Dag: 8. desember 2020

+ Forlag med røtter fra Falkberget

av

Hver år før jul, gir Fjellheimen Forlag ut «Jul i Fjellheimen». I år kom den 48. utgaven. Fjellheimen Forlag ble opprinnelig startet av Johan Falkberget. Forlagsvirksomheten lå nede tidsrommet 1970-1993 før Aage Aas, Tor Inge Mølmann og Johannes Sundt gjenreiste Fjellheimen Forlag i 1994. Samme år kom den 22. årgangen av Jul i Fjellheimen. Slik har det fortsatt hvert år siden. Tor Enget kom inn i forlaget i 2015.

Johan Falkberget startet forlaget i 1949. Falkberget var mer medarbeider enn driver. De var fem – seks stykker som stod for forlaget. Blant annet Aage sin onkel, Lars Aas. En av hensikten til Falkberget var at han skulle hjelp skribenter som ikke ble tatt opp av Gyldendal og de store forlagene.

I dag er det Aage Aas, Tor Inge Mølmann og Tor Enget som driver forlaget. I tiden etter at dagens drivere tok over har det blitt gitt ut over 30 lokale bøker. Blant annet bibliografien til Hans Svenne om Falkberget. I tillegg har forlaget vært distributør av bøker, som Kølbrennerboka til Asbjørn Ryen. Svartvik-boka er ei populær bok som forlaget har gitt ut. Det er få bøker som går med overskudd, eller som kommer i balanse. De fleste bøkene hadde ikke kommet ut uten sponsorer. Eller uten Fjellheimen Forlag.

– Det har mye å bety at det eksisterer lokale forlag. Må være så innbilsk å tru at flere av desse bøkene aldri hadde sett dagens lys dersom det ikke hadde vært for lokalt forlag. Vi håper at yngre krefter viderefører forlagsvirksomhet på Røros, sier Tor Inge Mølmann. Det er nesten bare lokale bøker for Fjellheimen forlag har gitt ut. Bøker med tilknytning til Rørosregionen.

Seterboka er også ei populær bok. Den er trykt opp igjen et par ganger. Men det har hendt flere ganger at forlaget har forregnet seg, og trodd at avsetningen skulle bli større enn den ble. Når ei bok har vært nesten utsolgt, har det blitt trygt opp flere bøker, som de også har forregnet seg på. Markedet var mer mettet enn man trodde.

Tor Enget tror at de som er interesserte i lokal litteratur, de kjøper bøker uansett. Dette er ikke noe som de kan lese på nett.

Første bokutgivelse

I oktober 1950 kom forlaget med sin første bokutgivelse, et nytt opplag i ett bind av de to fortellingene Tater-Erik (1910) og Erika (1911) av Jens Trøan (1883-1911). Johan Falkberget skrev i anledning nyutgivelsen:

Jens Trøan fikk sin åndsdåp av Bjørnsons ungdomsbøker og Jakob Breda Bulls folkelivsbilder og mottok senere sterke inntrykk fra romantikkens tilbakevenden kring århundreskiftet.

Tater-Erik og fjellbondens datter Ragnhild Gullikstads kjærlighetshistorie er lyrisk beveget, stemningsrik og spennende som en hektisk fransk elskovsnovelle. Det påståes – uten at det egentlig kan føres bevis for det – at skildringen støtter seg til en selvoppleving i dikterens ungdom. 

Tater-Erik og Erika fikk, da de kom ut for snaut en mannsalder siden, en strålende mottagelse i pressen, men så innhentet døden den lovende dikter. Han gikk bort to uker før Erika forelå.

Jens Trøan var lærer i sin heimbygd. På fedrenegården Trøan i det gamle Røros Landsogn har fjellfolket reist ham en bauta.

Røroskalenderen

Fra 1995 har forlaget gitt ut Røroskalenderen hvert år. Men ikke i år. Det er liten interesse for kalenderen blant de yngre. Det er mistanke om at interessen for papirutgaven jamt over er dårligere når det gjelder bøker også blant unge. Forlaget har ingen nye bokprosjekt på gang nå. Det er første gangen de ikke har noe bokprosjekt gående.

– Selv om mange av bøkene, kanskje spesielt Falkberget-biblioografien, er for et smalt publikum, så er den veldig viktig da for de som er Falkberget interessert og som forsker på Falkberget, sier Tor. Det er et livsverk, når man har holdt på i 45 år og samlet. Det er helt grunnleggende for de som skal forske i Falkberget for ettertiden, legger Tor Inge til.

Jul i Fjellheimen

Juleheftet Jul i Fjellheimen ble populært. Bladet hadde lesere i hele fjellregionen og kom ut hvert år i perioden 1949-1969, i alt 21 årganger. Det fikk snart en fast stamme av dyktige skribenter og illustratører.

