Dag: 21. mai 2020

+ Det blir utespel på Sextus

av

Det blir Falkberget-forestilling på Sextus i sommer, med litt færre tilskuere enn vanlig. Kunstnerisk leder, regissør og skuespiller Lasse Kolsrud setter opp forestillingen «Lille Gölins saga».

Forestillingene under «Christianus Sextus – En vandring inn i Johan Falkbergets rike» har blitt en fast høsttradisjon, med mye folk ved Røros kobberverks gamle ruiner. I årets oppsetning er det satt en maksgrense på 200 i det naturlige amfiet.
– Vi håper publikum ser at vi er en oase i en ørken av avlyste kulturarrangementer, forteller kunstnerisk leder, regissør og skuespiller Lasse Kolsrud.

For å ha kontroll på antall tilskuere, selges billetter denne gangen bare på forhånd, og ikke på stedet. Bilettsalget vil bli åpnet om kort tid.

Tittelrollen i årets oppsetning er det ni år gamle Nora Rian som skal ha. Forestillingen skildrer den voksne Gölin sin gjenopplevelse flukten fra Refsund i Jämtland Den ni år gamle jenta rømte sammen med sin gamle bestefar, den svenske dragon Tol Olofsson, og krøplingen Brodde. Trekløveret drar fra et hardt, utarmet Sverige preget av vedvarende krig, sult og armod, for å søke lykken på den andre siden av kjølen.

– Denne rørende historien var vi innom for fire år siden i forestillingen «Over kjölen», men historien er så sterk at vi ønsker å gjenfortelle den i år, denne gangen sett fra barnets, lille
Gölins, synsvinkel, sier Lasse Kolsrud.

Vend i tide

av

Kommentar til høringsuttalelse angående skolenedleggelser i Glåmos og Brekken

Glåmos Idrettslag ser med forferdelse at skola i bygda er anbefalt lagt ned. Den kommende generasjon er foreslått flytta til videre skolegang på Røros omtrent helt uten videre. Selve livsnerven i et lite og sårbart grendesamfunn skal forflyttes vekk fra sitt kjente og trygge nærmiljø, og dette kan ikke vi som idrettslag sitte rolig og se på.

Det er en kjent sak at befolkning og foreningsliv er tett knyttet sammen med hverandre. Tar vi bort det ene blir det heller ikke mye igjen av det andre. Hele familier er involvert, hele lokalsamfunnet forøvrig, ikke bare for å knyte fotballsko, smøre ski eller frakte de håpefulle hit og dit. Skiløyper til serierenn skal prepareres, ungene må ha trenere innen de ulike grenene, fotballbanen må klippes og holdes ved like, og vi våger samtidig påstanden om at vi har distriktets fineste naturgressbane, bare så det er sagt. Saft skal blandes, vafler stekes og kaker bakes, alpinbakken skal prepareres, premier skal bestilles og alt av papirer og regler og dialoger med de ulike forbund skal etterfølges og være i orden. Vi kunne fortsatt i det uendelige. Å vise til antall dugnadstimer som legges ned ila et år er omtrent umulig og heller ikke det som er viktigst. Et sterkt ønske om å få til noe for bygdas beste teller aller mest! Å kunne tilby et variert og godt tilbud til bygdas barn og unge kommer hakk i hæl. Til en rimelig pris, slik at ikke økonomi skal være et hinder for å føle mestring og samhold i sitt nærmiljø. Det finnes forøvrig nok eksempler på det motsatte.

Glåmos Idrettslag fyller 75 år i oktober og er et aktivt lag med sine 251 medlemmer og mange grupper. Vi tillater oss å nevne alle som en for opplysningens skyld:

  • Fotball
  • Håndball
  • Ski/serierenn
  • Trim og «Stifinnar»- vår egen postløype i skog og fjell
  • El- innebandy for barn og unge med nedsatt funksjonsevne
  • Glåmos Alpina i Kuråsen
  • Aktivitetsklubb for skolebarna

Det er ikke til å stikke under en stol at barna på Glåmos og grendene rundt er den største brukergruppen av disse tilbudene. Og slik vil vi at det fortsatt skal være! En skolenedleggelse vil i ytterste konsekvens være kroken på døra for mange av våre tilbud, og i verste fall en sterk forringelse av hele vår aktivitet og eksistens og en sakte død for mye av det dugnadsbaserte foreningslivet i hele bygda. Vi viser mer enn gjerne til et eksempel på det, basert på klare fakta, da fotballgruppa hadde aldersbestemte lag i ungdomsskolealder før ungdomstrinnet ble flytta til Røros år 2000. Da hadde vi fulle lag og flere reserver. Ungdommen var fortvilet og lei seg over å forlate Glåmos og med det ikke kunne stille lag i Glåmostrøya, men de ønsket naturlig nok å fortsette i idretten sammen med vennene sine. Noe vi forstår fullt og helt, og det er slett ikke ungdommens feil! Dette viser svært godt hva slike sentraliseringstiltak fører til, og det er vi sterkt imot! 

Vi mener anbefalingen fra kommunedirektør og kommunalsjef er gjort uten å se hele bildet, og at de har trådt veldig feil. En skolenedleggelse vil aldri være en berikelse for noen på noe slags vis. Å mene det motsatte er selvfølgelig lov, men det er da basert på feil antagelser og grunnlag og det får den enkelte selv stå for.

