En nedleggelse av skolene i Glåmos og Brekken kan føre til at Røros kommune mister innbyggere. Erfaringer fra tidligere skolenedleggelser viser at dette ofte utløse flytting. I mange tilfeller flytter barnefamiliene ikke til kommunestenteret, men ut av kommunen. Hvis de dystreste spådommene for dette slår til, vil kostnadene for Røros kommune bli større enn besparelsene. Gerd Alice Sødal ved Brekken oppvekst og lokalsenter advarte kommunestyret mot fraflytting fra kommunen i et innlegg i i Brekken skole i går.
Det er antall innbyggere, som legges til grunn for overføringene fra Staten til kommunene. For kommunen er det mest gunstige å ha mange barnefamilier med barn i barnehager og skoler.
Inntektene til kommunene skriver seg hovedsaklig fra overføringer fra Staten og skatteinngang. Det er store forskjeller i skatteinntektene mellom kommunene. Gjennom en egen skatteutjevning utjevnes delvis disse forskjellene mellom kommunene, ved at skatteinntektene blir omfordelt fra kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet til kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet. Derfor får ikke variasjoner i skatteinngangen så stor betydning som endringer i befolkningsgrunnlaget. En stor del av kommunenes inntekter er koblet til antall barn i skole og barnehage. Fraflytting av barnefamilier svekker kommuneøkonomien.
Beregninger på mulig fraflytting og økonomiske konsekvenser rundt det, er ikke med i saksutredningen rundt den foreslåtte nedleggelsen av Glåmos og Brekken skole. En gjennomgang av flere andre nedleggelsesprosesser viser at det er normalen. Dette kan skyldes at det mangler faktagrunnlag på dette. Det er nedlagt 1400 skoler I Norge de siste 30 årene, men såvidt Rørosnytt har bragt på det rene er det ikke vanlig å kartlegge og analysere virkningene i ettertid.
Reportasjen er laget med støtte fra Fritt ord
