Dag: 3. august 2020

+ Etterlyser klimagassregnskap

av

I et brev til prosjektleder Mads Tamnes etterlyser miljødepartementet klimagassregnskap for det nye bygget på Øverhagaen.

I forbindelse med at Røros kommune leverte en sluttrapport for Klimasats‐prosjektet «Nytt Øverhagaen bo‐, helse‐ og velferdssenter» etterlyses klimagassregnskapet for prosjektet av miljødepartementet.

– Et av kravene i tilsagnet er at det skal levers en dokumentasjon av beregnet klimagassreduksjon av tiltaket. Vi trenger derfor at dere leverer et klimagassregnskap eller tilsvarende, som viser klimaeffekten ved tiltakene. Dette kan eksempelvis gjøres ved å sammenligne det nye bygget i massivtre med et tilsvarende referansebygg. Her kan man benytte www.klimagassregnskap.no eller andre etablerte metoder eller standarder. Andre prosjekter har fått denne oppgaven utført av entreprenøren. Har lagt ved tre eksempler på klimagassregnskap, sier rådgiver Kristian Ebnes i miljødirektoratet i brevet til Tamnes.

I tillegg setter Ebnes spørsmål ved beløpet som kommunen ønsker å få utbetalt. Ut fra regnestykket han referer til vil Røros kommune få utbetalt 103 662 kroner mer enn det de regner med i rapporten til miljødepartementet, og dermed komme over en million kroner. Siden utbetalingen fra miljødepartementet til kommunen overstiger denne grensen må regnskapet fra Røros kommune bekreftes av en revisor.

– I sluttrapporten har dere skrevet at kommunen regner med å få utbetalt kr 950 000. I henhold til tilsagnet av 19.06.2018, vil Miljødirektoratet støtte merkostnader ved klimavennlig materialbruk i prosjektet med inntil 1 775 000 kr, maksimalt 75% av dokumenterte merkostnader uten mva. Med utgangspunkt i regnskapet av 29.11.2019 kan den totale utbetalingen (delutbetaling og sluttutbetaling) være kr 1 053 662 (75 % av 1 404 883 kr). Da kommunen har fått en delutbetaling på kr 500 000 av 04.12.2019, vil denne sluttutbetalingen tilsvare kr 553 662. Da den totale utbetalingen for prosjektet blir over 1 million kroner er det krav til at regnskapet er bekreftet av revisor, sier Ebnes.

9 personer mistet livet i juli-trafikken

av

Pressemelding fra Trygg Trafikk

Sommertrafikken har i juni og juli krevd 18 liv i trafikken. 9 personer omkom i juli og like mange måneden før. Trygg Trafikk oppfordrer trafikantene til å ta det med ro på veiene på tampen av sommeren.

Så langt i år har 60 personer mistet livet i trafikken. Dette er en økning fra året før da 56 personer omkom. I fjor omkom seks personer i juli. Fem av de ni som har omkommet i juli måned, var MC-førere. Totalt har 15 MC-førere omkommet i trafikken så langt i år. Utforkjøringer er den ulykkestypen som har preget sommeren. Mer enn 60 prosent av de omkomne i juni og juli har vært eneulykker.

– Utforkjøringer preges ofte av altfor høy fart. De enkleste rådene er å holde farta nede på et forsvarlig nivå og at man er nøye med å bruke sikkerhetsbelte. Sørg for at dekkene dine er gode med tilstrekkelig mønsterdybde og riktig lufttrykk. I tillegg må du unngå all form for distraksjon. Hold fokus på veien, oppfordrer senior kommunikasjonsrådgiver Christoffer Solstad Steen.

Ulykkestallene de siste tre år har vært relativt stabile. 106-108 personer har omkommet årlig siden 2017. Foreløpige tall for 2020 viser per nå at vi heller ikke i år vil se en reduksjon i antallet omkomne på veiene.

Oslo og Vestfold-Telemark med flere omkomne

Den siste tiårsperioden har de fleste fylker hatt en stabil nedgang i antall omkomne i årets syv første måneder. Men det er to unntak – Oslo og Vestfold-Telemark. I Oslo er det fire personer som har omkommet så langt i år og elleve personer i Vestfold-Telemark. Dette er det høyeste antallet for begge fylker siden 2010.

– Generelt har vi heldigvis registrert færre omkomne i trafikken over tid. I år ser vi likevel en økning i to av våre fylker, og det er vanskelig å peke på en konkret grunn for akkurat det. Vi registrerer at nesten halvparten har omkommet på MC. Dette er en veldig utsatt gruppe i trafikken, og hvis ulykken først har skjedd, skal det lite til før det kan bli veldig alvorlige skader, sier Solstad Steen.

Færre kvinner og eldre dør i trafikken

Selv om det er en økning i antall omkomne i år sammenlignet med fjoråret er det færre kvinner og eldre som har omkommet i trafikken enn tidligere i år. Ti kvinner har omkommet i trafikken i år, mot 13 i samme periode i fjor.

– Dette er det laveste antallet omkomne kvinner i nyere tid, så det er en positiv utvikling. Den samme utviklingen ser vi blant de over 65 år hvor 12 personer i denne aldersgruppa har mistet livet mot 16 personer i fjor. Dette er også det laveste antallet omkomne i denne gruppen på mange år, sier Solstad Steen.

Tok pulsen på Røros etter korona

av

Pressemelding fra Rob Veldhuis (H)

Da lokalpolitiker Rob Veldhuis inviterte Høyres næringsfraksjon til et besøk i Røros for å ta tempen på næringslivet «etter» korona, var de ikke tunge å be. 