Vår bønn til Røros Kommune er derfor Fjellvettregel nr 8:

«VEND I TIDE- DET ER INGEN SKAM Å SNU!»

Med hilsen 

Styret i Glåmos Idrettslag

Hilde Silderen

Gunhild Kverneng

Anne Grete Viken

+ Kom&hent oss.no

av

De siste dagene har krysset ved Kokhaugen vært prydet av en lang rekke søppelsekker. Plakaten som er satt opp ved sekkene forteller historien om hvorfor det er slik, på flere forskjellige språk.

Sekkene skal ha blitt satt ut for henting på mandag, men ikke blitt tatt med på søppelrunden som skal ha blitt gjennomført da. Nå håper plakatforfatteren at jungeltelegrafen skal nå fram til de ansvarlige, slik at sekkene blir plukket opp.

Det presiseres at dette er et håp, da dette er ei bygd fri for bygdesladder og den slags fanteri.

Plakaten forteller sekkenes historie på flere språk. Foto: Tore Østby

Nettverk klimatilpasning Trøndelag

av

Pressemelding fra Fylkesmannen

Nettverk klimatilpasning Trøndelag ble etablert 2. mars i 2017 for å bistå i arbeidet med å gjøre Trøndelag klimarobust. Fylkesmannen i Trøndelag, Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune står som eiere av prosjektet. Nettverket er organisert som et prosjekt med varighet fram til 2025. I tillegg til eierne er 13 partnere invitert inn i prosjektet. Disse er fra stat, regionale myndigheter, forskningsmiljø og næringslivet.

Nettverk klimatilpasning Trøndelag ble etablert 02.03.17, på en samling for aktuelle partnere. Nettverkets hovedmål er «Et klimarobust Trøndelag innen 2030«.

Initiativtakerne til prosjekt Nettverk klimatilpasning Trøndelag er Fylkesmannen i Trøndelag, Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune.

Nettverk klimatilpasning Trøndelag skal konsentrere seg om å arbeide med klimatilpasning. Klimatilpasning innebærer å forstå konsekvensene av at klimaet endrer seg og iverksette tiltak for å på den ene siden å hindre eller redusere skade, og på den andre siden utnytte mulighetene som endringene kan innebære.

Det er utarbeidet en Prosjektplan for Nettverk klimatilpasning Trøndelag. Den inneholder en beskrivelse av bakgrunnen for Nettverk klimatilpasning Trøndelag, hvorfor nettverket er etablert og hva som er mål og hovedfokus. Prosjektplanen er tilgjengelig til høyre.

Målgruppen for Nettverk klimatilpasning Trøndelag er alle kommunene i Trøndelag. 

Besøksrunden

I perioden november 2017 til juni 2018 ble det gjennomført en besøksrunde. På 10 samlinger deltok i alt 119 fagfolk fra kommunene. I møtene ble det gitt status for hva klimaendringene innebærer og kommunene orienterte om status for arbeidet med klimatilpasning i egen kommune. Nettverk klimatilpasning Trøndelag ble presentert og det framkom mange forslag til oppfølgingstema, eller tema der kommunene ønsket faglig påfyll i sitt arbeid med klimatilpasning.

Rapport fra besøksrunden er tilgjengelig til høyre.

Regionale fagsamlinger

Havstigning og kommunal infrastruktur

I perioden februar – april 2019 ble det gjennomført 4 regionale samlinger for alle kystkommuner i Trøndelag fylke med tema havstigning og kommunal infrastruktur:

Samlingene ble gjennomført i samarbeid med NVE, Kartverket, Bjerknessenteret og DSB.

Kartlegging av klimasårbarhet i et endra klima

Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer var et av de prioriterte temaene kommunene ønsket samlinger på.

Hensikten med samlingene var følgende:

  • Å gi kommunene enkle verktøy for arbeidet med klimatilpasning 
  • Å gi kommunene tilpasset informasjon om spesielle tema innen arbeidet med klimatilpasning. 
  • Å få innspill fra kommunene om kunnskapsbehov etc. som nettverkspartnerne  kan følge opp.
  • Å skape arena for dialog og samarbeid mellom kommuner, også nabokommuner.

Det ble gjennomført i alt 7 regionale samlinger vår/høst 2019 (trinn 1).

Fordi en analyse av klimasårbarhet og verktøy for oppfølging er sentrale tema for det øvrige arbeidet med klimatilpasning, ble det planlagt Trinn 2 samlinger med alle regionale gruppene vår/sommer 2020. Kommunene fikk «hjemmelekse» til trinn 2 samlingene med å fortsette arbeidet med sårbarhetsanalysen, etablering av styringssystem og organisering av arbeidet internt. 

Andre temasamlinger

Nettverkets arbeidsgruppa, med innspill fra kommunene og partnergruppa, jobber fortløpende med planlegging av nye temasamlinger. I løpet av 2020/2021 planlegges følgende nye temasamlinger:

  • Trinn 3, kartlegging av klimasårbarhet i et endra klima (mål, strategi, handlingsplan)
  • Klima og bygg
  • Overvannshåndtering i små nedbørfelt

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.