+ Åpnet utstillinger på samenes nasjonaldag

I dag, 6. februar ble utstillingene «Kampen om Alta» og «Sivil ulydighet» åpnet i Smelthytta på Rørosmuseet. Begge utstillingene skal stå fremme til 9. mai i år. Kampen om Alta er en utstilling som er laget av Kraftmuseet og NVE sammen med Anno Norsk Skogmuseum. Justismuseet står for Sivil ulydighet utstillingen.

– Dette er egentlig to separate utstillinger, men de går veldig godt sammen. De utfyller hverandre på en veldig god måte, sier Siri Anna Engzelius Strøm, som er museumspedagog ved Rørosmuseet.

40 år

14. januar var det 40 år siden den store aksjonen i Alta. Utstillingen inneholder autentiske gjenstander fra selve aksjonen. Det er ulike ting man kan prøve, men det er viktig å huske på smittevernreglene. Det er også autentiske plakater, og man kan høre ting som ble sagt under selve aksjonen fra begge sider.

– Man kan gjenoppleve litt, og få et lite innblikk ihvertfall i hva som skjedde og konsekvensene av det, sier Engzelius Strøm.

I utstillingsrommet er det også utstilt blant annet en liten modell av en samisk gamme, får å få frem kontraster mellom det samiske og det som har kommet i ettertid. Utstillingen inneholder en QR-kode hvor man kan få teksten på samisk. Sivilulydighet-utstillingen er på norsk og engelsk. Det er også mulighet for å henge sin kampsak på veggen, om hva man ville vært sivil ulydig for. I løpet av dagen har det kommet opp flere lapper på veggen, blant annet om «nei til vindkraftutbygging» og «ja og nei til ulv».

– Vi håper at dette er noe som vil engasjere litt. Jeg tror at kampen om Alta er noe som veldig mange husker. At det sitter litt i ryggmargen til folk. Det satte igang en veldig stor prosess, og er veldig viktig for den kampen som samene har kjempet. Kanskje man kan si at det var en start for Sametinget og det som ble til etterpå. Tror man går tilbake til denne aksjonen som var der, når man ser på andre store aksjoner i ettertid, det var den som virkelig satte støtet, sier Siri Anna.

Sivil ulydighet

Sivil ulydighet-utstillingen handler om ulike aksjoner og ulike former for sivil ulydighet. Utstillingen har også fått med samenes rettigheter, og litt om hva som ble til etter det første landsmøtet.

– Fra Altasaken til Sameting. Her er det en fin blanding av det som skjedde etter kampen om Alta og samenes kamp for sine rettigheter, sammen med andre ulike demonstrasjoner og aksjoner som har vært rundt i verden. Sivil ulydighet, sier Siri Anna.

Utstillingene ble åpnet på samenes nasjonaldag.

– Det er veldig fint og stort for oss at vi fikk denne til samenes nasjonaldag. Det er vi veldig glade for. Håper at mange tar turen nå fremover, og får med seg utstillingen. Det er en viktig utstilling å få vise frem. Lahkoe biejjine!, sier Siri Anna.

Foto: Tove Østby
Sivil ulydighet. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Trøndelag SV kampklare etter årsmøte i valgkampåret

Pressemelding fra Trøndelag SV

Trøndelag SV skal redusere forskjeller og kutte klimautslipp med nye arbeidsplasser som virkemiddel.

Trøndelag SV løfter fram ny og framtidsrettet utvikling i industrien som et viktig mål for at man skal komme seg ut av miljø- og klimakrisa. Partiet som hadde årsmøte lørdag går inn for en kraftfull satsing på og videreutvikling av kompetansen som allerede er i Trøndelag, blant annet med batteriproduksjon og offshore strømproduksjon.

Det er også et samlet og kampklart Trøndelag SV som forbereder seg på en tøff valgkamp. Årsmøtet gjenvalgte hele det sittende styret, et styre som allerede er godt i gang med forberedelsene til årets valgkamp i valgkretsene Nord- og Sør-Trøndelag.

Ottar Michelsen, Trondheim, ble gjenvalgt som leder.

«Vi skulle gjerne hatt muligheten til å samle hele fylkeslaget fysisk, men for oss var det viktigste å sikre partidemokratiet og at vi går godt forberedt inn i valgåret. Det var derfor aldri noe alternativ å utsette årsmøtet, men jeg håper det er første og siste gang vi har fylkesårsmøtet digitalt,» forteller Michelsen.

