Gi familiene økonomien tilbake. Det er ingen skam å snu

Leserinnlegg fra Hilde Danielsen, stortingskandidat SV og Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant SV:

I dag opplever alvorlig syke barn å bli trukket i hjelpestønad ved langvarig sykehusinnleggelse, fordi loven tillater det. Hjelpestønaden gis til familier som pleier og ivaretar alvorlig syke barn og som har tunge omsorgsoppgaver. For de som rammes av dagens lovverk oppleves det som en straff for å ha syke barn. Dette krever politisk endring. SV fremmet derfor forslag på Stortinget i november om å endre loven slik at barn som er innlagt på sykehus over lang tid ikke skal trekkes i stønaden.  

På tross av at SV, AP, SP og FrP går sammen for å sikre retten til hjelpestønad for familier med alvorlig syke barn, tviholder regjeringen på sitt nei. For regjeringspartiene er det nemlig viktigere å stå på bakbeina i møte med forslag fra opposisjonen, enn å hjelpe sårbare mennesker i krise.  
SV utfordrer nå Høyres gruppeleder Rob Veldhuis til å be partiet snu i saken og lytte til de som vet best og trenger det mest?

I likhet med mange andre ytelser er hjelpestønaden viktig for mange familier. Sårbare familier med alvorlige syke barn er helt avhengige av gode ordninger som gjør det mulig å ta vare på barna sine og overleve økonomisk. Det er politikernes ansvar å legge til rette for et sikkerhetsnett som er der for de som trenger det mest, når de trenger det. 

Regjeringen på sin side mener at barna får avlastning på sykehus og derfor ikke trenger hjelpestønaden ved langvarig innleggelse. Virkeligheten for de det gjelder er en helt annen. Tvert imot så blir pleieoppgavene ofte tyngre og flere ved innleggelse, med mer ansvar og gjerne søsken hjemme som krever sitt.  

Familier med hjelpestønad opplever å få store tilbakebetalingskrav fra Nav samtidig som de står i en krise. Det sier seg selv at et tilbakebetalingskrav på mange tusen kroner, samtidig som barnet ditt er innlagt på sykehus på grunn av alvorlig sykdom, er en ekstrem belastning for familiene det gjelder. Høyre, KrF og Venstre nekter å snu, til tross for at Løvemammaene selv har fortalt sine historier om de belastninger og bekymringer de står overfor. Til det svarer Høyre at kostnadene for private pleieforhold faller varig bort ved langvarig sykehusinnleggelse. Regjeringen har åpenbart ikke forstått hvilke pleie- og omsorgsbehov alvorlig syke barn som er langvarig innlagt på sykehus, eller hvilke kostnader familiene har. 

Å blankt avvise forslaget og nekte å lytte til de som kjemper for rettighetene til syke og funksjonshemmede barn er en skandale. Det er kun de aller mest sårbare menneskene i samfunnet som rammes av dagens lovverk, og det er kun en liten endring som skal til for å slutte å straffe disse familiene økonomisk. SV krever at regjeringen lytter til familiene nå, det er ingen skam å snu. 

+ Varsler ekspropriasjon i Gjøsvika

Røros kommune ved leder for teknisk etat Dag Øyen har sendt varsel om ekspropriasjon til Gjøsvika sameie ved Berit Grådal. 

– Vi ønsker selvfølgelig å komme til enighet med dem i denne saken, med det er opp til Gjøsvika sameie hvordan saken blir videre. Det verste utfallet i dette tilfellet blir ekspropriasjon, sier Øyen til Rørosnytt.

I brevet blir tomtesituasjonen i Røros betegnet som kritisk og brukt som begrunnelse på hvorfor kommunen varsler mulig ekspropriasjon. 

– Det er i Røros tettsted kritisk mangel på boligtomter. Det er i og rundt Røros sentrum flere områder som er pålagt strenge restriksjoner i forhold til kulturminnevern og jordbruk. Det er derfor knapphet på hvilke områder som kan utvikles til boligformål. I Gjøsvika er det allerede regulert og etablert 4 utbyggingsområder, og området ligger godt til rette for videre utvikling av bo -område, heter det i brevet Rørosnytt har fått tilgang til. 

