I dag fyller Røros Gym fem år. Dagen ble feiret med kaffe, kake og gode tilbud. Assisterende daglig leder og medeier i Røros Gym, Magnar Kne Galåen synes det er rart å tenke på at det er hele fem år siden treningssenteret åpnet.
I august i fjor startet Magnar i heltid ved Røros Gym. Han synes det er godt at de kan ha en person på treningssenteret på heltid. Det er med på å bygge virksomheten videre. I løpet av de fem årene har det vært opp og nedturer, spesielt nedstengningen i fjor vår var tøffe tak.
– Vi berger oss bra etter det. Takket være medlemmene våre, så står vi fortsatt her i dag. De støttet oss såpass under nedstengningen. Vi fortsetter og driver på. Vi har jevn oppgang. Har hatt bra pågang både i julen, og starten på året har vært veldig bra. Virker som at det er mer og mer en trend at folk vil trene og holde seg i form i alle aldre, unge som eldre, så det er kjempeartig. Det er vi glad for, sier Magne Kne Galåen.
Magnar Kne Galåen klippet snoren, og Røros Gym ble offisielt åpnet 16. februar 2016. Foto: Tove Østby
Tirsdag 16. februar 2021er en historisk dag på Røros. Dette er den første nest siste tirsdagen i februar siden 1854 at ikke Rørosmartnan starter. Selv om dette var en merkelig dag for martnassjef Lillian Sandnes, er hun veldig glad for den avgjørelsen som ble tatt om utsettelse av Rørosmartnan nr. 168, når man ser hvordan koronasituasjonen har utviklet seg.
– Dette er en merkelig følelse, rett og slett, sa Lillian Sandnes, da Rørosnytt møtte henne på Malmplassen i formiddag. Hun legger til at kroppen pleier å være full av adrenalin på den tiden, på denne dagen. Med sommerfugler i magen og en skrekkblandet frydfølelse. Før åpningen er det mye som kontrolleres og være på plass.
Stille
Det var stille i gatene da Lillian gikk oppover til Malmplassen i formiddag.
– Det gir tid til ettertanke, hva vi egentlig er med på å stelle i stand. Hele Rørossamfunnet blir jo snudd på hodet. Dette er veldig merkelig, men desto mer å glede seg til neste år tenker jeg, sier Lillian.
Om mye var annerledes på Malmplassen i dag, var været som det pleier under åpningsseremonien. Solen skinte frem fra mellom skyene.
Hilsen
Martnassjefen sender en hilsen til alle i Rørossamfunnet som i større eller mindre grad pleier å være i sving i forbindelse med Martnan.
– Jeg håper alle stiller opp igjen neste år, og at vi får ladet batteriene litt nå, det trenger vi. Neste år skal vi ta tilbake Rørosmartnan, sier Lillian Sandnes.
Tidsrekning
Rørosingene har en egen tidsrekning, før og etter martnan. Slik er det ikke i 2021.
– Fortsatt snakker folk om det, selv om vi ikke har noen martna. Det er som vi kommer av litt. Nå er vi ferdig med jul og nyttår, så er det neste store Martnan. Så er det ikke martna, og så virker det liksom at folk har gått litt i dvale. Tror nesten jeg må minne enkelte på at de må ta inn julepynten. Det er merkelig det der, vi har en egen tidsrekning på Røros, og når Martnan blir borte så er det som vi ikke helt har våknet helt fra vinterdvalen. Med Martnan så kommer lyset tilbake. Vi er ferdig med den verste kulden også, sier Sandnes.
2021 er altså første gang siden 1854 at det ikke er Rørosmartnan. Til og med under 2. verdenskrig og under spanskesyken var det vintermarked på Røros i større eller mindre grad. Under krigen var det martna da også, men kulturuttrykket var ikke så godt synlig. De som torde å spille og danse, gikk på en måte «under jorden». Ordets makt måtte de være forsiktige med. Men det var helt klart martna. Behovet for handel og bytting av varer var helt nødvendig. Slik er det ikke lenger. Nå kan man handle hva som helst, hvor som helst, når som helst. Primærbehovet er ikke her.
