+ Skogheim 110 år

Skogheim i Djupsjølia har 110-årsjubileum i 2020. Huset ble satt opp av Djupsjølia Ungdomslag, som var blitt stiftet noen år tidligere. Skogheim ble innviet 17. juli 1910. I følge en kontrakt mellom ungdomslaget og Peder Jensen Haanæs, eieren av Matisvollen østre i Djupsjølia, skulle laget få ha lokalet stående på den nevnte eiendommen så lenge bygningen var i lagets eie. Trolig startet byggingen av Skogheim våren eller sommeren 1909. Skogheim har nok fått navnet sitt på grunn av den flotte bjørkeskogen utenfor lokalet.

Lag- og foreninger

På begynnelsen av 1900-tallet var det et rikt lag- og foreningsliv i Djupsjølia. Fortsatt finnes en del av protokollene og bøkene fra den tiden. Mye av det sosiale livet de hadde foregikk kanskje i Skogheim.

– Det har sikkert vært mang en pokerkveld, og mange forskjellige arrangement her, sier Frode Bukkvoll, som er leder for Djupsjølia Ungdomslag.

Ombygging

Skogheim startet med ei tømmerkasse med et lite kjøkken til. I 2005 var det en større ombygging. Da ble det bygd på med flere toalett, en større gang og inngangsparti, og en sal i tillegg. Dette gjorde huset litt mer anvennlig i bruk. Det var ganske sild i tønne, særlig på påskefesten, med kun tømmerkassen. I dag er det bordsetting til 120 personer, når det ikke er koronarestriksjoner.

Det var spart opp en god del midler på forhånd til ombyggingen, i tillegg fikk ungdomslaget en del spillemidler. Djupsjølia Ungdomslag er ikke et lag som er tynget i gjeld. Forsikring og strøm er de største kostnadene med huset. Medlemskontigenten er en viktig bidragsyter til laget.

– Det er en trivelig kontigent som mange velger å støtte. Det kommer veldig godt med, sier Frode. Huset blir også leid ut en del, til blant annet bursdager, konfirmasjoner og bryllup.

– Vi prøver å holde bygget mest mulig oppdatert, for å gjøre det mest mulig attraktivt for utleie, sier Frode. Neste prosjekt er oppdatering av kjøkkenet. Der det skal inn en stimovn. Det planlegger også å få på plass Wifi.

Under utbyggen ble en original tømmervegg tatt frem igjen. Før var dette en yttervegg. Den solbrente ytterveggen passer fint inn i bygget.

Scene

I Skogheim er det ei scene. Det er orginalscena som er i huset fortsatt. Det var forestillinger før i tiden også. Det er mindre dans på lokalet med musikk nå enn før, men det er greit å ha ei scene i ulike sammenhenger.

I fjor ble det kjøpt inn utstyr til kinovisning. Blant annet en projektor og et stor lerret, som også kan brukes til møtevirksomhet. Det er koblet på et lydanlegg som ungdomslaget har fått tak i tidligere. Første bygdekinoen var i november/desember i fjor. Da ble det vist en julefilm, og servert grøt en fredags ettermiddag. Det var populært. Frode tror at det er noe som det kan blir mer av, og hadde det ikke vært for koronasituasjonen så hadde det helt sikkert blitt kino og grøt i år også.

– Det krever ikke alt for mye å arrangere, men samtidig en fin måte å få til å samles, sier Bukkvoll.

Ungdomslaget

Det er Djupsjølia Ungdomslag som eier og driver Skogheim. Ungdomslaget har to faste arrangement for året. Gaukrenn på skjærtorsdag. Da er det forskjellige løyper utenfor huset, på ski, med spørsmål, på idealtid. I tillegg er det salg av middag. På kvelden er det premieutdeling. Tidligere var dette en fest med livemusikk. Musikken blir forholdsvis dyr, og det er færre folk som går ut. Derfor satt ikke ungdomslaget igjen med mye i kassa. For noen år siden gikk de over til quiz på kvelden. Det var suksess, så det har de fortsatt med. Frode tror at det kommer de til å forsette med også. Det er ikke så store kostnader til quiz-kvelden. I tillegg går det an å snakke litt sammen underveis, med høg musikk er det ikke så lett å kommunisere. Skjærtorsdag er den viktigste dagen ungdomslaget har for å få inntekter til å drifte huset.

