Domus teaser

Dag: 28. desember 2020

+ Brudgomsvotter fra 1772

av

De eldste strikkevottene som med sikkerhet kan dateres i Rørosmuseet sin samling, er et par brudgomsvotter fra 1772. Vottene er glattstrikka av blått ullgarn med mønster brodert i kjedesting. Mansjettene har flerfarga sydd flossekant med trekantmønster og små grønne dusker sydd på i hver side. En liten rød dusk sydd på like over den broderte sikksakk-kanten på håndbaken. På venstre vott er initialene O I S R brodert inn med kjedesting. På høyre vott står årstallet 1772.

Rådgiver ved Rørosmuseet, Toril Ormhaug forteller at initialene O I S R skal stå for Ole JenSen Røros. (I kunne bli brukt der vi i dag bruker J), og vottene skal være brukt som brudgomsvotter.

Ole Jensen Røros (1732-1804) var fra Maglivollen på Glåmos og ble i 1772 gift med Johanna Jonsdatter Hjulmager (1745-1838). I kirkeboka fra 1772 står det at paret ble trolovet 3. mai og «copulerede» (copulere [latin] = ektevie) den 21.juni.

– Det kan kanskje virke litt rart at brudgommen hadde solide ull bladvotter når han giftet seg i juni, men de er i alle fall knyttet til ekteskapsinngåelsen. Det kan kanskje også ha vært en forlovelses-/bryllupsgave. En viss slitasje kan sees i håndflata på vottene, så de ble temmelig sikkert brukt som stasvotter også ved senere anledninger, sier Toril.

Digitalmuseum

Det er to bilder og litt informasjon om vottene på digitaltmuseum.no. Der står det blant annet at lengden på vottene er 27 cm, og at de på dialekt ble kalt brurgomsvotta.

Bok

Brudgomsvottene fra Røros har også blitt omtalt i Nina Granlund Sæther sin bok «Votter». I boken finner man oppskrifter på 43 votter, fra hele Norge, som forfatteren har rekonstruert fra historiske kilder eller designet selv med inspirasjon fra norsk strikkehistorie.  

Foto: Rørosmuseet

+ Jesusbarnet er stjålet

av

Natt til i dag har Jesusbarnet forsvunnet fra julekrybben utenfor Røros kirke. Røros menighetsråd har satt opp en stall med Maria og Josef ved julekrybben med Jesusbarnet. Dette er gjort for å skape en fin ramme for de som besøker kirkegården i jula, som et lite plaster på såret for at julegudstjenestene på julaften ble avlyst på grunn av Covid 19. Sokneprest Harald Hauge vil gjerne ha folket med seg for å spore jesusbarnet.

– En tom grav i påsken kan være et fint symbol, men ei tom krybbe i julehøytida er bare trist. Dersom noen har sett Jesus(!) eller har tips om hvor han kan være, må de gjerne ta kontakt, sier Harald Hauge.

Her er reportasjen Rørosnytt lagde da stallen og krybba med Jesusbarnet kom på plass.

Sett i ettertid, er det kanskje på sin plass at det ikke var bare vise menn som kom til stallen denne gangen.

+ Felles hemmelig ingrediens

av

I julen er det mange som har lemse på kakefatet. To som møttes til felles lemsebaking før jul er Anita Holmberg Sivertsgård og Gunveig Klemmetvold Harsjøen. De to hadde sammenfallende lemseoppskrifter.

– Det er greit å være to når du skal bake lemse. En steker og en kjevler, sier Anita Holmberg Sivertsgård.

De bruker to oppskrifter som ligner på hverandre. Anita og Gunveig fant ut at de hadde en felles hemmelig ingrediens, som egentlig ikke er vanlig i ei lemseoppskrift.

– Vi lo nå litt godt da vi fant ut av det. Slik ble det lemseprat med oss. Det er egentlig det som gjorde at vi skal se hvordan oppskriftene våre er. Da Rørosnytt var på besøk var det Anita sin oppskrift som ble brukt.

Det er den felles hemmelige ingrediensen som førte dem sammen. Anita har ikke hørt om noen andre som bruker dette i lemseoppskriften sin, det har heller ikke Gunveig. Men de to vil ikke røpe hva den hemmelige ingrediensen er. De er enige om at den er gørr-hemmelig.

– Det var litt snedig og artut, for jeg sitter med ei oppskrift som kommer fra Ålen, og Gunveig sitter med sin, som hun har fra sin mor, men hun har gjort om den litt. Det var egentlig ingen av oss som visste at det var noen andre som hadde dette oppi deigen, sier Anita.

Begge lemseblakerne har vært med å bakt siden de var barn. Gunveig har bakt lemse siden hun var 10 år gammel. Anita minnes at hun bakte i Ålen. Hun sto på en krakk og bakte med små barnekjevler.

Månen

Månen er magisk for Gunveig og Anita. Månen er viktig når det skal bakes lemse til jul, den må vokse opp igjen fra halvmåne til fullmåne.

-All bakst blir bedre når man baker på vekst. Gjærdeigen hever finere, og blir finere stekt. Vi tror på dette vi, sier Gunveig og Anita.

Lemsebaker Anita Holmberg Sivertsgård. Foto: Tove Østby

+ Undersøker voldshendelse

av

Natt til søndag ble en person kjørt til legevakt med mindre skader etter en voldshendelse i et boligfelt på Røros. Røros lensmannskonor opplyser at det skal ha kommet til håndgemeng der flere personer var involvert. Politiet undersøker saken, for å få klarlagt hendelsesforløpet. Det er ikke avklart om det vil bli opprettet sak etter dette.

Bortsett fra denne hendelsen, har det vært ei svært rolig julehelg for politiet.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.