Dag: 6. november 2020

+ Inn i den Den norske UNESCO-kommisjonen

av

Odd Sletten er valgt inn i Den norsk UNESCO-kommisjonen for 2021 til 2024. Han er musemsdirektør ved Rørosmuseet (avdeling under MiST – Musea i Sør-Trøndelag). Det er knyttet både ære og prestisje, til å å få en plass i den regjeringsoppnevnte kommisjonen.

– UNESCOs mandat – å bidra til fred og sikkerhet gjennom samarbeid mellom nasjoner – har ikke blitt mindre aktuelt de siste årene. Ser fram til et spennende arbeid i de kommende fire årene sammen med de øvrige medlemmene i kommisjonen, skriver Odd Sletten på Facebook etter utnevnelsen.

Kommisjonen skal ledes av avdelingsdirektør i NHO og tidligere statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Rebekka Borsch. De andre medlemmene er Lill Tove Fredriksen, førsteamanuensis i samisk litteratur ved Institutt for språk og litteratur ved Universitet i Tromsø, Noregs arktiske universitet, Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret og professor ved Universitetet i Bergen, Alf Håkon Hoel, professor i havrett og -politikk ved Universitetet i Tromsø og forskar ved Havforskningsinstituttet, Isa Maline Isene, styreleiar i LNU, Bibi Fatima Musavi, student, journalist og medlem av Ungdommens ytringsfrihetsråd, Inger Elisabeth Måren, førsteamanuensis ved institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen og UNESCO Chair for bærekraftig arv og miljøforvaltning, Rune Ottosen, professor emeritus i journalistikk ved OsloMet og Dankert Vedeler, styreleiar for UNESCOs institutt for statistikk.

UNESCO-kommisjonen skal være rådgiver for norske myndigheter og bindeledd mellom sivilsamfunnet, ulike fagmiljø og regjeringa. Kommisjonen spiller en sentral rolle å synliggjøre UNESCO i Norge. Den nye kommisjonen har ti medlemer med bakgrunn fra ulike fagmiljø og sivil sektor er oppnevnt fra 2021-2024. Samansetningen av kommisjonen har geografisk hensyn og reflekterer UNESCO sine fire ansvarsområder: utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon.

– Kommisjonen og medlemmane er viktige ambassadørar for UNESCO sitt arbeid og verdiar, som er minst like viktig i dag som då organisasjonen vart oppretta. Eg er takksam for at Rebekka Borsch vil ta på seg leiarvervet, og er trygg på at ho vil gjere ein god jobb og fremje UNESCO sine verdiar i Noreg. Eg ser fram til kommisjonen sine initiativ og rådgjeving, seier kunnskaps og integreringsminister Guri Melby i ei pressemelding.

UNESCO er den einaste FN-organisasjonen som har konstitusjonsfestet at medlemslanda skal ha en nasjonal kommisjon. Noe av arbeidet med synliggjøring av UNESCO i Norge blir gjort gjennom at den norske UNESCO-kommisjonen forvalter ei tilskuddsordning for UNESCO-formål. I 2020 fikk til sammen 23 tiltak eller organisasjoner støtte til prosjekt som omhandler ytringsfrihet og pressefrihet, bærekraftig utvikling, immateriell kulturarv, verdensarv og dokumentarv eller demokratiutvikling.

UNESCO ble opprettet for 75 år siden. Den norske UNESCO-kommisjonen har siden 1946 vært et aktivt organ som fremmer organisasjonen sitt mål om å skape fred, trygghet og bekjempe fattigdom gjennom økt samarbeid på de fire pilarene utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon og informasjon. 

I alvorets time må vi stå sammen

av

Kronikk av Abid Q. Raja

Vi har blitt vant til en debatt om gjenåpning. Hva er det som står for tur, og når? Hva skal vi prioritere? Den debatten må vi legge på is, nå er det alvor og jeg har en klar beskjed til hele min sektor: nå må vi holde sammen. Oppfordringen om å holde seg hjemme er et slag for kultursektoren, men det viktigste grepet vi kan ta som samfunn. Vi skal fortsatt ha kulturtilbud, men innenfor de nye rammene.