Framgang i en utfordrende tid

«Det blir en viktig jobb framover å mobilisere medlemmer og velgere. Selv om 2020 har vært et krevende år, så har vi i SV greid å styrke aktiviteten og bygge nettverk. Det er stadig flere som ser at vi trenger både en offensiv miljøpolitikk og en aktiv fordelingspolitikk og ikke minst – at disse henger sammen,» sier Ottar Michelsen, som forteller at partiet går til valg for «å redusere forskjellene og kutte klimautslipp».

Programmet for neste stortingsperiode blir vedtatt på landsmøtet i april, men fylkesårsmøtet vedtok flere uttalelser med tanke på årets valgkamp.

Viktig å styrke kommuneøkonomien

I tillegg til at fylkespartiet mener det er svært viktig å satse på norsk industri og arbeidsplasser, går Trøndelag SV til valg på å kreve en styrking av kommuneøkonomien.

«Det er kommunene som står i første linje for å sikre velferden i Norge og særlig nå, under den pågående pandemien, ser vi hvor viktig dette er,» påpeker SV-leder Ottar Michelsen.

«Kommunen må gis muligheten til å hjelpe til de som trenger ekstra bistand, til å støtte og stimulere idrett og kultur, til å sikre all nødvendig infrastruktur og for å sikre god og kompetent bemanning i alle tjenestene. Med dagens regjering ser vi at flere kommuner blir tvunget til å kutte i sine tjenester.»

Kultur viktig i korona-kampen

Trøndelag SVs førstekandidat i Nord-Trøndelag krets Siv Furnes la vekt på at Trøndelag SV skal være med å sikre et levende og variert kulturliv i fylket.

«Helseundersøkelser som HUNT4 har påvist at kulturdeltakelse og kulturopplevelser forlenger livet til folk og gir bedre livskvalitet. Vi må derfor sikre at kulturlivet overlever dagens strenge smitteverntiltak. Det betyr at vi trenger gode og forutsigbare kompensasjonsordninger.»

Miljøteknologi skal redde framtida

SV er og blir miljøpartiet og 1. kandidat for valgkrets Sør-Trøndelag Lars Haltbrekken var særdeles tydelig om viktigheten av en «grønn ny deal» for landet. «Trøndelag kan miste arbeidsplasser om vi ikke sørger for å starte omstillingen nå. Trøndelag bør og kan bli sentrum for en grønn framtid med utvikling av miljøteknologi, som ikke bare kutter utslippene i Norge, men som også kan gi oss arbeidsplasser og eksportinntekter,» mener Haltbrekken.

Sammen med Ottar Michelsen, ble Ellen Samuelsen, Steinkjer gjenvalgt som nestleder. De øvrige styremedlemmer som ble gjenvalgt er Tore Aasheim, Oppdal, Astrid Kjelsnes, Trondheim, Victoria Skjønhaug, Levanger, Øyvind Næss, Ørland, Gudrun Lidal, Stjørdal og Kåre Aalberg, Namsos.


Fylkesårsmøtet ble avholdt digitalt med 110 delegater.

+ Stengt grense videreføres

Utenriksdepartementet fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige. I dette ligger fortsatt stengt grense ved Vauldalen og de andre grenseovergangene til Sverige. Reiserådet gjelder til 1. mars, og kan bli forlenget. På bakgrunn av Folkehelseinstituttets ukentlige vurdering av smittesituasjonen, gjøres det nå unntak fra reiserådet for reiser til Island, Færøyene og sykehusdistriktene Åland og Kajanaland i Finland.

I Folkehelseinstituttets vurdering av smittesituasjonen for koronaviruset anbefales det at sykehusdistriktene Mellersta Österbotten, Östra Savolax, Lappland og Satakunta i Finland går fra gult til rødt på smittekartet for Europa. Dette ble besluttet av regjeringen i dag, og dermed endres også reiserådet. Alle reisende fra disse områdene som kommer til Norge fra og med midnatt, natt til mandag 8. februar, og som fyller kriteriene for unntak fra gjeldende innreiseregler, blir ilagt ti dagers karantene ved innreise. Les mer om innreisereglene til Norge her. I utgangspunktet vil kun utlendinger som er bosatt i Norge få anledning til å reise inn i Norge.