– Det har sin verdi. Det er mange som vil ha det til jul, sier Tor. I årets blad har han skrevet om skiskyting i Øversjødalen. Det startet de med tidlig, kanskje var de aller først i hele landet. Det første bildet fra et individuelt skiskytterrenn i Øversjødalen er fra sesongen 1929/30. Det er mange Norgesmesterskap med ski og børse i bygda. Storhetstiden var fra slutten på 1950-tallet og hele 60 og 70-tallet. Det kom en ny bølge rundt 80 og 90-tallet.

I årgang nr. 1 av Jul i Fjellheimen møtte leserne Johan Falkberget, Petra Torske, Konrad Oudenstad, Chr. Lodgaard, Jon Kværneng, Georg Granberg, Arne Skjølsvold, Kristian Dahle, Einar Døhl, Abraham Sandnes, Magnus Hamlander, Otto Bernhard Prytz, Jens Halstein, John Myhren, Anders Bækken, Sigmund Stafne, Jens Tyvold, Steinar Flaten, Anders Bjørgård, Reidar Solli, Reidar Ryen, Johan Wesselvold og Liv Lodgaard.

Det første året kom juleheftet ut i 3.000 eksemplarer. Allerede året etter hadde opplaget steget til 5.000 før det økte til 7.500 i toppåra 1954-1956. Så begynte nedgangen. Opplaget i dag er 1200 stk. Juleheftet kostet kr. 2.- de ti første åra. Fra midten av 1960 tallet måtte leseren betale kr. 3.50 for Jul i Fjellheimen.

Til Jul i Fjellheimen er de avhengige av å ha andre som bidrar som skribenter. Det er mange som sitter på god lokalhistorie. Årets blad har fått mange gode tilbakemeldinger. Det var mer julefortellinger i bladet i den første perioden til bladet. Falkberget får som regel plass i Jul i Fjellheimen.

Veien videre

Driverne av Fjellheimen Forlag i dag har et ønske om å finne noen som kan føre forlaget videre. De har vært i kontakt med noen aktuelle, men de er ikke kommet til noe endelig resultat.

– Er det noen som er interessert så kan de ta kontakt, sier driverne.

Fjellheimen Forlag ble stiftet av Johan Falkberget, Sigmund Stafne, Olav Kvikne, Kåre Prytz og Lars Aas. Det konstituerende møtet fant sted 14. oktober 1949. Senere kom også Per Aas med i redaksjonen.

+ Håper det dukker opp flere pakker

av

Ved siden av trappa ned til Elon og Princess, og minibanken, står et juletre og en nisse og venter på pakker. Gavene skal deles ut til de som trenger det mest. Mellom letingen etter gaver til de som har alt, er det mulig å finne gaver til det som trenger alt. Innsamlingen av gaver et et samarbeid mellom flyktningetjenesten Røros, Frivillighetssentralen og NAV.

I pandemiens år har det ikke kommet inn like mange pakker som tidligere år. I 2018 var givergleden stor. Over 550 gaver ble delt ut til 90 barn og 80 voksne i Røros, Os og Holtålen. Foreløpig er det litt skrint ved årets tre. Jo Inge Indset håper på mange pakker de siste dagene innsamlingsaksjonen varer.

Jo Inge Indset intervjuet av Tore Østby

+ Befaring før spleiselag

av

Hallgeir Grøntvedt (Sp) leder i komite for veg på Fylkestinget var på befaring langs Falunveien i dag sammen med representanter for politisk ledelse og administrasjonen.

Utgangspunktet for besøket til Grøntvedt er muligheten kommunen og fylkeskommunen har til å finne løsninger for fotgjengere langs den tungt trafikkerte Falunveien.

– Vi har funnet en del midler i budsjettet for neste år i fylkeskommunen til å spesielt sikre situasjonen for de myke trafikantene i fylket. En del av disse pengene kan gå til gang og sykkelvei her på Røros, sier Grøntvedt som ikke hadde noen konkrete tall å komme med enda.  

Blant de tiltakene kommunen og fylkeskommunen ser på er fotgjengerbru over Hyttelva ved den eksisterende brua ved Sjøbakken og gangvei langs Falunveien fra snødeponiet til Sjøbakken. 

Kommunen fikk nettopp dispensasjon fra fylkeskommunen i henhold til kulturminneloven om å etablere gang og sykkelvei med asfalt fra Rema og opp til krysset ved Småseterveien. Den såkalte fase en av utbyggingen. Nå gjenstår det å prosjektere den siste delen opp til Sjøbakken. Hvordan det blir er ennå ikke helt klart og var en del av formålet for befaringen i dag. 