Vi har hatt pandemien over oss lenge. Siden mars har den lagt begrensninger på kultur, frivillighet og idrett, og vi er blitt vant til å se på fotball foran nesten tomme tribuner, vi klarer å holde et sete imellom oss på konsert, teater og kino. Vi har fått det til, og det er svært få smittetilfeller som kan spores tilbake til kulturarrangementer. Heldigvis! Kultursektoren fortjener en stor takk for ansvarligheten som er vist under og etter arrangement. Samtidig ser vi at smittesituasjonen totalt sett betyr at vi må holde oss mer hjemme og omgås færrest mulig, for å stoppe smitten og lette arbeidet med smittesporing. Dessverre er ikke dette en pandemi som følger et gitt forløp, eller ser ut til å belønne oss for å være kreative rundt gjennomføring av arrangementer. Den rammer hardt og eksponentielt, og det eneste vi vet med sikkerhet at fungerer, er å holde avstand til andre.

Smittesituasjonen i Norge er svært alvorlig. Som samfunn står vi midt i en av vår tids store prøvelser, men som statsministeren sa på regjeringens pressekonferanse i dag: «Sammen kan vi snu den skumle utviklingen i smittetallene». Nå må hver og en av oss ta ansvar. Både for oss selv og andre. Det betyr at vi i en tid fremover må gjøre kloke vurderinger når vi bestemmer oss for hvilke aktiviteter vi deltar i, hvor vi beveger oss og hvem vi er med. Vi må forstå at dette ikke kun handler om en selv, men om oss. Det er mange som kommer fra det å bli smittet uten varige mén, men når situasjonen i samfunnet er som den er nå, handler det om solidaritet, medfølelse og ansvar for alle dem i samfunnet vårt som ikke tåler å bli smittet av koronaviruset. De er også oss, de er vi. Nå er det alvor, og det gjelder oss alle sammen.

For kultursektoren vil dagens oppfordringer få utslag, helt åpenbart, og det er en stor bekymring for meg. Kultur, idrett og frivillighet måtte stenge ned da pandemien kom til landet vårt, og er noen av samfunnsområdene som fortsatt har det tungt, uforutsigbart og veldig vanskelig i en tid der deres hovedgeskjeft, det å skape opplevelser for andre, kun kan foregå med strenge smittevernrutiner. Samtidig er vi i en helt annen situasjon nå enn vi var i for bare noen få måneder siden, vi har flere kraftfulle ordninger på plass som kan bidra til noe større grad av forutsigbarhet og trygghet for hele kulturlivet. Kompensasjonsordningene for kultur, frivillighet og idrett gjelder ut året, og stimuleringsordningen for kultur tar høyde for at arrangementer som har fått tilskudd likevel ikke lar seg gjennomføre som planlagt. La meg være helt tydelig på at regjeringen vil gjøre som vi har gjort under hele pandemiens varighet: følge godt med, lytte til sektoren og gjøre nødvendige tilpasninger for å hjelpe flest mulig gjennom krisen.

Det som er viktig nå er at vi ikke fokuserer på å se muligheter for å åpne mer enn hva helsemyndighetene oppfordrer til, eller å sette den ene opp mot den andre. Dette er ikke tiden for å peke på andre og hevde at man er forskjellsbehandlet. Selvsagt skal vi debattere hvordan vi møter pandemien, men nå er det meget viktig at vi kommer sammen i ønsket om å begrense smitten der vi bor og lever. Vi står i den mest alvorlige dugnaden mange av oss noensinne har stått i, og forhåpentligvis den siste vi trenger å stå i av denne sorten. Men det er nå vi må vise karakterstyrke, det er nå festtalene om samfunnets styrke og hva vi er laget av, må komme til uttrykk gjennom faktisk handling. Da er mitt ønske, og min oppfordring til kultursektoren og til deg som publikum at vi står sammen, gjennomfører dugnaden og holder ut. Det blir tungt, det er allerede vanskelig, men jeg tror og håper at det blir lettere hvis vi gjør det sammen – i solidaritet med hverandre. Jeg håper krafttaket vi nå må ta blir kortest mulig, men det er det den enkelte som kan bidra til. Jo flinkere vi er, desto mer kan vi presse smittetallene nedover, og gradvis fortsette veien tilbake mot normalisering.

