+ Rulleskiløper alvorlig skadd

En rulleskiløper er alvorlig skadd og fløyet til St. Olavs hospital i Trondheim. Ulykken skjedde i Johan Falkbergets vei i kveld. 

– Politiet er på ulykkesstedet og jobber med teknisk undersøkelser sammen med Vegvesenets ulykkesgruppe. Den skadde rulleskiløperen er av helse karakteriersert som alvorlig skadd og har nettopp ankommet St. Olavs hospital med luftambulanse. Vi vil jobbe med forskjellige avhør utover kvelden for å kunne belyse situasjonen når uhellet fant sted, sier operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt Stig Roger Olsen til Rørosnytt.

+ Ambulansehelikopter henter den skadde

Ambulansen har nå kjørt fra stedet, og veien er åpen for trafikk, etter en trafikkulykke på Fylkesvei 30 ved avkjøringen til Doktortjønna. Ambulansehelikopter har kommet til Røros nå, og ambulansen møter luftambulansen på flyplassen. Tilstanden til den skadde er ikke kjent.

Det er heller ikke kjent hvordan ulykken oppsto, og hva som er årsaken.

+ Trafikkulykke i Trondheimsveien

Nødetatene har rykket ut til en trafikkulykke i Trondheimsveien. Hendelsesforløpet og skadeomfang er ikke kjent. Vår reporter på stedet Iver Waldahl Lillegjære rapporterer at det kan se ut til å være en ulykke der en myk trafikant er involvert. Rørosnytt kommer med mer.

Det ene kjørefeltet er stengt mens redningsarbeid pågår, og trafikken dirigeres forbi ulykkesstedet.

+ Stykkpris og stordrift

Vi spurte Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum om hva han mener er årsaken til at distriktene taper økonomisk sett og at kommuneøkonomien blir langsomt kvalt.

– Før så var det slik at man skulle kunne ha skoler og sykehjem og grunnleggende tjenester på små plasser som et samfunnsmål. De siste årene så har man vridd det litt hele tiden til at finansieringen skal bli mer og mer per hode. Desto mer man baserer overføringene fra staten på pris per hode jo mer sentraliserende blir det, og jo mer taper distriktene sa Vedum til Rørosnytt. 

Vedum sier at den ideologiske bakgrunnen til dette er en stordriftstenking fra bedriftsøkonomien og at Høyre med Erna Solberg har trodd at dette er riktig vei å gå.

– Det har vært en tro på i Høyre at stordrift er best og mest effektivt. Stordrift i en fabrikksetting er jo det, men jeg mener at man mister så mange kvaliteter på veien. I Norge har vi hatt andre visjoner om hva som skal til få gi et godt samfunn. Det at man har hatt som mål om å utvikle både store og små steder har vært en del av den norske kvaliteten, sa Vedum.

I USA nå så er det et veldig ønske om å flytte ut av de store byene. Fra New York, Chicago og San Fransisco har det flyttet massive mengder folk ut som vil bo utenfor byene. Dette er en en trend som Vedum tror kan også slå inn i Norge.

– Jeg tror at kanskje etter at debatten om korona har roet seg ned, så vil folk komme til å se at det at vi bor spredt har sine styrker. Med den teknologien vi har så kan vi begynne å spre arbeidsplasser ut til distriktene. Så lenge man har bredbånd gir teknologien helt enorme muligheter. Man kan jobbe i et IT-firma i San Fransisco og bo her i Brekken. Mulighetene nå er helt annerledes enn før og vi kan desentralisere mye mer fremover, sa Vedum.

Frem mot valget neste høst sier Vedum at Senterpartiet ønsker å jobbe for å utvikle hele Norge og sikre nasjonalt eierskap til naturressursene. 

– Det viktigste for oss fremover er å utvikle hele Norge. De grunnleggende tjenestene skal også være på små steder. Så er det det som dessverre aldri går av moten at man skal sikre nasjonalt eierskap til naturressursene og utjevne forskjellene mellom folk. Det er en del av de grepene som er gjort de siste årene som har forsterket de forskjellene, sa han.

+ Viktig med nærskoler

I gårsdagens møte i Brekken sa Vedum at nærskoler er viktig for å kunne bygge samfunnet og at man skal ha et trygt sted for ungene.

– Man skal ha skoler i nærmiljøet fordi man skal ha et trygt sted til ungene sine og fordi man skal kunne bygge lokalsamfunnet sitt. Det er et problem at det blir så lang reisevei for fem og seksåringene at de skal bruke to timer på å reise for å gå på skole hver dag. Det blir en tøff skolehverdag for dem med to timers reising pluss seks timer på skolen, sa han.

Vedum fremhevet videre det positive som kan komme ut av situasjonen hvis man ender opp med å redde skolen.

– Det er så viktig å ha lokale folk som brenner for lokalsamfunnet sitt. Som tar tak og når det blir krise så fremsnakker de bygda, lagar nettside, får frem mer næring, tomter og den lokale stoltheten. Hvis skolen blir reddet så er det noe som kan bli et gode ut fra en slik situasjon. Man får samlet lokale krefter og kvaliteter for å bygge bygda videre, sa Vedum til folket i Brekken som hadde møtt opp for å fortelle senterpartilederen om kampen for skolen.

Vedum sa at han ikke kan påvirke det som skjer med skolestrukturen i kommunen, men gav moralsk støtte og lovet mer penger til kommunene hvis Senterpartiet kommer til makten nasjonalt.

