Åge Sten Nilsen kommer til Bergstadens Hotel fredag. Han vil fremføre sitt nye repertoar med det beste fra egen karriere, servert med historier fra et levd liv på turné. Dermed skulle det være duket for allsang til slagere fra Queen, Kiss, The Beatles, Deep Purple og Wig Wam. Han vil også fremføre den store koronahiten Shallow, og ønsker seg en duettpartner fra Røros.
I begynnelsen av koronakrisen sang den nybakte Melhustrønderen seg inn i mange nye hjerter i duetten Shallow med Carina Dahl. Hun er ikke med nå, og det er derfor Åge Sten Nilsen ser etter en lokal duettsanger her på Røros.
Like før pandemien stoppet det meste, fylte han Oslo Spektrum med sin selvproduserte hyllest til Queen.
Det var som vokalist og frontfigur i Wig Wam Åge Sten Nilsen ble Norgeskjent. Gruppa tok Norge med storm, etter deltakelse i Melodi Grand Prix. «In my dreams» vant den norske finale, og oppnådde en sterk niendeplass i den internasjonale finalen.
Like før pandemien stoppet det meste, fylte han Oslo Spektrum med sin selvproduserte hyllest til Queen. Da det ble åpnet for inntil 50 mennesker samlet, begynte han med akkustiske intimkonserter i små forsamlinger. Han spilte også konsert hjemme hos folk. Under konserten på Bergstadens hotell fredag er rammen maks 200 tilhørere.
– Det er stor stas å komme ut og treffe folk på konserter igjen. Gleder meg veldig til spilling på Bergstaden for inntil 200 personer fredag. Håper noen melder seg klar til duett, sier Åge Sten Nilsen til Rørosnytt.
Her kan du se duetten Shallow fremført sammen med Carina Dahl (Ekstern lenke).
Kjerkgata er blitt gågate og sommeren er igang på Røros. Butikkeierne i både Kjerkgata og Bergmannsgata har pyntet med blomster utenfor butikken sine. Også i sommer er det satt ut flere store, flotte blomsterkrukker i gatene. En viktig del av verdens vakreste kjøpesenter uten tak har blitt bilfritt.
Kjerkgata kaldes også Litjgata. Kjerkgata er litt smalere enn Bergmannsgata, men navnet Litjgata oppsto fordi gata var kortere. Den gikk i sin tid bare opp til der en gamle kirka lå. Gågata som er innført nå samsvarer bra med Litjgatas opprinnelige lengde.
Gatene i sentrum var gårder på rekke og rad, og handelshistorien startet først i andre halvdel av 1800-tallet. Navnet på gata har flere ganger vært omdiskutert. Kjerka ligger det, og Kjerkgata er en nærliggende navn. Mange mente at gata burde kalles Peder Hiorts gate, siden Bergstadens Ziir var hans byggverk. De nådde ikke fram, og det er ei anna gate som bærer kirkebyggerens navn.
Etter å ha lest anbefalingene fra kommunedirektøren om nedleggelse av oppvekstsenteret i Brekken og skolen på Glåmos, sitter vi igjen med en følelse av fortvilelse. Som unge voksne som drømmer om å kunne flytte hjem etter endt utdanning, er det både vanskelig og vondt at kommunestyret i høst igjen skal ta stilling til om skolene skal bestå. Grendaskolene i Brekken og på Glåmos er hele grunnlaget for at distriktssamfunnene i Røros kommunes skal bestå, og det er vanskelig å skulle akseptere at kommunen kanskje ikke prioriterer å beholde disse samfunnene. For mange av oss føles det ikke som et alternativ å flytte inn til Røros sentrum, men det er heller ikke aktuelt å etablere seg på en plass hvor dine egne barn med sikkerhet må bruke to timer av dagen på reise til og fra skolen.
Man kan ikke drive skole hvor det ikke finnes elever. Det er et reelt problem at elevtallet synker, ikke bare på grendaskolene i Brekken og på Glåmos, men også elevtallet på Røros. Det er derfor merkelig om kommunen satser på å legge ned istedenfor å tilrettelegge for tilflytting. Dette handler ikke kun om et synkende elevtall, men også hvordan kommunen har håndtert dette. Selv om bygdene også må hjelpe til og dra lasset, virker det ikke som om kommunen har gjort en reell innsats i å motvirke denne trenden. Tilflytting til grendene kan i stor grad påvirkes av valgt strategi og politiske vedtak, og vi håper Røros kommune kan gi grendene den forutsigbarheten som kreves for å få folk til å flytte hit.