Juletrefest

Sjette juledag pleier det å være god gammeldags juletrefest i Skogheim. Det er en tradisjon som har vært veldig, veldig lenge. Det har gått litt i bølgedaler, men de siste årene har det vært sild i tønne og full brakke. Rundt 120 – 130 personer har deltatt.

Da er det juletre i Skogheim. Det blir spilt julesanger og gang rundt juletreet. De som bor i bygda har med litt mat hver på et fat, og det blir servert varm kakao. I tillegg er det åresalg med premier, og nissen pleier å dukke opp. Det er mange barnefamilier som har deltatt de siste årene. Dessverre må nok juletrefesten utgå i år på grunn av koronapandemien.

skriftlige materialer

Det finnes en del skriftlige materialer fra den første tiden til Skogheim. Dugnadsinnsats, timer og investeringer er godt dokumentert. Historier finnes også nedskrevet.

Det er stor forskjell på innbyggerantallet da huset ble satt opp og i dag. I en folketelling først på 1900-tallet var det 27 aktive bruk i Djupsjølia, og det var 146 innbyggere. I dag er det en plass det er gårdsdrift, og det er 60 – 70 fastboende. Det er blitt en del hytter i bygda. I noen helger, og høytider kommer bygda opp i det samme antall personer som det var i starten på 1900-tallet.

– Jeg hadde gjerne sett at det hadde tatt seg litt opp på den fastboende fronten også. Det kreves litt for å drive hus og forening også. Det er viktig med litt påfyll der også, sier Frode.

Bygda Djupsjølia strekker seg mellom Brorvollen, ca 4 kilometer nordøst for Røros, og Trønnesvollen, som ligger ca 6 kilometer lengre nordøst. Midt i bygda ligger Djupsjøen, 705 meter over havet. De eldste gårdene ble ryddet kort tid etter verkets oppstart i 1644, men flere av dem hadde nok tidligere vært setervoller under gårder i Ålen. 

På ungdomslagets årsmøte i januar 1911 ble det enstemmig vedtatt: ”Love For Ungdoms lokalet Skogheim Dybsjølien”. I §§ 3 og 4 kan vi lese følgende: ”Berusende drikke tillades ikke at nydes indens lokalets vegger. Personer der er berusede og fører ærekrenkende og uhøvelig tale, eller i det heletaget foretager sig noget som folk kan stødes eller tage forargelse af, skal bringes til ro eller fjernes fra Lokalet om fornødiges.”, ”Kortspil, naar dette henlegges til galeriet og ikke skjer paa optrakkeri, samt medfører usømmelig tale og banden, tillades først efter møderne.”

Kilder: Intervju med leder for Djupsjølia Ungdomslag, Frode Bukkvoll, og Magnus Nilssen Borgos sin artikkel «”Fremad, det er vort løsen” – Foreningsaktivitet i fjellbygda Djupsjølia først på 1900-tallet.

Her er noen glimt fra Skogheim:

Skogheim anno 1910. Foto: Privat
Skogheim pyntet til selskap. Foto: Privat
Juletrefest i Skogheim. Foto: Privat
Gaukrenn. Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

+ Ny julesang

Hassix, bestående av Hans Prøsch og Lars Lien har laget en glad og dansbar julesang. De håper den kan sette julestemninga og få godfoten til å gå i de tusen hjem i år. Låta er skrevet av Hans Prøsch og produsert av Lars Lien.

«Tomten» er en hyllest til julenissen som ønsker å rive seg løs fra julestrias tjas, mas, jag og fjas. Han føler at også han fortjener å kose seg litt inn mot julekvelden.

Hassix har valgt å skrive og framføre låta på svensk, da både Hans og Lars har vokst opp rett ved grensa og har en forkjærlighet for språket. Derfor føltes det helt riktig å lage en skikkelig julelåt på svensk.

+ I rute med pakkene

I desember i år har Posten Røros håndtert flere pakker enn noen gang tidligere. Enda flere enn tidligere har valgt å sende julegavene med posten, i stedet for å utsette seg selv og andre for smittefare ved å kjøre rundt med julegaver. Dette kommer i tillegg til stor vekst i netthandelen. Posten har også fått merke at flere aktører på Røros har satset på nett og sender mye varer.

– Det har vært et snodig år med 40% økning i pakkemengden. Det er i desember det har tatt helt av, og spesielt etter Black Friday var det mye, sier Stig Kokkvoll.

Røros har fire brevruter og en avisrute. Stig Kokkvoll har ansvaret for tre tidligere postomdelingsdistrikt i Røros Støren og Oppdal. Han leder et lag med 20 medarbeidere.