– Dette må bestemmes i Røros kommune, men jeg er her i Brekken for å møte folk og høre på hva foreldrene sier. Jeg kan ikke gi annet enn moralsk støtte men jeg lover at  hvis Senterpartiet kommer til makten nasjonalt så skal kommunene og også Røros få mer penger. Fordi jeg mener at det er så viktig at man skal ha skoler og sykehjem og de grunnleggende tjenestene nært der folk bor. Det kan jeg påvirke, så er det den lokale makten som avgjør skolestrukturen. Jeg vet hvor jeg står i denne saken, og Senterpartiet i Røros ønsker at skolen i Brekken fortsatt skal være et bra sted å drive undervisning på, sa Vedum. 

Vedum og Røros Senterparti sin Guri Heggem var begge enige i at det er kommuneøkonomien og stykkpristenkningen nasjonalt som driver lokalpolitikerne fra skanse til skanse. 

– Det er et problem at man setter én pris på hvert hode og det er samtidig en skummel utvikling. Jeg har hørt at man begynner å sette pris på hoder i ulike deler av kommunen her i forhold til skolestrukturen, og det er den samme politikken som skjer nasjonalt og som skaper denne situasjonen. Man skal basere pengeoverføringene til kommunene med pris per hode, og da taper opplagt sånne kommuner som Røros, mens kommuner som Oslo vinner. Regjeringa har vridd det slik de siste årene at man skal ta mindre distriktshensyn i inntektssystemet. Alle kommuner i Fjellregionen taper stort på det, sa Vedum.

+ Ventet på strakstiltak mot varslet ulykke i to år

Det går stadig små ras ved Stigerstuggu på Øvre Storwartz. Stigerstuggu står helt ute på raskanten, og verdensarvkoordinator Torfinn Rohde etterlyser handling fra departementshold før huset blir ødelagt. Det ble slått alarm om at Stigerstuggu var i fare for to år siden. Etter det har det ikke skjedd noe, blant annet fordi det ikke er avklart hvilket departement som har ansvaret. Det står mellom Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Verdensarvkoordinatoren har nå skrevet nytt brev til begge og ber dem finne ut av hvem av de som, som skal stoppe en «varslet ulykke» som kan forebygges.

– Stigerstuggu har svært høy verdi for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen, og det vil være et stort tap om den skal utsettes for skade p.g.a. en «varslet ulykke» som kan forebygges. I tillegg kommer selvfølgelig den sikkerhetsmessige risiko i forhold til de mange besøkende i området, skriver Rohde i brevet til departementene.

Gruvetaket falt ned i gruvene ved Stigersboligen i dagraset i 1950. Hullet som oppsto har blant annet blitt brukt som søppelfylling, og Miljødirektoratet har varslet at de kommer på befaring for å sjekket om tønner med cyanid som ble dumpet i hullet i 1975 fortsatt utgjør en helsefare. Dumpingen av cyanid ble varslet av Per Morten Hoff, som var med å dumpe cyanid der da han hadde sommerjobb på Storwartz i barn/ungdommen.

Rashullet ble sikret med et enkelt gjerde, og raskanten var relativt stabilt i flere år. De siste årene har det stadig gått små etterras, og deler av gjerdet har også rast ut. Det er satt opp et nytt gjerde, som stenger inne et større område. Etter det Rørosnytt kjenner til, er dagraset og gruvene i nærheten ikke undersøkt av geologer med tanke på ytterligere rasfare.

+ Magnus og Matbua

Driver av Hummelfjell Catering Magnus Häggblom har etablert Matbua Røros ved parkeringsplassen ved Rema. Lokalmathovedstaden har endelig fått et lett tilgjengelig lokalt basert fastfood konsept.

– Det er en morsom ting så er det et godt alternativ når en del av kundegrunnlaget for cateringen falt bort. Så det er for å ha flere ben å stå på. Det finnes heller ikke noe lignende her på Røros. Bensinstasjoner har jo burgere men de bruker ikke lokale råvarer på samme måte som jeg gjør her, sier Häggblom.

Matbodtrenden er stor internasjonalt der det gjerne er gourmetmat med kortreiste råvarer og smale konsept som gjelder. Nå har endelig trenden kommet til Røros også. Matbua Røros har vært i drift en måned og Häggblom mener å ha truffet med konseptet.

– Vi holder jo til på Røros og jeg tenkte mye på hva jeg skulle finne på. Så jeg tror at jeg har truffet veldig rett med dette konsptet for markedet på Røros. God mat, lett tilgjengelig med lokale råvarer, til en relativt grei pris, sier han.

Menyen til Häggblom kan virke tradisjonell, men den gir et stort spillerom for forskjellige smaker og varianter. Det er pølsemaker Erlend Høistad på Os som leverer mange av råvarene som Häggblom bruker. Kebabkjøttet, burgeren og det tørrsaltede baconet kommer derfra. Kundene er mange forskjellige mennesker men mest lokale kunder sier Häggblom.

– Det har vært alt fra pensjonister til yngre folk. Jeg har også hatt en god del familier som har stukket innom på dager der de har det travelt og de har kjøpt med middag hjem. Men mest lokale folk, sier han.

Vognen er ikke den mest mobile slik at Magnus regner med å holde til på parkeringsplassen ved Rema fremover. En food-truck er ei matbu i en varebil og Magnus utelukker ikke at han ender opp med en slik en.

– Jeg har fått flere forespørsler på om jeg kan komme til bedrifter eller forskjellige lag og stoppe utenfor og kjøre lunsj så dra igjen etter man er ferdige med pausen. Så det spørs om jeg må ha noe som er mer mobilt på sikt, sier han.