-Næringslivet har vært utsatt for den største prøvelsen siden depresjonen på 30-tallet og vi må følge nøye med på utviklingen framover. Det gleder oss å se at omsetningen er så godt som doblet for flere butikker og at Rørosmeieriet og Røroskjøtt produserer uavbrutt, sier stortingsrepresentant fra Trøndelag Guro Angell Gimse (H).

De to Stortingspolitikerne ble møtt av Anna H Klemmetvold Norvik i hennes butikk i Kjerkgata.

-Det er viktig for oss i næringslivet i distriktet å få besøk og ikke minst formidle hvor skoen trykker, forteller Anna H Klemmetvold Norvik, som har fått god hjelp av regjeringens krisepakker. 

-Vi er svært heldige som bor i et land som Norge som har mulighet til å hjelpe ansatte og bedriftseiere over kneika på denne måten, fortsetter Norvik. 

Det har for mange butikker vært en dobling av salget sammenliknet med juli i fjor. Likevel kan det bli utfordringer til høsten om ikke kurs og konferanse virksomheten kommer i gang som før. 

– Nå gjelder det at folk fortsetter å handle og hygge seg på Røros, sier næringspolitisk talsperson Margunn Ebbesen (H) som er glad for å høre at regjeringens kompensasjonsordning stort sett har vært treffsikker for butikkene på Røros.

Stortingsrepresentantene besøkte også Rørosmeieriet og fikk en god prat med daglig leder Kjell Ove Oftedal i Røros Slakteri og Røroskjøtt på stand under årets matfestival. 

-Heldigvis har ikke landbruket og næringsmiddelkjeden opplevd de samme utfordringene som annet næringsliv. Etterspørselen etter norske matvarer har økt betydelig og vi er imponert over hvordan både Rørosmeieriet og Røroskjøtt har snudd seg rundt og utnyttet de mulighetene som er kommet, sier Guro Angell Gimse, som også er landbrukspolitisk talsperson for Høyre.

+ Stortingsrepresentanter kommer på besøk

av

Stortingsrepresentantene fra Senterpartiet Åslaug Sem-Jacobsen og Heidi Greni kommer på besøk til Kulturminnefondet mandag 10. august.

Sem-Jacobsen forteller at hun ser frem til besøket: 

– Jeg har ønsket å besøke Røros og Kulturminnefondet helt siden jeg ble valgt inn på Stortinget og fikk oppgaven med å fremme og utvikle Senterpartiet sin kulturminnepolitikk. Nå blir det endelig noe av og jeg gleder meg! Slik både Sp og jeg ser det så er Kulturminnefondet i dag en utrolig viktig faktor for å få til å bevare viktige kulturminner i privat eie til ettertiden. Kulturminnefondet jobber veldig godt med de midlene de får, og er til stor nytte for privatpersoner og frivillige lag og foreninger både som tilskuddsordning og som en organisasjon med stor kompetanse på bevaring av verneverdige bygg, farkoster og kulturmiljøer, sier hun.

Sem-Jacobsen, sammen med Freddy André Øvstegård (SV), har tidligere uttalt at hun ønsker en kraftig satsning ved å øke Kulturminnefondets budsjett til 300 millioner kroner.

I sine alternative budsjetter har Senterpartiet bevilget titalls millioner mer enn regjeringen til Kulturminnefondet, noe hun ønsker å ta opp i forbindelse med besøket.

– Det skal bli interessant å omsider besøke Kulturminnefondet og se og lære mer om de økte summene ville vært vel anvendte penger. For ikke å snakke om hva det er viktig for meg å vektlegge for framtidige bevilgninger til Kulturminnefondet framover, sier stortingsrepresentanten.

+ Ridebanen i Høsøien: Klager på tillatelse

av

I et brev til Røros kommune klager Jan Høsøien på at det er gitt tillatelse til å anlegge ridebane med mere på GID 147/13 uten at det er avklart veirett og endring av bruk av avkjørsel.

Vi har tidligere skrevet om saksbehandlingen i denne saken, og senest i april ble en klage fra en nabo avvist i formannskapet og oversendt Fylkesmannen for avgjørelse.

I brevet sier Høsøien at det ikke er avklart om veien over GID 147/3 og 5 kan benyttes av GID 147/13 til ønsket formål. Høsøien henviser til referatet fra planutvalgsmøte 6. februar hvor det sies at det ikke er fremlagt dokumentasjon på veirett av søker til tiltakene og at dette skulle vært avklart ved søknad om tillatelse til å anlegge ridebanen.

– Kan ikke forstå at dette er utført, sier Høsøien i brevet til kommunen.

I tillegg sier Høsøien i brevet til Røros kommune at ved etablering av ridebane på GID 147/13 så vil det føre til endring av bruk av avkjørselen fra FV 30 og at Statens vegvesen dermed skal ha en søknad om endring av bruk.

– Ridebanen vil også være tilgjengelig for utleie for eksempel messer, agility og Røde Kors. Alt dette vil føre til en helt annen bruk av avkjørselen enn det som har vært bruken fram til nå, sier Høsøien i klagen til kommunen.

I en kommentar til Rørosnytt sier Høsøien at normal privat bruk av veien er ok for han, men at næringstrafikken er det problematiske.

– Vil også nevne at jeg har skrevet og sagt at normal privat bruk av veien er helt ok for meg. Næringstrafikk i en slik mengde som fremlagt av Røstum ønskes avklart noe også kommunen har vedtatt, sier Høsøien.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.