FHI anbefaler samtidig å fjerne innreisekarantenen for Island, Færøyene og de finske sykehusdistriktene Åland og Kajanaland. Dermed innfører Utenriksdepartementet unntak fra reiserådet for ovennevnte land og områder, og de går fra rødt til gult på smittekartet for Europa.

For Norden for øvrig og EU/EØS/Schengen blir det ingen endringer. Utenriksdepartementet fraråder reiser i EØS/Schengen-området som ikke er strengt nødvendige til Andorra, Belgia, Bulgaria, Estland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Monaco, Nederland, Polen, Portugal, Romania, San Marino, Slovakia, Slovenia, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Vatikanstaten, Østerrike og regioner og områder i Danmark og Finland. Se FHIs liste.

Endringene trer i kraft fra og med midnatt natt til mandag 8. februar. Både smittesituasjonen og lokale restriksjoner kan endre seg raskt. Alle som vurderer å reise til utlandet, må vurdere reisen nøye og sette seg inn i situasjonen i det landet de skal reise til. Personer som har kommet fra land som i ettertid får status som rødt, må være spesielt oppmerksomme på symptomer på covid-19. Det er svært viktig at de tester seg hvis de skulle få symptomer og er nøye med håndhygiene og å holde minst én meter avstand til andre.

Utenriksdepartementet fraråder fortsatt reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land som det ikke er gjort unntak fra reiserådet for. Dette reiserådet gjelder i utgangspunktet frem til 1. mars. For oversikt over hvilke land i EØS/Schengen-området og land og regioner i Norden det er gjort unntak fra reiserådet for, se Folkehelseinstituttets smittekart og UDs reiseinformasjon.

Som følge av at Storbritannia fra nyttår ikke lenger er medlem av EU, vil Storbritannia ikke inngå i denne vurderingen og vil bli underlagt karanteneplikt på lik linje med andre land utenfor EU/EØS/Schengen (såkalte tredjeland)

Lahkoe saemiej åålmege-biejjine

Leserinnlegg av Christian Elgaaen, Hanne Hauge, Hilde Gaebpie Danielsen og Marianne Moseng Breigutu 

februar feirer vi samenes nasjonaldag. På denne dagen i 1917 ble det første samiske
landsmøtet avholdt i Trondheim/Tråante. Dagen ble markert første gang i 1993 og er offisiell
flaggdag i Norge.

Samefolket har en viktig plass i Norges historie og samtid. Som urfolk har samene rett til å få
leve med sin kultur, næringer og språk. Norge plikter å sørge for at disse rettighetene
ivaretas. 
 
Samisk og norsk er likeverdige språk. Fornorskingspolitikken har satt de samiske språkene
under hardt press. SV vil arbeide for styrking av muligheten til å bruke og lære samisk, både i
by og bygd, i nord og i sør. Alle i landet må få bedre kunnskap om samisk historie, språk og
kultur gjennom skolegangen.
Røros kommune har et særskilt og spesielt ansvar her som forvaltningskommune for samiske
språk. Sørsamisk står på UNESCOs liste over truede språk. Vi må fortsatt jobbe for at
sørsamisk skal brukes, høres og vises enda mer i samfunnet.
 
Utøvere av samisk kultur og næring må få spillerom til å drive på egne
premisser. Samiske kulturarrangement og institusjoner er viktige møteplasser der samer og
andre kan oppleve samisk kultur. Slike møteplasser må det offentlige støtte opp om. 
 
Samiske primærnæringer må gis mulighet til å leve og vokse. Reindrifta er en viktig næring i
vår region og er med på å skape mange arbeidsplasser. SV vil hindre at reindrifta mister
viktige arealer til vindkraft og gruver. 
 
Samene må sikres avgjørende innflytelse over beslutninger som angår samisk språk, kultur og
samfunnsliv. SV vil øke bevilgningene til Sametinget og styrke dets konsultasjonsrett. 
 
SV ønsker at 6. februar skal være en offentlig høytidsdag, der hele Norge tar del i feiringen av
samefolket og samisk kultur. 
 
Gratulerer med samenes nasjonaldag!
Lahkoe saemiej åålmege-biejjine, gaajkh dovnesh! 
 
Christian Elgaaen 
Hanne Hauge 
Hilde Gaebpie Danielsen 
Marianne Moseng Breigutu 
 
kommunestyrerepresentanter Røros SV