Kritisk til dobbeltrolle

Vi har skrevet om behandlingen i planutvalget tidligere og Rob Veldhuis fra Høyre har i et leserinnlegg stilt seg kritisk til at kommunen vil ekspropriere arealer fra grunneier når det finnes alternativer hvor grunneiere er positiv.  

Området innenfor den stiplede linjen er Gjøsvika 5. Illustrasjon: Skjermbilde fra sakspapirene.

– Som kjent stemte jeg imot da planprogrammet fra Røros Tomteselskap for Gjøsvika 5 kom til behandling i planutvalget før jul. Grunnen for at jeg stemte imot var fordi det var et første steg i en eksproprieringsprosess, og dermed kunne brukes som pressmiddel i forhandlingene med Gjøsvika sameie. Noe som jeg mener er helt feil. Særlig fordi at Røros Kommune har en dobbeltrolle, som eier i Røros Tomteselskap AS og som planmyndighet.  Nå har kommunen tatt det neste steget, og eksproprieringsvarslet til grunneieren har blitt sendt ut. Jeg mener fortsett at det er helt feil å presse fram sin vilje på denne måten når kommunen og tomteselskapet over lang tid ikke har gjort jobben sin. Rett og slett en feil måte å rydde opp etter seg, sier Veldhuis i en kommentar til Rørosnytt.

Ekspropriasjon er det offentliges verktøy for å sikre gjennomføringen av en reguleringsplan. Det innebærer at eiendom eller rettigheter, gjennom tvang, blir fratatt grunneier eller rettighetshaver mot full erstatning.

Sameiet gis i varslingsbrevet anledning til å uttale seg om saken før det fattes et vedtak om ekspropriasjon. Fristen for å uttale seg er 06.04.2021.

Gjøsvika sameie ved Berit Grådal har opplyst til Rørosnytt at de avventer styremøte før de ønsker å uttale seg i saken. 

+ Trafikkstasjonen på Røros berget

Et verbalforslag i Transport- og kommunikasjonskomiteen av Høyre, FRP og Venstre med støtte fra KRF i Stortinget berger trafikkstasjonen på Røros.

– Det er mange tjenester som ikke lenger krever oppmøte. Ting digitaliseres og vi må definere de nye arbeidsoppgavene før vi legger ned de gamle, sier saksordfører i saken i Transport- og Kommunikasjonskomitten Nils Aage Jegstad fra Høyre til Rørosnytt.

Saken skal behandles i Stortinget den andre februar men er i realiteten avgjort fordi de fire partiene som står bak forslaget har flertall. I pressemeldingen sier partiene at man avventer planlagte nedleggelser og reduksjoner ved trafikkstasjonene før man har på plass gode løsninger som gjør at behovet for fysisk oppmøte er varig redusert. 

– FrP og regjeringspartiene har blitt enige om å avvente planlagte strukturendringer for trafikkstasjonene. Det viktigste er at folk og næringslivet har et godt tilbud. Det har skjedd mye positivt de siste årene, der stadig flere tjenester kan løses fra PC og mobil. Den utviklingen må fortsette, men det er ikke aktuelt å gjøre endringer i strukturen før behovet for personlig oppmøte og fremvisning av kjøretøy er varig redusert, og at nye digitale løsninger er på plass. Også Korona har skapt utfordringer for driften av trafikkstasjonene, og krever mye oppmerksomhet i tiden fremover, sier partiene i pressemeldingen. 

Senest i fjor sommer ble det stilt spørsmål til trafikkstasjonens videre skjebne og hvordan man ville ivareta tilbudet til de som skulle ta førerkortet på Røros. Nå ser det ut til at alt ordner seg og at man har et videre tilbud på Røros.

+ Røros Soul Children i finalen

Røros Soul Children er en av seks finalister i Coop Midt-Norge sin pengepremie utdeling til klubb, lag eller forening. Coop Midt-Norge fikk inn over 1500 forslag til kandidater. Nå står det igjen seks finalister som kan vinne 15.000kr, 10.000kr eller 5.000kr.

