Dag: 8. oktober 2020

+ Partilederstøtte til Brekken

av

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum og en delegasjon fra Trøndelag Senterparti med Guri Heggem og Heidi Greni viste sin støtte til kampen for å beholde skolen i Brekken.

– Jeg forstår kampen deres så ekstremt godt, fordi min nærskole har vært nedleggingstrua to ganger. En gang når jeg var liten gutt og en ny runde for fire år siden, sa Slagsvold Vedum som selv ble politisk engasjert nettopp på grunn av trusselen om nedlegging av sin nærskole. 

Senterpartilederen hørte på hva FAU-utvalget ved Ellen-Ingrid Fjorden Sødal sa om kampen for å beholde skolen i Brekken og hvordan de opplever at perspektivet deres ikke blir tatt hensyn til av kommuneadministrasjonen. 

– Vi er veldig glad for at du kommer hit nå, vi har kjempet denne saken siden starten av mai. Da ble det lagt frem en anbefaling av om å legge ned skolen vår, pluss oppvekstsenteret i Glåmos. Vi blir truffet litt for hardt i magen når kommunedirektøren ønsker å legge ned skolen vår uten noe brukermedvirkning, sa Fjorden Sødal til Vedum og de andre Senterpartipolitikere. 

Vedum ble imponert over engasjementet til folkene i Brekken men kunne ikke love annet enn moralsk støtte. 

– Her kan jeg ikke gi annet enn moralsk støtte, fordi det skal avgjøres i kommunestyret. Men det er veldig hyggelig å ta turen til Brekken fordi det er slike små lokalsamfunn som gjør at jeg brenner for politikk, sa Slagsvold Vedum.

Vedum og de andre Senterpartipolitkerene besøkte skolen i Brekken som en del av en visitt i regionen arrangert av Guri Heggem og de andre i Røros Senterparti.

Artikkelen er laget med støtte fra Fritt ord

+ Kommunen får Koronapenger

av

Røros kommune får 890.000,- kroner i kornamidler fra Fylkesmannen. 600.000 kroner er ordinære koronamidler, og 290.000 kroner er til smittevern. I denne tildelingen fordeler Fylkesmannen 70 millioner kroner på kommunene i Trøndelag.

Røros kommune er også innvilget 400.000 kroner for 2021 til Kultur og helsekoordinator/ samfunnskontakt. Dette er ei tildeiling til innovasjon og fornying, og Fylkesmannen har innvilget 40 millioner til Trøndelagskommunene.

+ Miljødirektoratet kommer på befaring

av

Miljødirektoratet kommer på befaring i dagraset på Øvre Storwartz, for å vurdere situasjonen, etter at Rørosnytt skrev om at det ble dumpet cyanid der i 1975.

Harald Sørby
Foto: Anne Sofie Gjestrum, Klif

– Vi vil finne ut om cyaniden fortsatt ligger der, og om den utgjør en fare for liv og helse. Det vi finner ut vil avgjøre om det må settes inn tiltak. Det er Miljø og Klimadepartementet som er ansvarlig for å ordne opp om det er nødvendig, sier seksjonsleder i Industriseksjon nr 2 i Miljødirektoratet Harald Sørby til Rørosnytt.

Cyaniden har ligget i hullet i 45 år, og det er ikke kjent hvilke tilstand tønnene er i, og om cyanid har lekket ut. Om cyanid har blandet seg med store mengder vann, kan avrenningen ha skjedd uten store miljøkonsekvenser. Samtidig er cyanid svært giftig for mennesker selv i veldig små mengder.

I 1974 0g 1975 hadde Per Morten Hoff sommerjobb i Røros kobberverk. Han var med å rydde, og sette i stand husa på gamle Storwartz. En dag var oppdraget å fjerne en del tønner, som var lagret i et steinhus bak Stigerboligen. Disse tønnene skal han inneholdt cyanid. Nå får Per Morten Hoff oppfylt sitt ønske om a forurensnngsmyndighetene undersøker saken. Det var fylkesmannen i Trøndelag som tok saken opp med Miljødirektoratet.

I gruvedriften ble cyanid brukt i forbindelse med flotasjon. Malmen ble malt til små partikler, og tilsatt kjemikalier, fløt metallene man var ute etter opp. Cyanid ble brukt for å skille ut gull på den måten, men også for å skille sink og kobber. Cyanid fikk sink til å synke ned.

Spiser du kredittkort?

av

Pressemelding fra venner av TV-aksjonen 2020

En studie estimerer at vi mennesker gjennom mat og vann får i oss mikroplast tilsvarende et kredittkort i uka. Ett kort i uka!

