet slutter seg til innstillingen i sitt møte torsdag.