Uansett hvor stor tro man har på samholdet og stå-på-viljen til oss på bygda, så er det naivt og urealistisk å se for seg at bygdene kommer til å bestå hvis skolene legges ned. Det virker som Røros kommune i stor grad de siste tiårene har unnlatt å prioritere Brekken og Glåmos. Ikke bare når det gjelder økonomi, men i saker som å regulere tomter, overholde boplikten, legge til rette for næringsliv og den overhengende «trusselen» om nedleggelse av skoler. Det legges ikke til rette eller oppmuntrer til tilflytting ved å legge ned skolene.
Vi opplevde å miste ungdomsskolen i den perioden hvor vi selv gikk på eller skulle begynne på ungdomsskolen. Som tenåring er for mange denne overgangen grei. Selv med lange dager, var det spennende å komme inn i et større miljø og å få møte nye medelever. Likevel setter vi enormt stor pris på de årene vi hadde i Brekken. Det var ei lærerik og givende tid med tverrfaglige prosjekter og lærere som ga oss et godt utgangspunkt for utdanningen videre. Et lite skolemiljø hvor man omgås elever i ulike aldre, hvor man kan ha prosjekter på kryss av klassetrinn og hvor man ikke forsvinner i mengden, har mange fordeler. I små bygdesamfunn opplever man et fellesskap på tvers av alle aldre, og man opplever mestring ved å kunne bidra som fotballtrener, speiderleder eller skitrener i ung alder.
Vi håper at Røros kommune velger å opprettholde et attraktivt tilbud for alle oss som ønsker å flytte hjem til bygda vår. Som en liten fjellkommune, bør Røros ha alt å tjene på å ikke fremskynde sentraliseringa. Vi ønsker å flytte hjem til en kommune som satser på distriktene og som ønsker å opprettholde det tilbudet grendene rundt Aursunden byr på. En kommune som oppmuntrer og heier på tilflytting.
Folkemøtet i Brekken ga oss troen på at vi kan få til et godt samarbeid mellom kommunen og bygdene. Dette er et problem som krever innsats fra alle parter, og vi har troen på at folket i Brekken ønsker å gjøre sin del!
Hilsen to som drømmer om å få flytte hjem, og som håper av hele sitt hjerte at de får muligheten til det.
Et Pegasus helikopter og avansert peileutstyr står klar til aksjon ved Stikkilen. Norges Geologiske Undersøkelser er klar til å sette i gang en grundig kartlegging av de geologiske forholdene i et stort område i Røros. Med hjelp at helikopter og geologisk forskningsutstyr vil hele det utvalgte området bli kartlagt grundig. Aksjonen er beregnet å holde på i sju til 10 dager.
Georgios Tassis ved NGU intervjuet av Tore Østby.
Forsker ved NGU Georgios Tassis og helikopterpilot Kim Edward Aateigen Sydhagen. Foto: Tore Østby
Fredag 19. juni klippes snora til Røros første lesekiosk, som 1 av 5 i Trøndelag og 1 av 100 i landet. Det vil bli en liten tale fra lesekioskens fadder, som er Røros bibliotek.
Lesekioskene er et landsdekkende formidlingsprosjekt, satt i gang av Foreningen !les, og Sparebankstiftelsen DNB. Prosjektet går ut på at de gamle røde nasjonalskattene, altså telefonkioskene, fylles med andre nasjonalskatter, altså bøker.
I kiosken kan du bytte bøker, finne nye eller bare legge igjen en annen bok til en ny leser. Målet er å gjøre litteratur og gode leseropplevelser tilgjengelig for det norske folk.
-Velkommen til åpning, bokbytting og nye leseropplevelser. Gi en bok – ta en bok, sier biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten.
Arrangementet gjennomføres i henhold til smittevernsregler. Arrangøren ønsker at man holder god avstand. Det vil bli satt ut antibac i kiosken.
Møtestedet i Kirkegata oppgraderes og en ny platting vil være på plass i løpet av uka.
Leder for Røros Handelstands forening Rikke Lolk Norvik, som koordinerer prosessen, sier at den gamle plattingen var slitt.
– Den gamle plattingen var jo litt nedslitt, den var forsynt syns jeg. Plattingen er en viktig del av sentrum, den er jo det vi kaller sentrumsmøteplassen. Er det sol så møtes man på plattingen. Så det er flott at vi kan få en ny på plass før sommeren, sier hun.