– Dette er faktisk historiens første avlyste martna siden den ble vedtatt i Kongelig resolusjon i 1853. Det er faktisk en historisk dag, at vi ikke sparker i gang Rørosmartnan, sier Lillian. Hans Majestet Kongen er invitert til Rørosmartnan neste år. Lillian håper at Hans Majestet Kongen kommer til Rørosmartnan i 2022, da den 168. Rørosmartnan er planlagt arrangert. Det er foreløpig ikke kommet svar fra Kongen om han takker ja til invitasjonen eller ikke.
– Han vet ikke hva han går glipp av dersom han ikke kommer hit. Jeg håper inderlig. Det hadde vært veldig stas med en Royal åpning neste år, sier Lillian.
Rørosmartnan er den eneste martnan, som i en uavbrutt rekke har forholdt seg til Kongelig resolusjon. Rørosmartnan er også en viktig uformell møteplass.
– Under pandemien er vi blitt minnet på hvor viktig den er. Det er veldig få igjen i landet av de uformelle plassene. Her kan du komme som du er, og være glad. Du kan dra frem instrumentet ditt, selv om du ikke er proff. Folk tørr fordi det er lov å være seg selv. Det tror jeg er så viktig, akuratt den møteplassen og den arenaen som Rørosmartna er. Jeg håper at vi kan bevare den for kommende generasjoner. Den er kjempeviktig. Legg igjen mobilen og se hverandre i øynene og ha det trivelig, sier martnassjefen.
Rørosbedriften Mye rart åpner sin andre butikk på tre år. Denne gangen er det Lillehammer som får sin egen skattekiste av humor, glede og spennende gaver i gågata. – Vi gleder oss til helgas åpning, sier butikksjef Ida M. Lister.
Sammen med daglig leder Bjørn Tore Hindklev og butikkleder Mia Karlsen, som skal styre den daglige driften på Lillehammer, er Lisper klar for åpning i OL-byen. – Fredag åpner vi dørene, og vi gleder oss til å se responsen – og endelig få ta imot kunder i den nye butikken, sier Lisper. Som lover bort en stilfull og fresh butikk med et solid vareutvalg. – I tillegg til egne produkter tar vi med oss litt Røros til Lillehammer, i første rekke et utvalg av kvalitetsprodukter fra Rørosrein. Men det kan bli mer, for her på Røros har vi mange spennende lokale produkter som kan passe godt inn på Lillehammer, fortsetter hun.
Jobbet i et år
– Vi har jobbet med planlegging av denne etableringen i et års tid, og produsert varer over en lang periode i år, så det blir godt å endelig åpne dørene, utdyper Hindklev. All produksjon av Mye rart sin egen kolleksjon, som tar opp brorparten av butikkhyllene på Lillehammer, er produsert på Røros, og slik blir det også i fortsettelsen. – Fortsetter etterspørselen etter butikkvarer i noe av det samme spor som i fjor, når vi når har to butikker å levere til – og økningen i oppdrag på bedriftsmarkedet fortsetter, så vil et naturlig neste steg være å utvide trykkerivirksomheten med mer utstyr og mer arbeidskraft, sier Hindklev.
Fra Bikbok til Mye rart
Butikkleder Mia på Lillehammer kommer rett fra stillingen som butikksjef for Bikbok, som hadde lokale litt lenger nord i gågata. – Hun får en butikk som er en god del større å bestyre enn det vi har på Røros, og også med en nyoppusset og spesialtilpasset innredning designet for våre produkter, så blir det ekstra artig å slippe inn kundene i helga, avslutter Hindklev, som flyttet fra OL-byen til Røros i 1992.
Leserinnlegg fra Kent Robert Lundemo, Lokallagsleder Politiets Fellesforbund Trøndelag:
Dette er et spørsmål som jeg som lokallagsleder i Politiets Fellesforbund (PF) Trøndelag har stilt til de tillitsvalgte i PF-Trøndelag. Spørsmålet er relevant fordi det kan gi en pekepinn om hvorvidt politireformen er vellykket eller ikke på nettopp dette punktet.