Riksantikvaren stoppet muligheten til å ha gang og sykkelvei langs Falunveien opp til Sjøbakken på grunn av hensynet til Verdensarven i Småsetran. Dermed ble det lagt frem et kompromissforslag fra kommunen der gangveien for fotgjengerne følger allerede uformelle ruter og beveger seg vekk fra Falunveien opp til snødeponiet. 

Problemet med denne kompromissløsningen er imidlertid at den ikke garanterer fremkommeligheten for rullestolbrukere og brukere med gåstol siden det er snakk om grus som underlag. Dermed blir ikke løsningen for fotgjengerne universelt utformet. Det vil også være en omvei for fotgjengere som kan føre til at enkelte fortsetter å gå langs Falunveien til tross for en sikker trasé eksisterer. 

Neste etappe i sagaen og forhåpentlig den siste, blir spørsmålet om gang og sykkelvei langs An-Magrittveien. Med den på plass får man en trygg ferdselsåre for fotgjengere rundt hele Røros. 

Ingen kjent smitte på Røros

av

Pressemelding fra Røros kommune

En besøkende som var på Røros i helga har i dag testet positivt på covid-19. Personen er nå i Oslo, og smittesporing gjøres av Oslo kommune i henhold til rutinene for smittesporing, og i dialog med FHI. Den smittede har ikke hatt noen nærkontakter i Røros. Det er per i dag ingen kjent smitte i vår kommune.

Smittesporingssystemene benyttes, og personer som har oppholdt seg på steder der den smittede har vært, blir nå kontaktet.

Vi tar noen ekstra forholdsregler på Røros, og tester ansatte som har vært på jobb der den smittede har vært.

Julebyen Røros får besøk før jul

Røros er et kjent og populært reisemål før jul, og vi vet at mange legger turen hit – også uten julemarked. Derfor har overnattingsbedrifter, serveringssteder, handelsstand og Visit Røros jobbet for å legge til rette for “Jul på Røros”, i tett samarbeid med kommunen.

“Jul på Røros” er et godt tiltak for å håndtere en situasjon med tilreisende som vi vet vil komme hit uansett. Kriseledelsen synes det er gjort et veldig godt arbeid, og vi har en løpende dialog med Visit Røros. Dette forarbeidet gjør at vi er tryggere nå, enn om vi ikke hadde gjort noe.

Vi følger de nasjonale rådene på Røros

Vi fortsetter å følge de nasjonale rådene, og holder samfunnet i gang.

  • Vask hender, og bruk håndsprit
  • Hold avstand
  • Bli hjemme hvis du er syk
  • Test deg hvis du har symptomer

Butikkene i Røros har utvida åpningstider, slik at vi kan unngå trengsel i butikken. Vi oppfordrer hver enkelt til å bruke hele området og alle tider på dagen.

+ «Olav» tilbake på Røros

av

Den gruvelagrede akevitten “Olav” fra Atlungstad Brenneri på Stange kommer til Vinmonopolet på Røros denne uken.

Akevitten har vært lagret i Olavsgruva i tett på to år og ble hentet ut tidligere i høst. Vinmonopolet på Røros har bestilt opp brorparten av produksjonen sier daglig leder for Atlungstad Brenneri Romain Jourdan.

– Vinmonopolet på Røros har bestilt litt over 1000 flasker (av 1332), så det blir forhåpentlig nok til alle, sier Jourdan til Rørosnytt.

Atlungstad samarbeider med Røros Bryggeri- og Mineralvannfabrikk om salg og produksjon av denne akevitten. Akevitten “Olav” fører seg inn i rekken av småskala serier med akevitt som brenneriet på Stange har gitt ut.

Etiketten er designet av Røros Bryggeri- og Mineralvannsfabrikk. Foto: Atlungstad Brenneri.

Årsaken til at akevitten ble lagret i Olavsgruva er at luftfuktigheten der er perfekt for å modne akevitt. Hvis det er for tørr luft fordamper vannet og man får for sterk blanding med for mye alkohol.

Er det riktig luftfuktighet som i gruva, så fordamper alkoholen raskere enn vannet og dermed får man et bedre resultat med den smaken man ønsker.

+ Smittesporing på Røros

av

En besøkende på Røros skal ha testet positivt på Covid 19 etter å ha kommet hjem fra turen til Røros. Minst en person som har oppholdt seg i et rom, der den smittede har oppholdt seg, skal ha blitt satt i karantene i påvente av svar på covid 19-test. Det er så langt ikke rapportert om nærkontakter på Røros, og det er heller ikke påvist noen smitte på Røros.