Revet platting. Foto: Tove Østby
Spleiselag
Det er mange som har vært med på spleiselaget for å få til en ny platting i Kirkegata sier hun.
– Det er mange som har vært med på dette spleiselaget. Sparebank 1, Rørosbanken, Trygstad, de bruker jo plattingen mye til gjestene sine, Handelsstanden på Røros, Bergstadens Vel og Kjell Magnus Krogh, sier hun.
Kosberg bygg står for byggingen, og Bjørn Kosberg regner med å bli ferdig i løpet av noen dager.
– Vi kommer nok langt med plattingen i løpet av morgendagen, sier han.
Rikke kan bekrefte at det blir en markering når plattingen er ferdig og den åpnes for publikum. Hvilken form dette vil få er ennå ikke bestemt.
Røros Gym og Aktiviteten treningssenter åpnet i dag dørene sine igjen for medlemmene. På grunn av koronatiltakene har begge sentrene vært stengt i tre måneder.
– Vi åpnet i dag fordi det ble sagt av FHI at vi kunne åpne den 15. juni så lenge smitteverntiltakene ble ivaretatt, og da var vi raske med å åpne treningssenteret. Vi er veldig glad for at folk kan komme å trene igjen, sier Elin Brandsfjell fra Røros Gym.
Treningssenterne på Røros har vært stengt i tre måneder på grunn av koronatiltakene, alt for lenge syns Brandsfjell.
– Vi har vært stengt i tre måneder og det har vært alt for lenge syns jeg. Økonomisk sett har vi greid oss, medlemmene har vært veldig lojale og fortsatt å betale treningsavgiften i perioden, og det er jo det som har berget oss, sier hun.
Smitteverntiltakene vil være mye av det folk har vært vant til ellers i denne perioden og antibac vil være sentralt sier Brandsfjell.
– Antibac vil være din beste venn her inne på senteret, vi har hengt opp dispensere før du kommer inn, slik at du spriter før du kommer inn og før du går, så er det plassert spray over alt slik at du desinfiserer apparatene når du er ferdig. Ellers så handler det om å holde avstand, nyse i albuen og holde deg hjemme hvis du er syk, sier hun.
Jan Eriksen var første mann til å ta i bruk senteret igjen etter åpningen, og Aina Sandnes Røste er glad for å kunne ta imot medlemmene til innendørs trening fra i dag. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Aina Sandnes Røste fra Aktiviteten sier at de har opprettholdt kontakten med medlemmene gjennom perioden den var stengt.
– Det har vært spesielt, klart det er unntakstilfelle for alle sammen, det blir en helt annen hverdag, men det vi har brukt tiden på er jo å forberede oss på en åpning, vi har også brukt mye tid på sosiale medier, det har vært viktig for oss å fortsatt ha en kontakt med medlemmene våre. Vi har hatt treningsøkter der, eller lagt ut treningstips, så åpnet det seg en mulighet for å ha gruppetimer utendørs så det har vi gjort siden mai. Det er klart at været som var i starten av mai så ble det snø og regn og diverse men det har vært veldig populært, sier hun.
Tiltak
– Nå er det litt andre regler å forholde seg til og spesielt det med avstand, og det å desinfisere apparat og hender. Spesielt på kondisjonsapparatene, der er det pålagt at det skal være to meter mellom, på høyintensitetstrening er det et krav. Noen apparat er stengt av for å kunne opprettholde denne avstanden.I tillegg har vi investert i flere dispensere til hender og apparatene. Så vil det være litt begrenset kapasitet på gruppetimene, der er vi nødt til å redusere for å opprettholde denne avstanden, sier hun.
Aina Sandnes Røste sier at folk har gitt uttrykk for at de har savnet muligheten for å komme å trene og at de er veldig glad for at de endelig kan åpne treningssenteret igjen.
– Folk har absolutt savnet å trene, det har tikket inn meldinger både til meg og Henning på akkurat det der at vi har vært savnet. En ting er jo den fysiske aktiviteten og treningen som folk gjør, men det er mye det sosiale også. Det har vært et stort savn, vi merket jo det når vi begynte med gruppetimene at det var godt for folk. Så vi er veldig glad for at vi kunne åpne i dag, sier hun.
Det er ikke så lenge siden snøen forsvant, men det er nå økende fare for skogbrann. Tørre varme dager har gjort at både vegetasjon og skogbunn har tørket opp. Det gjør at det nå er viktig å være svært forsiktig med varme i skogen.