Justis og – beredskapsministeren skriver i en kronikk i Trønder-Avisa (T-A) fredag 12.februar, sitat: » Trøndelag politidistrikt har fått økt bemanning, større budsjetter, bedre utstyr, mer og riktigere kompetanse, økt samhandling og bedre og raskere informasjonsutveksling. Dette fører til at vi står mye sterkere i dag enn før reformen. Når det verste skjer, må vi være trygge på at vi har et politi som raskt forstår hva som skjer, og som rykker ut og hjelper oss».
PF-Trøndelag er ikke uenig med vår øverste leder i dette, for mye har blitt bedre i norsk politi.
Vi har levert bedre ved å styrke våre fagmiljøer, og spesielt har den «spisse» beredskapen blitt bedre. Vi jobber nå mer erfaring og – kunnskapsbasert, noe jeg mener er både viktig og riktig når kriminalitetsbildet er i stadig endring.
PF har hele tiden tatt til orde for at intensjonen med «nærpolitireformen» er god. Imidlertid har den ikke så langt innfridd hovedmålet som var å få et politi tettere på innbyggerne der de bor og oppholder seg.
Enkelte har tatt til orde for at politiet tvert i mot har blitt fjernere. Politiet i Trøndelag evner ikke i like stor grad å være til stede i lokalsamfunnene som før reformen. Politifolk er ikke lenger på samme måte en integrert del av ulike lokalsamfunn. Bosettingen av politifolk vil da naturlig også sentraliseres i og med at vi har fått færre tjenestesteder å operere ut i fra. Vi trenger fortatt å utvikle politikontakt-rollen som erstattet lensmannen, noe Trøndelag politidistrikt er godt i gang med. I tillegg trenger vi å ansette flere dedikerte forebyggere, for å følge opp primærstrategien vår – det forebyggende politi arbeidet.
Jeg vet at de ansatte hver dag står på og gjør en solid jobb for å løse samfunnsoppdraget vårt, uavhengig om de er politi eller sivilt ansatt. Derfor er det også gledelig å se at innbyggerundersøkelsen for 2020 viser at tilliten til politiet har økt i Trøndelag fra 91 til 96 prosent. Men i de aller minste kommunene er tilliten lavere sammenliknet med resultatet i de større byene i Trøndelag. Dette kan ha sammenheng med at vi trolig har fjernet oss mer fra publikum ute i distriktene enn i mer sentrale strøk, noe vi må ta på alvor. Vi ser derfor frem til at vi i Trøndelag etter hvert kan ansette vår del av de 400 politifolkene som nå jobber med grensevakthold langs hele den norsk-svenske grensen. Forhåpentlig vis skal disse etter hvert omgjøres til permanente stillinger i det ytterste leddet nærmest folk, landet over.
Flere tjenestesteder?
Et tema som nå diskuteres i media og i det politiske miljøet, er gjenåpning av lensmannskontor/tjenestested som ble nedlagt i forbindelse med politireformen. Dette er et betimelig spørsmål som det naturlig nok er aktuelt å reflektere over og ha meninger om. Det er viktig å ta innover seg at kriminalitetsbildet er i stadig endring, og at antall tjenestesteder nødvendigvis ikke automatisk bidrar til en bedre beredskap og trygghetsfølelse. Jeg tror mye handler om hvordan vi jobber og med hvilken kvalitet vi utfører vårt arbeid.
Beslutningen om å gjenopprette tjenestested vil være politisk styrt. Slik vi ser utfordringsbildet i dag, blir det i første omgang viktigere å styrke gjenværende tjenestesteder slik at vi får et best mulig tilbud til publikum.
Vi imøteser imidlertid med spenning politikernes videre beslutning i denne saken. PF-Trøndelag støtter politimeldingen om en reell styrking av de geografiske driftsenhetene fremover.