Smitten er påvist etter hjemkomst, og det er usikkert om vedkommende har vært smittebærer under oppholdet på Røros. Rørosnytt er heller ikke kjent med når den smittede var på Røros. Etter det Rørosnytt kjenner til, er Røros kommune informert om smittesporingen som er satt i gang for kort tid siden.

Det har også tidligere vært smittesporing på Røros etter at personer som har testet positivt på Covid 19, har vært innom Røros i tiden før smitte ble oppdaget. Så langt har ikke disse sporingene vist noen smitte på Røros, utenom de to som testet positivt etter at en turbuss med flere smittede passasjerer stoppet her.

+ Toalettspørsmålet opp i fylkestinget

av

Guri Heggem (Sp) tar opp spørsmålet med toalettfasiliteter på langruter mellom Røros og Trondheim på neste fylkestingmøte. I interpellasjonen foreslår hun å beholde dagens ordning.

– Det finnes mennesker som av forskjellige grunner ikke føler seg trygg hvis en ikke har et toalett tilgjengelig. Skal disse da ikke få muligheten til å bruke et kollektivtilbud? Dette er fryktelig lite musikalsk.  Jeg stiller disse spørsmålene til fylkesordfører og foreslår at fylkestinget vedtar at toalett-tilbud er et krav som må oppfylles for å få kjøre langruter i fylket, sier Heggem til Rørosnytt.

AtB legger slik Rørosnytt kjenner saken, tre forskjellige faktorer til grunn for å foreslå å kutte ut toalett på langrutene sine. Sikkerhet, bagasjekapasitet og kostnader. I det skisserte forslaget fra AtB så kan konsekvensene være at bussen med passasjerene må sitte å vente mens den trengende gjør sitt fornødende. Slik Heggem ser det finnes det ikke finnes gode argument for å fjerne tilbudet om å ha toalett tilgjengelig på bussen.

– Det er ingen gode grunner for å fjerne dette tilbudet slik jeg ser det. Forslagene til løsning slik de er framlagt virker lite gjennomtenkte og stigmatiserende i verste fall. Tenk deg hvordan det oppleves for passasjerene og ikke minst den det gjelder hvis en buss må sitte og vente på noen som må gjøre et nødvendig ærend? Og hvor skal bussen stoppe mellom Røros og Støren? Legger hun til.

Fylkestinget har møte neste onsdag på Scandic Hell i Stjørdalen.

Boligtomter og Røros Tomteselskap AS

av

Leserinnlegg av Robert E. Veldhuis

I planutvalget torsdag i forrige uke behandlet vi et reguleringsplanprogram for Gjøsvika 5.

Røros Tomteselskap AS, 60% eid av Røros Kommune og 40% eid av Rørosbanken, ønsker å utarbeide en detaljreguleringsplan for boliger i Gjøssvika. Planen ble varslet tidligere i år og det har kommet inn en del uttalelser. Det viser seg bl.a. at grunneieren, Gjøsvika Sameie ikke ønsker å selge til Røros Tomteselskap AS. Jeg mente at planutvalget ikke kunne vedta forelagte planprogram siden Røros Tomteselskap AS ikke står som eier eller har blitt enig med grunneieren om kjøp. Resten av planutvalget syntes ikke det var problematisk. Jeg mener det må være en forutsetning at grunneier er positiv når planutvalget vedtar et reguleringsplanprogram fremmet av et privat selskap. Siden Røros Tomteselskap AS er organisert som et aksjeselskap må det konkurrere og behandles på lik linje med andre privateide selskap. Selv med Røros Kommune som majoritetseier i Røros Tomteselskap AS kan ikke selskapet bare ta seg til rette og bruke Røros Kommune som ‘brekkjern’ til å få en grunneier ned på knær! Det har jeg forsøkt å stoppe i planutvalget men fikk det dessverre ikke til.

Det fremheves at boligtomtsituasjonen er så prekær at ekspropriasjon ble nevnt som mulighet for å få realisert nevnt boligområdet. Det er helt feil i mine øyne. Jeg mente og mener at det finnes mange alternative områder hvor grunneier er positiv. Dette er et mye bedre utgangspunkt.

I planutvalgsmøte fikk jeg høre at Røros er den eneste kommunen i regionen/fylket med et delvis kommunalt eid boligselskap. Mange kommuner er misunnelige ble det tilføyd. Det som ikke ble formidlet er at Røros Kommune også er den eneste kommunen som sliter med mangel på boligtomter, en skulle nesten tro det har en sammenheng.

Til slutt mener jeg at vi ikke bør være så redd for boligområder litt lenger utenfor sentrumet og at det bygges fritidsboliger relativt sentrumsnært, om det er det folk vil ha.
Vi skal være en ‘JA’ kommune. JA til aktivitet er nemlig en JA til flere innbyggere!

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.