Dersom alle følger disse reglene, så unngår vi en situasjon hvor vi vil måtte stenge ned ytterligere. 200 i saler med fastmonterte seter gjelder fortsatt, og i går var jeg på premieren av West Side Story på Chateau Neuf. Straks forestillingen var over ble publikum bedt om å bli sittende, og salen ble tømt én rad av gangen. Rundt omkring i landet gjennomføres arrangementer under ansvarlig ledelse, og med et ansvarlig publikum. Mitt ønske er at vi fortsetter med disse gode rutinene, og at kulturlivet fortsetter å gå foran med å vise hvordan man kan kombinere strengt smittevern med kulturopplevelser på ansvarlig vis. Derfor ligger det fast, mitt aktive grep om å dreie de økonomiske krisepakkene til kulturlivet over fra å kompensere det som aldri ble noe av, til å stimulere til faktiske arrangement og skape opplevelser for andre. Jeg står ved stimuleringsordningen for kulturlivet, slik at enda flere skal ha muligheten til å vurdere om og hvordan man kan gjennomføre sitt arrangement, fremfor å avlyse. Vi skal tilbake. Vi trenger kulturen og kulturen trenger oss. Men skal vi komme dit, må vi holde ut og holde sammen. Det er nå det gjelder.

+ Smittefri uke i Härjedalen

av

Tall fra Folkhelsomyndigheten i Sverige viser at vår nabokommune i Øst, Härjedalen, hadde en helt smittefri uke i uke 44. Dette skjer etter at det bare var en smittet i kommunen i uke 43. Dette er svært oppløftende i en periode med økende smitte både i Sverige forøvrig og i Norge.

Grensen til Sverige. Foto: Tore Østby

Tallene for Jämtland og Härjedalens län er ikke like oppløftende, men 53 nye smittetilfeller i uke 44. De betyr likevel at også länet er inne i en synkende tendens, med nedgang i tre uker på rad. Tallene er høyt over det som er satt som grense for å åpne grensa, med nå frarådes også reiser innad i Norge.

Alt i alt kan det virke langt fram til en åpning av Riksgrensa, men tendensen går endelig i rett retning. Fortsetter det slik, går det mot en normalisering etter hvert.

+ Avlyser Rørosbesøk

av

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn med følge avlyser besøket til Røros på grunn av smittevern-hensyn. Ministeren skulle besøke Røros tirsdag i neste uke.

– Nå er Røros-turen dessverre avlyst av smittevern-hensyn, sier kommunikasjonsrådgiver i Klima- og Miljødepartementet Tone Hertzberg i en e-post til Rørosnytt.

Bakgrunnen for det planlagte besøket var etatsmøtet med Kulturminnefondet, og besøk hos Røros kommune og Rørosmuseet. Temaet for besøket skulle være kulturminner og verdensarv.

+ Pålegg om fjerning av kjemikalier

av

Klima og Miljødepartementet varsler pålegg om fjerning av kjemikalier som står igjen i Flotasjonsanlegget. Departementet vil ikke gjøre undersøkelser om det ligger cyanid i dagraset nå. Det festes lit til forklaringen fra en materialforvalters forklaring fra 1988. Han sa da i en artikkel i Arbeidets Rett at det ikke var benyttet cyanid til annet enn et pilotprosjekt ved Kongens gruve. I flotasjonsprosessen ved Storwartz ble det i følge han benyttet kobbersulfat.

Kobbersulfat har en klar blå farge, og ligner svært lite på det Per Morten Hoff sier tønnene som ble dumpet inneholdt. En nå avdød kilde Rørosnytts reporter var i kontakt med tidligere, sa at opplysningen om at det ikke ble brukt cyanid ikke medførte riktighet. Kobbersulfat er forøvrig også meget giftig, men det er mye brukt som soppbekjempingsmiddel i landbruk og hage for å hindre tørråte. Kobbersulfat er tillatt brukt som sprøytemiddel.