Det er så mye plast på avveie i verden at det påvirker helsa til folk og miljøet rundt oss, men også livsgrunnlaget til millioner av fattige mennesker. Årets TV-aksjon bekjemper dette. 

I Norge har vi heldigvis en fungerende søppelhåndtering. Vi slipper at søppelet lager demninger i elver og vassdrag, ødelegger fisket og næringsgrunnlag. Vi blir verken syke, arbeidsledige eller fattige av at søppelet hoper seg opp. 

Slik er det dessverre for mange i Sørøst-Asia. Deres levekår, helse og arbeid preges av søppel. Mennesker omkommer i søppelras. Det er det vi nå skal gjøre noe med i årets TV-aksjon. 

900.000 mennesker i Sørøst-Asia skal få sine liv forbedret. Det skal etableres søppelhåndtering, og myndighetene er med. Som årets mottaker har WWF beredt grunnen slik at det kan jobbes intenst med forbedringer av søppelhåndteringen i Indonesia, Thailand, Filipinene og Vietnam de neste årene. 

Plast på avveie er svært skadelig for naturen både lokalt og globalt. Vi finner mikroplast i alle økosystemer og havet vårt drukner i plast. Dyrelivet lider og menneskene skades. Vi må skru igjen plastkrana og hindre at plasten havner i havet. 

Vi som skriver under her har alle forpliktet våre organisasjoner til å støtte helhjertet opp om TV-aksjonen. Vi og våre ansatte bidrar på ulikt vis – med kunnskap, forskning, penger og bøssebærere. TV-aksjonen er heldigital i år, men trenger like fullt tusenvis av digitale bøssebærere. Meld deg du også, på blimed.no 

Frank Jenssen, Fylkesmannen i Trøndelag

Herborg Finnset, Biskop i Nidaros

Jan Frode Janson Sparebanken 1 SMN

Alexandra Bech Gjørv, SINTEF

Kristian Tangen, LO Trøndelag

Geir Røsvoll, Utdanningsforbundet Trøndelag

Erik Garmager Højem, Skolelederforbundet Trøndelag

Frank Norbeck, Ungt Entrepenørskap

+ Feirer fem år

av

Elise Engesvold Grønli og Rørosrypan feirer femårsjubileum denne uken. Hun sier at kunderelasjonen er det som gjør det artig å drive butikk.

– Jeg er veldig glad i kunderelasjonen og det å kjenne kunden min. Når det kommer en dame innom og jeg vet hva jeg kan hjelpe akkurat henne med fordi jeg kjenner henne fra før, så blir det en bra opplevelse for oss begge to. Det syns jeg er veldig artig, sier Engesvold Grønli til Rørosnytt.  

Rørosrypan har kjørt 30% avslag på alt i butikken denne uka for å feire jubileet sammen med kundene sine.

– Er det jubileum så er det jubileum. Vi gjør ikke dette noe ofte så da er det viktig for oss at kundene får være med på feiringen. Denne uka har det vært bra med folk innom butikken og det er vi glad for, sier Engesvold Grønli.

Når Engesvold Grønli tok over butikken så visste hun ikke hva hun gikk til. Hun hadde aldri drevet en butikk på egen hånd tidligere.

– Jeg startet med å bygge en butikk og det var noe jeg aldri hadde gjort før, slik at det var en veldig bratt læringskurve. De sier jo at de tre første årene når man driver noe på egen hånd er spesielle og det kan jeg skrive under på. For min del handlet det om å lære seg markedet. Jeg jobbet i en klesbutikk før jeg startet Rørosrypan, men vi har forskjellige kundesegment og forskjellige butikker. Slik at jeg måtte lære meg hvem mine potensielle kunder var. Lære meg hvilke klær de ville ha og hva de likte, sier hun.

Engesvold Grønli sier at endringene hun innførte i butikken over tid og hvordan det har endret kundegrunnlaget er noe av det som har vært artig å få til.

– Det er noe av det som har vært artig på den her reisen er jo at når jeg startet så tok jeg over en butikk som var veldig fokusert på turisten, hyttefolket og tilreisende. Det brukte jeg noen år på å snu. For meg var det viktig å få rørosingene til å komme inn i butikken med det å endre varesortiment. På mange måter har det blitt en rimeligere butikk enn det kanskje var når jeg tok over. Den hverdagslige handelen med de lokale kundene er noe jeg jobbet lenge med å få til, og det er kunderelasjonen med de damene som gjør det artig med å jobbe i butikken, sier hun.