Fram til 31.januar kan man stemme på sin favoritt. To av vinnerne blir bestemt av antall stemmer, og Coop Midt-Norge velger ut den tredje.

De seks finalistene er: Namdalseid innebandy, Selbuklang, Vefsn skolekorps, Røros Soul Children, Klemetspelet, Vivace Barne og Ungdomskor.

Her er det mulig å stemme: https://poll.app.do/pg/hvem-onsker-du-skal-vinne-15-000kr

Om eiendomsskatt i 2021

Pressemelding fra Røros kommune

Fra og med 2021 vil Røros kommune bruke Skatteetatens beregnede markedsverdi (boligverdi) for boliger som grunnlag for beregning av eiendomsskatt. På Skatteetatens sider om eiendomsskatt kan du lese mer om hva dette betyr. Det betyr også at du må ta kontakt med skatteetaten hvis du har spørsmål om hvordan verdien på din boligeiendom er beregnet.

Eiendommer som ikke har beregnet markedsverdi fra Skatteetaten er taksert av kommunen på samme måte som tidligere år. Det gjelder for eksempel næringseiendommer, fritidseiendommer, ubebygde tomter, og nyere boliger som ennå ikke har fått fastsatt boligverdi fra Skatteetaten.

Kommunestyret vedtok denne endringen 26. november 2020 i sak 96/20. Du kan lese mer om endringene i ordningen for eiendom på side 5 til 7 i saksdokumentet.

+ Fem søkere til sykepleierstilling ved legesenteret

Fem personer har søkt på stillingen som sykepleier ved legesenteret. Stillingen som er på 100% er et vikariat. Det er fire kvinner og en mann som har søkt på stillingen.

Søkerlisten:

Trude Kroken Rokkones (30) fra Røros – sykepleier

Guro Buås- Hansen (46) fra Vestnes – sykepleier v/interkommunal

Marit Kirkhus (21) fra Holtålen – tilkallingshjelp

Gry Beathe Hummelvoll Trøan (25) fra Os

Stian Grønli (38) fra Holtålen – Sykepleier 100%

+ Statskog styrker fjelltjenesten

Statskog styrker tilstedeværelsen gjennom flere nye stillinger i fjelltjenesten.

Statskog Fjelltjenesten har siden 1987 vært Statskogs profesjonelle feltapparat i Nordland og Troms. Nå utvides apparatet nasjonalt.

To nye medarbeidere er allerede på plass i Elverum og Kongsberg. En tredje stilling utlyses nå på Røros.

– Satsingen gjør det mulig å følge opp eiendommene våre i Sør-Norge enda tettere enn i dag, sier fagsjef for Statskog Fjelltjenesten, Tore Veisetaune.

Statskog Fjelltjenesten har siden 1987 vært Statskog sitt profesjonelle feltapparat i Nord-Norge. I dag har Fjelltjenesten 15 ansatte i Nordland og Troms. I løpet av kort tid vil også en tredje stilling være besatt i Sør-Norge.

–  Å jobbe i fjelltjenesten er selve drømmejobben for mange, så her får vi alltid en lang rekke gode søkere, sier Veisetaune.

I tillegg til oppgaver internt i Statskog, utfører Fjelltjenesten store oppdrag for Statens naturoppsyn og Landbruks- og matdepartementet. I tillegg leveres tjenester til forskning, direktorat, statsforvaltere, kommuner, kraftlag, grunneierlag og en rekke andre.

Statskog skal drive bærekraftig forvaltning av statens skog- og fjelleiendommer. Arealet utgjør til sammen 58 millioner dekar.

Hovedarbeidsoppgavene i stillingene i Sør- og Midt-Norge vil være generelt tilsyn på statens grunn, naturoppsyn og veiledning innenfor jakt- og fiske, tilrettelegging for friluftsliv og tilsyn og vedlikehold av Statskogs åpne hytter og utleiehytter. Styrkingen gir samtidig mulighet til ytterligere tilsyn og oppfølging med en rekke skogsdrifter og skogsbilveger. Det vil også være aktuelt med registreringsarbeid knyttet til artsforvaltning og eiendomsforvaltning.