På svensk side av Riksgrensen har det allerede vært mange skog og lyngbranner. I 2018 deltok brannmannskaper på Røros i slukking i nabolandet.
En fersk undersøkelse bekrefter at dette blir den store norgesferie-sommeren og at folk velger bilen for å komme seg rundt. – Nordmenn fortjener en trygg og inspirerende sommerferie etter en vår med koronarestriksjoner og bekymringer. Det ønsker vi å bidra til, sier generalsekretær Dag Terje Solvang i DNT og administrerende direktør Stig Skjøstad i NAF.
NAF og DNT samarbeider for trygge og inspirerende feriereiser i Norge i sommer. NAF-sjef Stig Skjøstad (t.v) og generalsekretær i DNT Dag Terje Solvang
To av landets største medlemsorganisasjoner, NAF (Norges Automobil-Forbund) og DNT (Den Norske Turistforening), går i sommer sammen for å hjelpe alle som ønsker å oppleve Norge, både langs vei og sti.
I en fersk landsrepresentativ undersøkelse Norstat har gjennomført for NAF og DNT svarer 94 prosent at de i hovedsak skal tilbringe sommerferien i Norge. Og det er bilen som får oss ut på tur: 72 prosent skal reise med bil, og i tillegg kommer fem prosent til å reise med bobil og campingvogn.
Mange skjulte perler Nesten halvparten oppgir at trengsel og slitasje på de mest kjente turiststedene kan bli en utfordring i sommer. DNT og NAF er ikke bekymret for at det blir et problem, men ser at det er en fordel hvis vi fordeler oss utover landet når vi skal være turister i eget land.
– Norge er full av skjulte perler. Fraværet av utenlandske turister gjør at plass ikke blir et problem. Men det er bra hvis vi sprer oss utover og flere områder får norgesturister på besøk i sommer, både for naturens bærekraft og for den økonomiske bærekraften i lokalsamfunnene, sier Solvang i DNT.
NAF og DNT har gått sammen om en rekke felles anbefalte turforslag i hele landet, til inspirasjon og nytte for alle som skal ut norgesferie.
– Omveier er ofte snarveier til gode opplevelser sier vi i NAF, i hvert fall når det gjelder ferieturene. Når veien er målet har vi tid til å stoppe opp og søke nye opplevelser og inntrykk, sier Skjøstad i NAF.
Bekymret for klimautslipp NAF og DNTs turforslag inneholder nyttig informasjon om hvor du får ladet elbilen på ferien. En av fire er bekymret for økt klimautslipp fra biltransport denne sommeren. 15 prosent mener mangel på ladestasjoner kan bli en utfordring.
– Vi ønsker å bidra til at folk kan reise bærekraftig, selv om færre på grunn av koronautbruddet velger kollektivtransport denne sommeren. Derfor er det svært positivt at vi gjennom samarbeidet med NAF får vist frem mange elbilvennlige turforslag i hele landet, fremhever Solvang i DNT.
Også Skjøstad i NAF er glad for at de kan bidra til å gjøre bilferier med elbil lettere. – Det er en utfordring med for få ladestasjoner mange steder i landet. Derfor vil vi, i samarbeid med fem lokale kraftselskaper i nord og sykkelrittet Artic Race of Norway, utplassere tre mobile ladestasjoner på populære turdestinasjoner i Nord-Norge, sier Skjøstad.
Første januar 2020 ble det forbudt å fyre med fossil olje eller parafin i boliger og næringsbygg i Norge. Nå har Røros kommune gitt Avinor forlenget unntak fra forbudet mot fyring med mineralolje til oppvarming av bygg frem til 01.10.2021.
Det er økonomiske årsaker til at Avinor ønsker å skyve gjennomføring for etablering av nytt oppvarmingssystem frem til 2021. Avinor har derfor søkt om forlenget unntak fra forskriften. Røros kommune kan gi unntak når det foreligger særlige grunner til det.
Allerede i 2012 varslet Stortinget at fossil oljefyring ville bli forbudt. Vedtaket om forbud ble gjort sommeren 2018, og iverksatt fra 1. januar 2020. Slik fikk huseierne 18 måneder på seg til etablere annen oppvarming.
Røros kommune kan når, det foreligger særlige grunner, gi unntak fra forbudet etter §12 i forskrift om forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger. Vedtaket om forlenget unntak er gjort administrativt.