I år er det ekstra viktig å ta influensavaksine

av

Pressemelding fra Røros kommune:

1,6 millioner nordmenn har økt risiko for influensa. Det er risikogruppene som prioriteres for influensavaksinering.

Influensavaksine beskytter ikke mot covid-19. På grunn av pandemien er det likevel viktig at personer i risikogruppene tar influensavaksinen. Da reduseres sannsynligheten for å få både influensa og covid-19 i samme sesong.

I år kan de som er i risikogruppene bli vaksinert mot influensa for en egenandel hos fastlegen på 50 kroner. For dem som har nådd egenandelstaket blir den gratis.

Hvem bør tar influensavaksine?

Følgende risikopersoner har økt risiko for alvorlig sykdom, og bør ta influensavaksine:

  • alle over 65 år
  • beboere i sykehjem og omsorgsboliger
  • barn og voksne med hjerte- og lungelidelser, diabetes, lever- eller nyresvikt, nevrologisk sykdom, svekket immunforsvar (samt deres pårørende) og svært alvorlig fedme.
  • gravide i 2. og 3. trimester, samt gravide i 1. trimester som har kronisk sykdom eller er helsepersonell

Helsepersonell i pasientnært arbeid bør ta influensavaksine for å beskytte seg selv og pasientene – men også for å sikre beredskap og kapasitet.

Når kan jeg ta vaksinen?

Vaksinen kommer til Røros i uke 43, nest siste uke i oktober.

  • Det blir en egen vaksinasjonsdag i månedsskiftet oktober-november. Vi vil legge ut tid og sted på våre nettsider og i lokalavisene.
  • Har du legetime i oktober eller november kan du få satt vaksinen da.
  • Det er viktig at du ikke møter opp på legesenteret for å ta vaksinen. Av hensyn til smittevern vil ikke det være mulig i år.

Les mer om influensavaksinen her

+ Eiendomsoverdragelsene på Røros i september

av

Her kan du se alle eiendomsoverdragelsene på Røros i september i et interaktivt kart. Zoom inn på de eiendommene du er interessert i og se prisen huset ble solgt for og hvem som kjøpte.

+ Ingen uttelling for Røros

av

Ingen av de store prosjektene man har jobbet for tverrpolitisk på Røros fikk uttelling i årets statsbudsjett. Hverken kirkelånet, folkehøyskolen eller Doktortjønna ble finansiert.

– De store prosjektene våre som det har vært jobbet mye med tverrpolitisk på Røros blant alle partiene, kirkelån, folkehøyskole og Doktorjønna har vi ikke fått noen uttelling for. Det er jeg skuffet over, sier ordfører Isak Veierud Busch til Rørosnytt.

Busch syns det er spesielt rart at man ikke har funnet rom til Doktortjønna i statsbudsjettet. 

– Doktortjønna er ikke inne og det er veldig rart egentlig fordi det er en relativt beskjeden sum i et stort statsbudsjett. Men en avgjørende sum for Doktortjønnas eksistens. I 2021 har ikke vi nubbesjans til å være med å finansiere et år til som vi klarte gjennom et spleiselag sist, fordi vi har så mye annet vi må bruke penger på, sier han.

Gir ikke opp

Busch sier at han og resten av den politiske ledelsen på Røros ikke gir opp noen av prosjektene ennå og ser for seg flere Osloturer utover høsten.

– Jeg har tenkt å invitere meg selv til høringsrunden til komiteen når de skal jobbe videre med budsjettet. Vi gir ikke opp på noen av store prosjektene, slik at det blir en god del turer til Oslo i høst.  Vi må trykke på det vi kan, det nytter ikke å sitte med luen i hånden ihvertfall, sier han.

Busch sier at man er avhengig av vekst andre steder enn langs kysten og rundt de store byene for at man skal lykkes på sikt.

– Det er en del områder i Norge som er i vekst og det er langs kysten og rundt de store byene. Jeg skjønner jo at de bruker penger der det er folk og i vekstområder, men det handler litt om hvilken utvikling man ønsker at landet skal ha. Ønsker man for eksempel at området vårt skal bli et vekstområde, så er det fullt mulig å få til dersom man satser på det og legger til rette for det med infrastruktur. Vi må ha vekst i innlandet og ikke bare langs kysten og i de store byene for å lykkes på landsbasis fremover, sier han.

Da spørs det bare om det er politisk vilje for å satse på Rørosregionen blant politikerne på Stortinget. Årets statsbudsjett har en liten budsjettøkning til Kulturminnefondet men det er det eneste lyspunktet i statsbudsjettet så langt.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.