+ Mot sluttbehandling for Coop Extra Gjøsvika

I planutvalgsmøtet på torsdag vil detaljreguleringsplanen for Havsjøveien 3-5 Coop Extra Gjøsvika behandles før den sluttbehandles i kommunestyret 4. februar.

Detaljreguleringsplanen for Coop Extra Gjøsvika har vært oppe i planutvalg første gang  22. august 2019 og nærmer nå seg endelig sluttbehandling i kommunestyret den 4. februar. 

Norconsult avdeling Os har vært plankonsulent for Coop Midt-Norge i prosessen frem mot endelig vedtak. Reguleringsplanen skal legge til rette for etablering av en Coop Extra butikk på 1800 kvadratmeter på den 31 dekar store tomten. 

Årsaken til at området detaljreguleres på denne måten er at er Havsjøveien 3-5 er avsatt til avsatt til industri  i kommunedelplan for Røros sentrum, mens Coop Midt-Norge ønsker å drive forretningsvirksomhet på tomta.

Planen har vært ute på høring i to måneder fra 21. august til 21. oktober.  I samme periode ble forslaget sendt regionale myndigheter, berørte grunneiere, kommunens tjenesteområder med flere til uttalelse.  Det kom inn totalt ni uttalelser. Av disse var det en innsigelse fra Bane Nor som gikk på sikkerheten langs jernbanelinja. Dette ble løst med å ta inn en bestemmelse på at man skal oppføre et gjerde 1,8 meter mellom jernbanen og den nye butikken. 

Enklere hverdag

I saksutredningen pekes det på at etablering av en dagligvarebutikk vil være en stor fordel for beboerne i Gjøsvika.

– Etablering av forretning i gangavstand til et såpass stort bo- og fritidsboligområde som Gjøsvika er vil kunne gi området preg av mer nærsenter med flere funksjoner som gir redusert bilbruk. Det vil kunne gi mer attraktive bolig- og fritidsboligtomter ved at nærheten til daglige funksjoner blir bedre og man er mindre avhengig av biltransport, heter det i sakspapirene.

Hvilken løsning man velger for å sikre de myke trafikantene er enda ikke bestemt. Illustrasjon: Skjermbilde fra sakspapirene.

Trafikale utfordringer

Et problem som imidlertid enda ikke er løst i planarbeidet er hvordan man skal sikre myke trafikanter en trygg overgang fra Gjøsvika over den sterkt trafikkerte Havsjøveien. Her viser kommunedirektøren til at det er opp til veieier Trøndelag fylkeskommune og Statens Vegvesen for hvilken løsning man ender opp med.

– Kommunedirektøren mener det til syvende og sist må være vegeeier og sektormyndighet med spesialkompetanse innen trafikksikkerhet som må gi sine innspill og vurderinger rundt hvilken løsning man bør gå for for å få et trafikksikkert krysningspunkt for myke trafikanter, heter det i sakspapirene. 

Mange politikere måtte gå noen ekstra runder med seg selv for å si ja til å etablere ny stor handelsvirksomhet utenfor Røros Sentrum. Spørsmålet er om det er godt nok for politikerne i kommunestyret at man ikke har en konkret løsning på bordet som sikrer de myke trafikantene før man vedtar reguleringsplanen.

+ Kjempebolig under bygging

I Gjertrudgjellan er det i ferd med på komme opp en svært stor og moderne enebolig. Huset har en grunnflate på 250 kvadratmeter, og når det står ferdig, skal det være et nullutslippshus. På taket legges takstener som produserer elektrisitet, og det borres etter grunnvarme.

Det er Byggmester Ivar Näs som står for byggingen, og det er det største bolighuset firmaet har bygd så langt. Firmaet har brukt noen år på realisere dette byggeprosjektet.

Ivar Näs intervjuet av Tore Østby

Huset bygges i vinter, og skal stå ferdig i løpet av sommeren.