Miljødirektoratet gjennomførte en befaring på stedet 19. oktober 2020, sammen med representanter fra Røros kommune og Rørosmuseet. Under befaring ble det observert flere tønner i dagen, nede i rasgropen. Dette er tønner av metall som er svært rustne, og trolig ikke lenger innehar sitt opprinnelige innhold.

– Rørosmuseet har et solid arkiv fra driftstiden, og vil trolig kunne dokumentere om det har blitt benyttet cyanid under driften. Miljødirektoratet foreslår at dokumentasjon på kjemikaliebruken skaffes før det evt. vurderes å utføre grunnundersøkelser, skriver Miljødirektoratet i et brev til Klima og Miljødepartementet.

På tidspunktet for befaring, var allerede området delvis dekket av snø, som hindret et detaljert innsyn i rasgropen. I løpet av befaringen ble tre tema diskutert; mulige tønner fylt med cyanid i rasgrop, sikring av rasgrop og lagrede kjemikalier i flotasjonsanlegget.

Sikring av rasgrop

Deler av oppdraget var å vurdere sikring av rasgrop som går inntil og delvis innunder den fredede stigerboligen.

– Raskanten nærmest stigerboligen er ustabil og endrer seg fra år til år. På det smaleste er det nå ca. 1,5 m fra husveggen til raskanten. Gjerdet i tre som ble etablert i 2016 henger nå i luften der raskanten er mest aktiv. Det er i tillegg satt opp anleggsgjerder som dekker et større område, men disse blir skadet i løpet av vinteren, og har ikke tilstrekkelig høyde for snømengdene i området. Nåværende sikring av rasgrop er ingen god permanent løsning, heter det i brevet fra Miljødirektoratet til Klima og Miljødepartementet.

+ Vil fjerne boplikten

av

Rob Veldhuis (H) vil fjerne boplikten i Brekken og Glåmos for å skape aktivitet i grendene. Han håper at dette på sikt kan føre til økt bolyst.

– Det som skaper verdi og bolyst i grendene er aktivitet. Jeg mener at et godt steg i riktig retning er at vi fjerner boplikten i Glåmos og Brekken, sier Veldhuis til Rørosnytt. 

Veldhuis sier at prisene på fritidsboliger overstiger prisene på vanlige bolighus i Brekken og Glåmos. Samtidig vet man at folk som ønsker å bygge seg hus i grendene har vanskeligheter med å skaffe finansiering. Det skjer fordi markedsverdien på husene når de er ferdige blir lavere enn byggekostnaden.

– Hvis man fjerner boplikten så kan det bidra til at verdien på fritidsboliger og vanlige bolighus blir mer lik. Dermed øker verdien på bolighusene i forhold til i dag og det blir enklere for folk å få finansiering til å bygge nytt på sikt, sier han. 

Samtidig sier Veldhuis at det skaper økt aktivitet hos lokale entreprenører og flere hyttefolk betyr mer omsetning for lokal handel og potensielt flere arbeidsplasser.

– Det er en en trend nå mener jeg at folk bruker bolig nummer to i større grad enn før. I takt med den økte fleksibiliteten i arbeidslivet og for mange ønsket om å være på landet i situasjoner med smittepress i byene. Dette vil føre til at folk med fritidsboliger er flere dager i året på hytta enn før og det betyr at de bidrar mer til økt omsetning enn tidligere, sier han.

Veldhuis sier at et eksempel på noe som kunne gitt resultater er boligtomtene på Glåmos som har vært forsøkt solgt over flere år. Hvis disse selges som tomter til fritidsbolig så vil det kunne skape aktivitet og resultater for bygda. 

– Hvis vi har forsøkt noe i en lengre periode og det ikke fungerer må det være lov til å tenke i nye baner. Jeg mener at det vil være positivt for grendene hvis det kommer flere fritidsboliger, sier han.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.