Dag: 26. juli 2020

Ellen Ludvigsdatter Thoens første besøk på Røros var sommeren 1961. Lite visste hun da, at hun 59 år senere var eier av en bygård på Røros. Aalengården fra 1742.

Gården var i familien Aalens eie fra 1894. Ole E. Aalen var den siste markscveider i Røros Kobberverk. Døtrene Elisabeth og Kristine levde hele sitt liv i gården. Med fem kuer fikk «Aalenjentan» ut 5890 liter melk og 100 liter smør på det beste.

Bankkunde

Ellen bodde i Oslo, og ble kunde i Rørosbanken i 1999. I august 2000 var hun på Røros for å ha en hyggelig helg, og for å hilde på de hyggelige «bankfolka». Hun ble spurt om hun hadde kjente eller familie her, siden hun valgte Rørosbanken.

– Nei, jeg bare synes det er så fint her, var svaret. Hun ble da anbefalt å se på en fin gammel gård, oppi gata som var til salgs.

Da hun kom inn portrommet, og så kjerka strekke seg opp over fjøstaket, hadde hun én klar tanke, sier hun. «Dette karer jeg ikke å ikke gjøre noe med».

Under 24 timer senere, og en telefon til Rørosbanken stod Ellen med en stor gammel nøkkel til en 1700-talls gård, med boplikt på Røros.

– Andre kommer kanskje hjem med et fint Rørospledd, smiler Ellen.

Opplevelse

Etterhvert hadde Ellen én tanke med gården. Å skape et sted som vil gi folk en opplevelse. Hun bestemte seg ved påsketider i 2004 å starte kafé og rom til overnatting. Kommunen ga rask og god behandling av formalia. Mange raske og gode håndverkere. Ellen kunne åpne Frøyas hus 1. juli samme år.

Det er to små sjarmerende rom. Gjester kan ligge i sengen og se opp på kjerka fra rommet mot bakgården. Delt bad på gangen. Og mulighet for enkelt selvhushold. Folk liker å bo litt annerledes og enkelt. Gjerne gammelt og skjevt. Det er noe eksotisk over det.

Eplekake

Det mest populære Frøyas hus serverer er «Verdens beste» Eplekake. I løpet av 17 år har ingen sagt seg uenig.

– En gang kom et par og spurte om det er her det er så god eplekake? De hadde blitt stoppet av noen nede i gaten, forteller Ellen.

Det er nostalgi i rabarbra for mange. Så Rabarbrakaken er et fint sommerinnslag.

– Så til Rømmegrøten, sier Ellen og smiler. Nordmenn og rømmegrøt er et eget fenomen.

– Rømmegrøten henger på sola. Jo mer sol, jo mer rømmegrøt serverer vi. Og det er jo eksotisk når gjester kan sitte på en skinnfell i et fjøs på Røros og spise rømmegrøt og Reinsdyrpølse fra Stensaas, sier hun.

Samtale

Noe av det første Ellen gjorde da hun flyttet inn i gården var å ha en samtale med dem som antagelig allerede «bodde her» Hun gikk fra rom til rom, og med tydelig stemme sa at nå var dette hennes hjem. Og «dere» er velkommen til være her, men lov å ikke gi meg følelsen av å være utrygg.

– Og mye har skjedd gjennom årene, men ikke i den grad jeg har ringt Åndenes Makt, sier Ellen.

Sist sommer var det en episode med høylytt romstering som flytting av stoler og bord oppe på fra Eldhusloftet, som er rett over kjøkkenet. Tre av hennes sommerhjelper trodde det var Ellen som ryddet oppe.

– Da jeg sa jeg hadde vært i annen del av huset, og ikke hørt noe, var det tre likbleke jenter midt på kjøkkengulvet. De hadde jo alle opplevd dette. Jeg stakk hodet opp dit og ropte hallo!! Da hørte vi alle 5-6 tydelige skritt. Og så ble det stille, forteller Ellen.

Ellers har det bl.a. snurret kaffekopper på gulvet, og vært iskalde områder i huset. Men så langt kan Ellen fint leve med dette. Det var aldri noen gjester når disse tingene skjedde. 

Odin og bestefar

For noen somre siden kom det en eldre mann til Frøyas hus, som hadde vært på Røros som barn. Han fortalte Ellen om barnebarnet Odin på 6 år, og deres tette vennskap, og felles interesse for bl.a. historie.

En sommer kunne Odin velge tur til Badeland i Telemark, eller en reise til Røros. Odin valgte Røros. Året etter kom Odin og bestefar. Bestefar spurte pent om å få rispe inn, et usjenert sted at Odin hadde vært her.

– Jeg synes dette var så rørende så de fikk skjære inn «Odin 2016» godt tydelig på tømmervegg i portrommet. Odin kommer kanskje hit en gang med sitt barnebarn. Men det får nok ikke jeg oppleve, sier Ellen. Og håper Frøyas hus fortsatt finnes. 

Frøyas hus har nå sin 17. sommer, og Ellen ser frem til nye opplevelser, og ønsker alle velkommen.