Mange pakker klare for henting i pakkehylla på postkontoret i Rema Røros. Foto: Tore Østby

+ Prisøkning for de som reiser ofte

Trøndelag fylkeskommune har vedtatt årlig prisjustering for kollektivtrafikken, og prisendringen for buss, trikk og hurtigbåt trer i kraft fra mandag 4. januar 2021. Prisjusteringen medfører ingen endring for enkeltbilletter og 24-timers billetter for buss og trikk, mens prisene på 24-timersbillett, 7-dagersbillett, 30-dagersbillett og 180-dagersbillett øker.

I sum vil prisøkningen gi 1,6% mer i billettinntekter om passasjertallene ikke endrer seg. Økningen tilsvarer i følge en pressemelding forventet økning i konsumprisindeksen.

Den årlige prisøkningen gjennomføres for å dekke inn de kostnadene kollektivtrafikken får som resultat av prisøkningen på tjenester ellers i samfunnet. Billettinntektene går i sin helhet tilbake til kollektivtilbudet i Trøndelag, heter det i pressemeldingen

+ Utforkjøring ved Gullikstad

En personbil har kjørt av veien ved Gullikstad og ligger ute i grøfta. Det ser ut til at bilen har kommet for langt ut til siden trolig på grunn av sporete og glatt vei. Det er etter det Rørosnytt kjenner til ikke snakk om personskade. Biler som har stoppet på stedet gjør at veien er sperret i den ene kjøreretningen. Biler dirigeres av privatpersoner forbi på ulykkesstedet.

+ Åpnet for 24 meters modulvogntog på fv 30

Fra og med mandag denne uken kan du risikere å møte på modulvogntog på 24 meters lengde både på fylkesvei 30 og fylkesvei 31.

Omleggingen av regelverket er ifølge samferdselsminister Knut Arild Hareide grunngitt med kostnadseffektivitet og miljøhensyn.

– Vi ønsker å legge til rette for næringstransporten i hele landet. Når vi nå åpner opp noen flere veier for modulvogntog, kan det bli færre lastebiler på veiene. Det gir bedre muligheter for kostnadseffektiv transport for næringslivet, og det er bra for miljøet. Statens vegvesen har jobbet tett med fylkeskommunene og kommunene, og lyttet til innspillene fra høringen, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide i en pressemelding .

Dette gjelder veistrekninger der det allerede er åpnet opp for tømmervogntog på 24 meter. Samtidig får fylkene og kommunene ansvaret for å bestemme hvilke slike strekninger på fylkes- og kommunale veier som skal åpnes for modulvogntog.

– De veiene som åpnes for modulvogntog i dag, er de fleste riksveier som allerede er åpnet for 24 meter tømmervogntog, også noe fylkesvei og kommunal vei er åpnet, hvilke det er, følger av veilistene. Fylkeskommuner og kommuner har myndighet til å tillate, evt. forby slike modulvogntog på sitt vegnett. Samtidig har fylkeskommunene og kommunene nå mulighet til å gjøre en omfattende jobb i å vurdere om flere veier kan åpnes. Det kan de gjøre i forbindelse med den neste revideringen av veilistene, som neste gang skjer i april, sier seniorrådgiver i Samferdselsdepartementet Tor Livius Midtbø til Rørosnytt.

Fylkene og kommunene bestemmer selv

Statens vegvesen så på muligheten for å åpne opp for modulvogntog modell 1 og 2 og 24-metersvogntog på alle veier der det i dag er tillat for 24 m tømmervogntog.

Høringsinnspillene har vært delte. Bransjen ønsker å åpne opp for modulvogntog både på riks, fylkes- og kommunale veier. Fylkeskommunene og kommuner frykter blant annet økte vedlikeholdskostnader på deres veier.

Derfor legger Statens vegvesen til rette for at fylkeskommunene og kommunene kan bestemme hvilke strekninger som skal åpnes opp for modulvogntog på fylkes- og kommunale veier.

– Det er naturlig at fylkeskommunene og kommunene bestemmer over sine egne veier. Vi har åpnet opp for modulvogntog på de fleste riksveier, som er statens ansvar. Vi håper at fylkeskommunene vil benytte perioden fram til veilistene blir oppdatert i april 2021, til å gjøre en omfattende jobb med å finne ut hvilke strekninger som kan åpnes for modulvogntog, sier samferdselsministeren.

Endringene tredde i kraft mandag 21. desember 2020.